Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
(Kilder og kategorier) |
({{bm}}) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
Fra [[1965]] ser vi at alle kalott-nasjonene har dannet sine respektive komiteer: I Finland ble den sterkt nasjonalt preget, med deltagelse av riksdagsmenn fra Nord-Finland med partipolitisk tilhørighet. I Sverige fikk den også partipolitisk, men større grad av regional tilknytning. I Russland ble den sentral-dirigert og knyttet til det internasjonale kontor i Murmansk. Men i Norge ble det dannet en komité med langt større «folkelig» tilknytning. | Fra [[1965]] ser vi at alle kalott-nasjonene har dannet sine respektive komiteer: I Finland ble den sterkt nasjonalt preget, med deltagelse av riksdagsmenn fra Nord-Finland med partipolitisk tilhørighet. I Sverige fikk den også partipolitisk, men større grad av regional tilknytning. I Russland ble den sentral-dirigert og knyttet til det internasjonale kontor i [[Murmansk]]. Men i Norge ble det dannet en komité med langt større «folkelig» tilknytning. | ||
De som startet arbeidet med Den Norske Kalottkomiteen var selvsagt oppmerksomme på den personlige risiko de løp ved slik å invitere alle nabofolkene i øst til å samarbeide med det for øye å samtale med hverandre for å nå målsettingen om fredelig sameksistens. Den kalde krigen var som kjent i full blomst, og framveksten av denne verkebyllen – helt fra [[1948]], viser oss at den eskalerer voldsomt. Ser vi med gode briller på [[1960]]-åras Norge, er det mye som kan forklare hvorfor Den norske kalottkomiteen ble nærmest kjemisk fri for sentrale politikere. Den vesentligste årsaken var nok at dersom en norsk politiker ville ha en framtid i politikken, så kunne han ikke ha samvirke på noe plan med russerne. | De som startet arbeidet med Den Norske Kalottkomiteen var selvsagt oppmerksomme på den personlige risiko de løp ved slik å invitere alle nabofolkene i øst til å samarbeide med det for øye å samtale med hverandre for å nå målsettingen om fredelig sameksistens. Den kalde krigen var som kjent i full blomst, og framveksten av denne verkebyllen – helt fra [[1948]], viser oss at den eskalerer voldsomt. Ser vi med gode briller på [[1960]]-åras Norge, er det mye som kan forklare hvorfor Den norske kalottkomiteen ble nærmest kjemisk fri for sentrale politikere. Den vesentligste årsaken var nok at dersom en norsk politiker ville ha en framtid i politikken, så kunne han ikke ha samvirke på noe plan med russerne. | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
== Stevnenes tema == | == Stevnenes tema == | ||
Det første kalottstevnet ble holdt i 1964 i Kemi i Finland. I 1966 var det to stevner; ett i Kalix i Sverige og det andre i Murmansk på Kola-halvøya. Først i [[1968]] fikk Norge sitt første stevne; i [[Tromsø]], det ble så fulgt opp av stevnet i Luleå i Sverige i 1971 før finnene overtok stafettpinnen i [[1974]] og arrangerte det i Rovaniemi. Russland tok igjen ansvaret i Murmansk i [[1977]]. I [[1981]] var det [[Alta]] sin tur, og i [[1984]] var det igjen i Luleå. Tornio i Finland ble stevnebyen i [[1987]]. Murmansk [[1990]], Tromsø [[1993]] og Luleå [[1998]]. Det er verdt å merke seg at 1974-stevnet i Rovaniemi var sterkt preget av politiske innslag i tillegg til de mer kulturelle aspekter. Fra Norge deltok da både seinere ordfører i Tromsø, [[Arne Nordgård]] (Sp) og stortingsmann [[Tor Henriksen]] (SV) [[Finnmark]]. Nordkalotten som atomvåpenfri sone ble sterkt framhevet i stevnets sluttdokument. Fra Murmansk i 1977 sakser vi at der deltok 165 fra Norge hvor komiteen framhever fylkesmann [[Anders Aune]] fra Finnmark og stortingsrepresentant [[Berit Ås]] (SV). Også her var det atomvåpenvanviddet som sto i fokus. Luleå-stevnet i 1984 ble et av de stevner der Povl Simonsen måtte gå ut og korrigere norske medias framstilling av stevnet, hvem som sto som arrangører og hva som ble drøftet. Blant annet hadde avisa Nordlys en omtale av arrangementet som sa at [[Sambandet Norge-Sovjetunionen]] var arrangør og at stevnet også infiltrerte i Luleås 350-årsjubileum – som de facto var en integrert del av arrangementet i regi av Kalottkomiteene, i Luleå representert ved dens svenske grein. I Torneå i 1987 var man kommet inn i et «mildere internasjonalt klima». Blant annet fikk det som følge at [[LO]] deltok som observatører ved LO-sekretær [[Svein Rasmussen]]. Igjen sto trusselen fra kjernevåpnene i fokus – sammen med advarselen om å utvise varsemd ved utnyttelsen av Nordkalottens sårbare natur. De 10. Freds- og miljødager i Murmansk 1990 er blitt stående som en merkestein i samarbeidet. Det ble et gjennombrudd for hele prosjektet. Nå ble også kravet om stans i prøvesprengningene på Novaja Semlja tatt inn i sluttdokumentet. Dette dokumentet ble som alltid tidligere, sendt Regjering og myndigheter i de fire deltakende land, og dertil tatt opp på høyt politisk plan i Norge etter oversendelsen. Fra russisk så vel som norsk hold er dokumentet kategorisert som et viktig incitament for det som skulle bli kjent som [[Barentssamarbeidet]]. ([[Se hele dokumentet her]]). De 12. Freds- og miljødager ble holdt i Luleå i 1998 der temaet var «En verden uten atomtrussel». Siden siste hadde både Pakistan og India gjennomført kjernefysiske prøvesprengninger, som medførte at det ble vedtatt en egen resolusjon mot den ekstra trusselen som dette medførte. Sluttdokumentet tok ellers fatt i at den prosjekterte Nordkalottens fredsskole nå måtte forlate diskusjonsstadiet for å bli virkeliggjort. | Det første kalottstevnet ble holdt i 1964 i Kemi i Finland. I 1966 var det to stevner; ett i Kalix i Sverige og det andre i Murmansk på Kola-halvøya. Først i [[1968]] fikk Norge sitt første stevne; i [[Tromsø]], det ble så fulgt opp av stevnet i Luleå i Sverige i 1971 før finnene overtok stafettpinnen i [[1974]] og arrangerte det i Rovaniemi. Russland tok igjen ansvaret i Murmansk i [[1977]]. I [[1981]] var det [[Alta]] sin tur, og i [[1984]] var det igjen i Luleå. Tornio i Finland ble stevnebyen i [[1987]]. Murmansk [[1990]], Tromsø [[1993]] og Luleå [[1998]]. Det er verdt å merke seg at 1974-stevnet i Rovaniemi var sterkt preget av politiske innslag i tillegg til de mer kulturelle aspekter. Fra Norge deltok da både seinere ordfører i Tromsø, [[Arne Nordgård]] (Sp) og stortingsmann [[Tor Henriksen]] (SV) [[Finnmark]]. Nordkalotten som atomvåpenfri sone ble sterkt framhevet i stevnets sluttdokument. Fra Murmansk i 1977 sakser vi at der deltok 165 fra Norge hvor komiteen framhever fylkesmann [[Anders Aune]] fra Finnmark og stortingsrepresentant [[Berit Ås]] (SV). Også her var det atomvåpenvanviddet som sto i fokus. Luleå-stevnet i 1984 ble et av de stevner der Povl Simonsen måtte gå ut og korrigere norske medias framstilling av stevnet, hvem som sto som arrangører og hva som ble drøftet. Blant annet hadde avisa Nordlys en omtale av arrangementet som sa at [[Sambandet Norge-Sovjetunionen]] var arrangør og at stevnet også infiltrerte i Luleås 350-årsjubileum – som de facto var en integrert del av arrangementet i regi av Kalottkomiteene, i Luleå representert ved dens svenske grein. I Torneå i 1987 var man kommet inn i et «mildere internasjonalt klima». Blant annet fikk det som følge at [[LO]] deltok som observatører ved LO-sekretær [[Svein Rasmussen]]. Igjen sto trusselen fra kjernevåpnene i fokus – sammen med advarselen om å utvise varsemd ved utnyttelsen av Nordkalottens sårbare natur. De 10. Freds- og miljødager i Murmansk 1990 er blitt stående som en merkestein i samarbeidet. Det ble et gjennombrudd for hele prosjektet. Nå ble også kravet om stans i prøvesprengningene på Novaja Semlja tatt inn i sluttdokumentet. Dette dokumentet ble som alltid tidligere, sendt Regjering og myndigheter i de fire deltakende land, og dertil tatt opp på høyt politisk plan i Norge etter oversendelsen. Fra russisk så vel som norsk hold er dokumentet kategorisert som et viktig incitament for det som skulle bli kjent som [[Barentssamarbeidet]]. ([[Kjeldearkiv:Sluttdokument – 10. Freds- og Miljødager i Murmansk|Se hele dokumentet her]]). De 12. Freds- og miljødager ble holdt i Luleå i 1998 der temaet var «En verden uten atomtrussel». Siden siste hadde både Pakistan og India gjennomført kjernefysiske prøvesprengninger, som medførte at det ble vedtatt en egen resolusjon mot den ekstra trusselen som dette medførte. Sluttdokumentet tok ellers fatt i at den prosjekterte Nordkalottens fredsskole nå måtte forlate diskusjonsstadiet for å bli virkeliggjort. | ||
