Demninger i Sagelva: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Oppdemming var en viktig forutsetning for at elvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.
Oppdemming var en viktig forutsetning for at elvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to.


Her er en oversikt over de 7 demningene som med sikkerhet var lokalisert, regnet fra [[Strømmens Værksted]] til elvas utløp i [[Nitelva]] ved Skjærva:<br />
Her er en oversikt over de 7 demningene som med sikkerhet var lokalisert, satt opp nummerorden fra [[Strømmens Værksted]] til elvas utløp i [[Nitelva]] ved Skjærva:<br />
[[Bilde:Trevarndemningen vinter.jpg|thumb|Trevarndemningen i vinterskrud 2005.]]
[[Bilde:Trevarndemningen vinter.jpg|thumb|Trevarndemningen i vinterskrud 2005.]]
'''1. Demning ved [[Strømmens Værksted]] – i dag Bombardier Transportation<br />'''
'''1. Demning ved [[Strømmens Værksted]] – i dag Bombardier Transportation<br />'''
Linje 11: Linje 11:
Navnet var opprinnelig Brogaten fordi det var planlagt å føre veien i bru over elva. En midlertidig hengebro for fotgjengere ble oppført, men den ble revet under krigen [[1940]]-[[1945]]. Opprinnelig lå sagene Berg (vest) og Bakken her. Demningen finnes ikke i dag.<br />
Navnet var opprinnelig Brogaten fordi det var planlagt å føre veien i bru over elva. En midlertidig hengebro for fotgjengere ble oppført, men den ble revet under krigen [[1940]]-[[1945]]. Opprinnelig lå sagene Berg (vest) og Bakken her. Demningen finnes ikke i dag.<br />
'''3. Demning ved trevarefabrikken<br /'''>
'''3. Demning ved trevarefabrikken<br /'''>
Denne betjente Bråte mølle og sagene Bråte (vest) og Høibro (øst). Demningen er fortsatt intakt, men noe av toppen er forsvunnet. Inntakskanalen til turbinhuset er heller ikke der i dag.<br />
Denne betjente Bråte mølle og sagene Bråte (vest) og Høibro (øst), fra [[1884]]-[[1929]] [[Strømmen Trævarefabrik]], og fra [[1935]]-[[1990]] Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S. Demningen er fortsatt intakt, men noe av toppen er forsvunnet. Inntakskanalen til turbinhuset er heller ikke der i dag.<br />
<gallery>
<gallery>
Image:Flaenfossen går flomstor.jpg|Flaenfossen går flomstor i november 2009.
Image:Flaenfossen går flomstor.jpg|Flaenfossen går flomstor i november 2009.
Linje 18: Linje 18:
</gallery>
</gallery>
'''4. Demning ved Flaen<br />'''
'''4. Demning ved Flaen<br />'''
Denne betjente sagene Flaen (vest) og Garman. Demningen har et skikkelig lukespill i støpejern, datert 1907. Både spillet og demningen er i bra stand. <br />Denne delen av den nye Sagstien ble anlagt i 2008 og har åpnet opp for et parti av elva som er blant de aller fineste på hele strekningen.<br />
Denne betjente [[Flaen sag]](vest) og Garmann sag, og senere [[Flaen Brug]]. Garmann sag hadde navn etter [[Johan Garmann d.y.]], som i [[1648]] ble eier av [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg.]] Demningen har et skikkelig lukespill i støpejern, datert 1907. Både spillet og demningen er i bra stand. <br />Denne delen av den nye Sagstien ble anlagt i [[2008]] og har åpnet opp for et parti av elva som er blant de aller fineste på hele strekningen.<br />


<gallery>
<gallery>
Linje 26: Linje 26:
</gallery>
</gallery>


[[Bilde:Ryendammen.jpg|thumb|Ryendammen rundt 1910. Mølleområdet til høyre, Nordre Stalsberg på toppen.]]
[[Bilde:Ryendammen.jpg|thumb|Ryendammen rundt 1910. Mølleområdet til høyre, [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg ]] på toppen.]]
'''5. Øvre mølledam<br />'''
'''5. Øvre mølledam<br />'''
Denne dammen ledet vannet inn til Gisledal mølle (øst) og tidligere til Tårnsagene på vestsiden av elva. Demningen brast under en flom i begynnelsen av 1950-årene, mens møllebygningen sto helt til 1972 da den ble revet for å gi plass for utvidelse av Strømsveien. Demningen ble restaurert i forbindelse med byggingen av Strømmensaga i 2009. Fra 1892 til rundt 1910 hadde også Lillestrøm sitt vannuttak fra denne dammen.<br />
Denne dammen ledet vannet inn til [[Gisledal mølle]] (øst) og tidligere til Tårnsagene på vestsiden av elva. Demningen brast under en flom i begynnelsen av 1950-årene, mens møllebygningen sto helt til 1972 da den ble revet for å gi plass for utvidelse av Strømsveien. Demningen ble restaurert i forbindelse med byggingen av Strømmensaga i 2009. Fra 1892 til rundt 1910 hadde også Lillestrøm sitt vannuttak fra denne dammen.<br />
'''6. Nedre mølledam<br />'''
'''6. Nedre mølledam<br />'''
Også denne demningen ble restaurert i 2009 for å levere driftsvann til den nye Strømmensaga. I eldre tid kom vannet fra Gisledal mølle direkte ut i denne dammen, for deretter å brukes videre som driftsvann til Nedre mølle, Nysagene, Holmsen mølle, Kvernhus-saga, Tversaga og Hoppa. Vi antar at også Gautbakken, Ryensaga og Ryenmølla fikk vann herfra, men det er mulig at det kan ha vært en demning mellom nedre mølledam og Ryendammen.<br />
Også denne demningen ble restaurert i 2009 for å levere driftsvann til den nye Strømmensaga. I eldre tid kom vannet fra Gisledal mølle direkte ut i denne dammen, for deretter å brukes videre som driftsvann til Nedre mølle, Nysagene, Holmsen mølle, Kvernhus-saga, Tversaga og Hoppa. Vi antar at også Gautbakken, Ryensaga og Ryenmølla fikk vann herfra, men det er mulig at det kan ha vært en demning mellom nedre mølledam og Ryendammen.<br />
Skribenter
10 736

redigeringer