Dalsengen under Spetalen: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Dalsengen under Spetalen (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 12:10

2 472 byte lagt til , 13. apr. 2023

ingen redigeringsforklaring

Per Tore Broen (Per tore)

Skribenter

20 204

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Infoboks gard
-| navn = Dalsengen under Spetalen
+| navn = Dalsengen
-| altnavn = Gudbrandssten
+| altnavn = Dala, Dalen, Hansbråten
-| førstnevnt = 1827
+| førstnevnt =
 | sokn = Vinger
-| kommune = Kongsvinger kommune
+| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
-| fylke = Innlandet (Hedmark)
+| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
 | gnr = 37
-| bnr =
+| bnr = Umatrikulert
-| type = Husmannsplass
+| type = Tidligere [[husmannsplass]]
+|bilde = Dalsengen under Spetalen Kongsvinger 2020.jpg
+|bildetekst = Denne hytta fra rundt 1970 står trolig på tuftene til det gamle våningshuset på Dalsengen. {{Byline|Per Tore Broen|1962}}
 }}
-[[Fil:Dalsengen under Spetalen, Kongsvinger.jpg|miniatyr|352x352px|Dalsengen. Omkring 1970 ble det satt opp ei hytte på det gamle tunet.{{Byline|Per Tore Broen|2020}}  |alt=]]
-Johannes Olsen fikk kontrakt på husmannplassen '''[[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] i 1827.
-Plassen het opprinnelig '''Gudbrandssten'''. '''Jakob Jonsen''' og '''Berte Jørgensdatter''' var de første vi vet om her. Sønnen
+{{thumb|Marikollen Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser to plasser ved Dalsengen. Den østligste er Dalsengen og vest for denne, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]]. Spetals-plassene [[Monsrud (Kongsvinger gnr. 37/5)|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen|Heia]] ses i nord og  [[Åbråten (Kongsvinger gnr. 37/54)|Aabraaten]] og [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)|Tangen]] i vest. [[Bæreia]] skimtes i sørøst. [[Statens kartverk]] (1887).}}
-Johannes født 1790 ble gift til Sidselrudstuen.
+'''Dalsengen''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med bnr 28/25 Gudbrandsdalen.
-Bortsett fra Berte og Jakob, er dette den eneste familien vi vet som har vært på Dalsengen:
-'''Johannes Olsen''' (1801 – 1874) gift med 1823 Olea Andersdatter Stenbråten (1797 – 1887)  Barn:
+Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrands''sten'', men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen [[Gudbrandsdalen (Kongsvinger gnr. 38/25)|Gudbrandsdalen]]. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.
-# Ole Johannessen (1823 – 1901)
-# Inger Marie Johannesdatter født 1828 gift med 1855 Johannes Olsen Blom, Kongsvinger født 1821
-# Arne Jonannessen født 1831 gift med 1854 Karen Eriksdatter Kurud 1932 (Til Kurud)
-# Amund Johannessen (1833 – 1910) gift med 1858 Karen Jensdatter Kjensmo på Skyrud 1831 (Til [[Kollien under Stømner|Marikollien]])
-# Olea Johannesdatter født 1835 gift med 1866 Kristian Gulbrandsen, sundmann ved Nor født 1833
-# Hans Johannessen født 1838
-# Maren Johannesdatter (1842 – 1905)
-Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter hadde kona  Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som var brukere  både i 1891 og 1900, Ole som husmann og skredder, mens Marens arbeidsoppgave besto i ''"husgjerning".''
-Det var bosetting på Dalsengen til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen født 1942  kan huske at barn herfra passerte [[Kollien under Stømner|Kollien]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt.
+Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra [[Steinbråten under Lier|Steinbråten]] på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.
+I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Marikollien]]. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.
+Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to [[Innerst|innerster]], dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som [[Husmannsvesen#Husmenn%20med%20og%20uten%20jord|husmann med jord]] og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til [[Tangen (Kongsvinger gnr. 38/4)|Tangen under Skyrud]]. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.
+Anton Andersen (1881 – 1958) fra [[Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5)|Råliberget]] ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (1904 – 1979) fra Josefberget (Bergsetra). De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollia (Kongsvinger gnr. 33/20)|Kollia]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.
 == Kilder og litteratur ==
-* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=201}}. s. 198.
+* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.
+* Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
+* Mer om folket på Dalsengen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 198. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=201}}
 * {{Folketelling|pf01038039004780|Johannes Olsen, Gudbrandsdalen|1865|Vinger prestegjeld|}}
 * {{Folketelling|pf01052067003943|Olia Andersdatter, Dalsengen Spetalen|1875|Vinger prestegjeld|}}
 * {{Folketelling|pf01052733000266|Ole Johannes. Dalsengen, Dalsengen af Gulli|1891|Vinger herred|}}
 * {{Folketelling|pf01037058000234|Ole Johannesen, Dalsengen|1900|Vinger herred|}}
+*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329699.55&lat=6674827.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Dalsenga&markerLat=6674827.155690552&markerLon=329699.5529949476&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
 [[Kategori:Husmannsplasser]]
 [[Kategori:Kongsvinger kommune]]
-{{Artikkelkoord|60.1746985|N|11.9299038|Ø}}
+[[Kategori:Vinger]]
+{{Artikkelkoord|60.17470|N|11.92990|Ø}}
+{{bm}}