I det følgende skal vi se nærmere på da stevnene ble avviklet i Norge. | I det følgende skal vi se nærmere på da stevnene ble avviklet i Norge. | ||
== Tromsø 1968 == | == Tromsø 1968 == | ||
{{thumb|Eka og Idar Ingebrigtsen.jpg|Eka og Idar Ingebrigtsen, samfunnsengasjerte kunstnere.|[[Mari Karlstad]] / Tromsø Museum.}} | |||
Blant de 15 som sto i spissen og dro i gang kalottstevnet i Tromsø i 1968, finner vi at en tredjedel var kvinner, og at det ellers var god faglig, så vel som politisk spredning: | Blant de 15 som sto i spissen og dro i gang kalottstevnet i Tromsø i 1968, finner vi at en tredjedel var kvinner, og at det ellers var god faglig, så vel som politisk spredning: | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
Fredag 12. juli 1968 kl. 1700 ble stevnet åpnet offisielt på [[Alfheim Stadion]], og Einar Skagen holdt åpningstalen. Han gjorde et poeng av at dette var et privat-arrangement, uten noen som helst deltakelse fra offentlige myndigheters hold. Her var verken politiske eller andre registrerte organisasjoner involvert i arrangementet, noe som igjen gjorde at man ikke siktet mot retningsbestemte aspekter. Den enkle og gode intensjonen var å gi menneskene i de fire grannelanda anledning til å møtes, diskutere, bli kjent med hverandre for slik å skape grunnlag for bedre kontakt og utvidet samarbeid. Stevnet hadde mennesket i sentrum. Som avslutning appellerte Skagen slik: «Kan så våre respektive lands politikere lære noe av dette stevnes intensjoner, reflektere over, erkjenne og trekke konsekvenser av menneskenes trang og behov for kontakt og samvær, da kan vi se på dette stevne som et viktig skritt mot oppfyllelse av en stor og menneskeverdig misjon.» | Fredag 12. juli 1968 kl. 1700 ble stevnet åpnet offisielt på [[Alfheim Stadion]], og Einar Skagen holdt åpningstalen. Han gjorde et poeng av at dette var et privat-arrangement, uten noen som helst deltakelse fra offentlige myndigheters hold. Her var verken politiske eller andre registrerte organisasjoner involvert i arrangementet, noe som igjen gjorde at man ikke siktet mot retningsbestemte aspekter. Den enkle og gode intensjonen var å gi menneskene i de fire grannelanda anledning til å møtes, diskutere, bli kjent med hverandre for slik å skape grunnlag for bedre kontakt og utvidet samarbeid. Stevnet hadde mennesket i sentrum. Som avslutning appellerte Skagen slik: «Kan så våre respektive lands politikere lære noe av dette stevnes intensjoner, reflektere over, erkjenne og trekke konsekvenser av menneskenes trang og behov for kontakt og samvær, da kan vi se på dette stevne som et viktig skritt mot oppfyllelse av en stor og menneskeverdig misjon.» | ||
Henimot 1000 stevnedeltakere fylte Tromsøs gater og streder i de tre dager stevnet varte. ([[Se program]]). | Henimot 1000 stevnedeltakere fylte Tromsøs gater og streder i de tre dager stevnet varte. ([[Kjeldearkiv:Program for Kalottstevnet i Tromsø 12. – 14. JULI 1968|Se program]]). | ||
I sluttdokumentet (resolusjonen) fra stevnet understrekes betydningen av fredelig sameksistens og de verdifulle kontakter som ble knyttet innen kunst, kultur, vitenskap, utdanning, handel, turisme, faglige spørsmål og idrett. De den gang så aktuelle krigshandlinger i Vietnam var også med i resolusjonen, da dette ble sett på som en alvorlig trussel mot verdensfreden. | I sluttdokumentet (resolusjonen) fra stevnet understrekes betydningen av fredelig sameksistens og de verdifulle kontakter som ble knyttet innen kunst, kultur, vitenskap, utdanning, handel, turisme, faglige spørsmål og idrett. De den gang så aktuelle krigshandlinger i Vietnam var også med i resolusjonen, da dette ble sett på som en alvorlig trussel mot verdensfreden. | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
