De gående Mustad-arbeiderne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[De gående Mustad-arbeiderne]]''' var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt [[Gjøvik]]. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen]] til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa».</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[De gående Mustad-arbeiderne]]''' var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt [[Gjøvik]]. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved [[O. Mustad & Søn]]s fabrikk på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]] til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa».</onlyinclude>


[[Knut Øivind Topp]] vokste opp i bydelen [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]], midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil (Årbok for Gjøvik 1997, s. 90).:
 
 
[[Villy Svenneby]] (f. 1917) vokste opp i bydelen [[Briskebyen (Gjøvik)|Briskebyen]], midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Dette har han fortalt fra barndomsåra på 1920-tallet (Årbok for Gjøvik 1992, s. 24):
<blockquote>
Mellom ett og to da var det folksomt for da kom arbeidera frå Mustad'n. Like over klokka ett stime dom hemmat tel mædda'n, og litt før to kom dom i full fart oppattover. Tanta mi, hu Hanna Kristoffersen, enka ætter’n Selmer – bror hass far, hu arbede på Mustad’n. Hu var mor hass Arne, ’n Fritz og a Lolla, og dom bodde i Wildaasgården. Det var så morro mæ a tante Hanna, for hu paste støtt på å vinke åt mei. Den såmmå folkeflokken kom att når klokka var litt over fem.
</blockquote>
 
Også [[Knut Øivind Topp]] vokste opp i Briskebyen, men et par tiår seinere. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil (Årbok for Gjøvik 1997, s. 90):
<blockquote>
<blockquote>
En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på [[Topp Auto]] monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse.
En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på [[Topp Auto]] monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse.
</blockquote>
</blockquote>


I ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 11. januar 1958 ble de beskrevet slik:  
I ''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 11. januar 1958 ble "Mustad-strømmen" beskrevet slik:  
<blockquote>
<blockquote>
Forvilte trafikkforhold ved Mustad-fabrikken. Håpløst å kjøre bil mellom Hunndalen og Gjøvik når arbeidet på fabrikken slutter. - Skriv litt om trafikken utenfor Mustadfabrikken, sier en fortvilet sjåfør som besøker Oppland Arbeiderblads redaksjon. - Når arbeidet på fabrikken slutter om kvelden, er det særlig ille. Folk går på begge sider av veien og midt i veien med sparker og andre fremkomstmidler, og det er praktisk talt umulig å komme fram med bil. Farlig er det også. Jeg kom i går ettermiddag med sykebil akkurat i den verste trafikken og var mildest talt både forferdet og fortvilet. Og det er omtrent like ille helt fra Hunndalen til Gjøvik. Er det ikke mulig for politiet eller lensmannen i Vardal å kikke nærmere på dette. Forsøk å få folk til å holde seg på en side av veien, og forsøk å få folk til å være litt mer forsiktig når de går på busser og biler utenfor fabrikken, sier vår hjemmelsmann til slutt.</blockquote>
Forvilte trafikkforhold ved Mustad-fabrikken. Håpløst å kjøre bil mellom Hunndalen og Gjøvik når arbeidet på fabrikken slutter. - Skriv litt om trafikken utenfor Mustadfabrikken, sier en fortvilet sjåfør som besøker Oppland Arbeiderblads redaksjon. - Når arbeidet på fabrikken slutter om kvelden, er det særlig ille. Folk går på begge sider av veien og midt i veien med sparker og andre fremkomstmidler, og det er praktisk talt umulig å komme fram med bil. Farlig er det også. Jeg kom i går ettermiddag med sykebil akkurat i den verste trafikken og var mildest talt både forferdet og fortvilet. Og det er omtrent like ille helt fra Hunndalen til Gjøvik. Er det ikke mulig for politiet eller lensmannen i Vardal å kikke nærmere på dette. Forsøk å få folk til å holde seg på en side av veien, og forsøk å få folk til å være litt mer forsiktig når de går på busser og biler utenfor fabrikken, sier vår hjemmelsmann til slutt.</blockquote>
Linje 15: Linje 22:
{{f1}}
{{f1}}


[[Kategori:Samferdsel]]
 
[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 22. jul. 2020 kl. 16:36

De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved O. Mustad & Søns fabrikk på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift med flere hundre personer på lønningslista fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Det er flere skriftlige kilder, både avisoppslag og minner, som dokumenterer denne «folkevandringa».


Villy Svenneby (f. 1917) vokste opp i bydelen Briskebyen, midt mellom Mustad-fabrikken og Gjøvik sentrum. Dette har han fortalt fra barndomsåra på 1920-tallet (Årbok for Gjøvik 1992, s. 24):

Mellom ett og to da var det folksomt for da kom arbeidera frå Mustad'n. Like over klokka ett stime dom hemmat tel mædda'n, og litt før to kom dom i full fart oppattover. Tanta mi, hu Hanna Kristoffersen, enka ætter’n Selmer – bror hass far, hu arbede på Mustad’n. Hu var mor hass Arne, ’n Fritz og a Lolla, og dom bodde i Wildaasgården. Det var så morro mæ a tante Hanna, for hu paste støtt på å vinke åt mei. Den såmmå folkeflokken kom att når klokka var litt over fem.

Også Knut Øivind Topp vokste opp i Briskebyen, men et par tiår seinere. Som smågutt på 1940-tallet kjørte han og kameratene tråkkebil (Årbok for Gjøvik 1997, s. 90):

En tråbil, eller tråkkebil, som vi sa, hadde jeg fått før krigen. Den hadde vi mye moro med så lenge vi var små nok til å komme nedi. Gutta på verkstedet på Topp Auto monterte på tute. Vi lurte oss innpå folk og klemte på tuta. Spesielt var dette lett når arbeiderne på Mustad kom gående i hundrevis og var spredd over hele gatebredden. Tutingen forårsaket nesten uten unntagelse at folk skvatt og løp tilside i full panikk. Vi fikk aldri kjeft for dette, for når vår lille tråkkebil ble oppdaget, kom latteren frem, kanskje som resultat av stor lettelse.

I Oppland Arbeiderblad, 11. januar 1958 ble "Mustad-strømmen" beskrevet slik:

Forvilte trafikkforhold ved Mustad-fabrikken. Håpløst å kjøre bil mellom Hunndalen og Gjøvik når arbeidet på fabrikken slutter. - Skriv litt om trafikken utenfor Mustadfabrikken, sier en fortvilet sjåfør som besøker Oppland Arbeiderblads redaksjon. - Når arbeidet på fabrikken slutter om kvelden, er det særlig ille. Folk går på begge sider av veien og midt i veien med sparker og andre fremkomstmidler, og det er praktisk talt umulig å komme fram med bil. Farlig er det også. Jeg kom i går ettermiddag med sykebil akkurat i den verste trafikken og var mildest talt både forferdet og fortvilet. Og det er omtrent like ille helt fra Hunndalen til Gjøvik. Er det ikke mulig for politiet eller lensmannen i Vardal å kikke nærmere på dette. Forsøk å få folk til å holde seg på en side av veien, og forsøk å få folk til å være litt mer forsiktig når de går på busser og biler utenfor fabrikken, sier vår hjemmelsmann til slutt.

De Mustad-arbeiderne som bodde nord for Brusveen, gikk oftest beinste gjennom Hovde. Siri Simonsen minnes dette fra barndommen rundt 1960, da hun og venninnene hadde sitt fristed i Hovdeskogen (Årbok for Gjøvik 1998, s. 24):

Gjennom skogen gikk Mustads arbeidere på fine stier snarveien til og fra arbeidet på Brusveen.