Dampskip

Dampskip og dampbåter er fartøy drevet av kull- eller vedfyrt dampmaskin. Det første funksjonelle dampskipet i verden ble satt i drift i 1807, og det første norske kom i 1827. I Norge har dampskip betegnelsen D/S eller DS, mens det i engelskspråklige land er vanlig å bruke S/S eller SS.

DS «Skibladner» fra 1856 er det eldste dampskipet som er i drift i Norge.
Foto: Carl Normann (1920).

Dampmotorene ble gradvis erstatta av andre framdriftsmidler i mellomkrigstida, men i noen skipstyper holdt de seg opp i 1950-åra. En del moderne fartøy drives med dampturbin; disse omtales normalt ikke som dampskip, men som turbinskip.

Dampskipshistorie i Norge

Det første dampskipet som la til i ei norsk havn var det amerikanske SS «Savannah», som var innom Arendal i 1819. Dette skjedde tolv år etter at det første dampskipet, SS «Clermont», hadde blitt sjøsatt på Hudson River nær New York i 1807. Disse skipene var bygd i tømmer. I 1821 ble D/S «Aaron Manby» bygd i England som første dampskip i stål.

Det første dampskipet som ble satt i trafikk i Norge var DS «Constitutionen». Det ble bygd i England i 1826, og den norske jomfruturen gikk fra Christiania til Kristiansand 17. april 1827. Det gikk som postskip, men tok også med passasjerer mot en rimelig høy billettpris. Noe senere samme år ble også DS «Prinds Carl» satt i drift som postskip mellom Norge og København. De to skipene korresponderte i Stavern, slik at man fikk ei langt mer effektiv postrute enn tidligere.

DS «Kong Ring» ble sjøsatt like ved Hønefossen den 9. juli 1837, som første norskbygde dampskip. Den skulle gå mellom Hønefoss og Tyrifjorden, men viste seg raskt å være for svak for dette; strømmen i Begnaelva var for kraftig. Det ble derfor nokså raskt satt inn et større fartøy på ruta.

I 1840 fikk den norske marinen sitt første dampskip, DS «Nordcap». I likhet med de to postskipene fra 1827 var også dette en hjuldamper, der dampmaskinen drev skovlhjul på sida av skipet. Propelldrevne dampskip hadde blitt produsert siden 1836, og dette var en langt mer effektiv løsning som etter hvert også kom til Norge.

Et av de siste dampskipene som ble bygd i Norge var DS «Southern Actor» fra 1950. Dampmaskiner var langt mer stillegående enn alternativene, og hvalfangerne foretrakk dem derfor såpass lenge. I andre deler av flåten gikk overgangen til motorskip raskere; i 1950 var Norge det eneste land blant de fem største sjøfartsnasjonene som hadde større motorskipsflåte enn dampskipsflåte etter tonnasje.

Mange dampskip ble bygd om med nyere motortyper, men det er også en del som er bevart i sin opprinnelige tilstand, eller som har blitt restaurert. Det mest kjente er nok DS «Skibladner» som ble sjøsatt i 1856, og som går som turistbåt på Mjøsa. På Haldenkanalen er det flere restaurerte dampskip som er i drift: DS «Engebret Soot», DS «Ara», DS «Hans» og DS «Turisten». Det finens også noen spesialfartøy som er sjødyktige fortsatt, som slepebåten DS «Styrbjørn». På Byglandsfjorden finner man DS «Bjoren», som er det eneste vedfyrte dampskipet som er i drift; alle de andre er kullfyrte fartøy.

Galleri

Litteratur og kilder