== Overvåking == | == Overvåking == | ||
{{thumb|Povl Simonsen.jpg|Povl Simonsen, samfunnsengasjert arkelog. Kommiteens leder i flere år.|[[Tromsø museum Universitetsmuseet]]}} | |||
Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.» | Da Lund-kommisjonens rapport om de hemmelige tjenester ble lagt fram i [[1996]] fikk Kalottkomiteen bekreftet det den hadde forstått om hva som foregikk under stevnet i 1968: «Romavlytting ble foretatt i to tilfeller i Tromsø. Begge ganger dreier det seg om møter i Nordkalottkomiteen forut for Nordkalottstevnet i Tromsø i 1968.» (…) «Under Nordkalott-stevnet i Tromsø i juli 1968 ble det gjennomført telefonkontroll av telefonene til stevnets hovedkontor i Tromsø - Dessuten avlyttet overvåkingstjenesten en telefonlinje som gikk fra hovedkontoret til et russisk passasjerskip der norske og russiske deltakere bodde.» | ||
| Linje 49: | Linje 52: | ||
Etter Murmansk-stevnet i 1977 var det duket for Nordkalottens VII Freds- og vennskapsdager i Alta i [[1980]]. På grunn av de internasjonale spenninger som følge av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan ble stevnet besluttet flyttet i tid; til 1981. Så kom da også avisa Nordlys med et innspill 15. mai 1981, som liksom for å underbygge hvor skummelt det kunne være å involvere seg i et slikt fredsstevne. Komiteens formann, Povl Simonsen, tok da til motmæle og tilbakeviste hovedinnholdet som i stor grad gikk på at dette var et kommunistisk ledet foretak. | Etter Murmansk-stevnet i 1977 var det duket for Nordkalottens VII Freds- og vennskapsdager i Alta i [[1980]]. På grunn av de internasjonale spenninger som følge av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan ble stevnet besluttet flyttet i tid; til 1981. Så kom da også avisa Nordlys med et innspill 15. mai 1981, som liksom for å underbygge hvor skummelt det kunne være å involvere seg i et slikt fredsstevne. Komiteens formann, Povl Simonsen, tok da til motmæle og tilbakeviste hovedinnholdet som i stor grad gikk på at dette var et kommunistisk ledet foretak. | ||
Også dette stevnet ble gjennomført med et omfattende program, både med debatter og kulturelle innspill som ble avsluttet med et sluttdokument som konkluderte slik: «(…) Kalottstevne, appellerer til befolkningen og organisasjonene i dette området om at Kalottbevegelsen må få øket samfunnsmessig og økonomisk støtte for sine idéer og som virksomhet. Vi mener at Fredsdagene er et helt enestående forum for samarbeid mellom borgere i de fire lands nordlige deler. Fredsdagene stimulerer til praktisk samarbeid innom økonomi, vitenskap, kultur og organisasjonsliv. Fram for alt vil Fredsdagene forkynne Nordkalott-befolkningens vilje til å arbeide for en styrking av sikkerheten og freden i så vel sitt eget område som i Europa ellers og hele verden.» | Også dette stevnet ble gjennomført med et omfattende [[Kjeldearkiv:Nordkalottens syvende fredsdager i Alta 26. - 28. juni 1981|program]], både med debatter og kulturelle innspill som ble avsluttet med et sluttdokument som konkluderte slik: «(…) Kalottstevne, appellerer til befolkningen og organisasjonene i dette området om at Kalottbevegelsen må få øket samfunnsmessig og økonomisk støtte for sine idéer og som virksomhet. Vi mener at Fredsdagene er et helt enestående forum for samarbeid mellom borgere i de fire lands nordlige deler. Fredsdagene stimulerer til praktisk samarbeid innom økonomi, vitenskap, kultur og organisasjonsliv. Fram for alt vil Fredsdagene forkynne Nordkalott-befolkningens vilje til å arbeide for en styrking av sikkerheten og freden i så vel sitt eget område som i Europa ellers og hele verden.» | ||
== Tromsø 1993 == | == Tromsø 1993 == | ||
| Linje 106: | Linje 109: | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Alta kommune]] | [[Kategori:Alta kommune]] | ||
[[Kategori:Fredsorganisasjoner]] | |||
[[Kategori:Den Norske Kalottkomite]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1964]] | [[Kategori:Etableringer i 1964]] | ||
{{bm}} | |||