Den Norske Kalottkomite: Forskjell mellom sideversjoner

Det første kalottstevnet ble holdt i 1964 i Kemi i Finland. I 1966 var det to stevner; ett i Kalix i Sverige og det andre i Murmansk på Kola-halvøya. Først i [[1968]] fikk Norge sitt første stevne; i [[Tromsø]], det ble så fulgt opp av stevnet i Luleå i Sverige i 1971 før finnene overtok stafettpinnen i [[1974]] og arrangerte det i Rovaniemi. Russland tok igjen ansvaret i Murmansk i [[1977]]. I [[1981]] var det [[Alta]] sin tur, og i [[1984]] var det igjen i Luleå. Tornio i Finland ble stevnebyen i [[1987]]. Murmansk [[1990]], Tromsø [[1993]] og Luleå [[1998]]. Det er verdt å merke seg at 1974-stevnet i Rovaniemi var sterkt preget av politiske innslag i tillegg til de mer kulturelle aspekter. Fra Norge deltok da både seinere ordfører i Tromsø, [[Arne Nordgård]] (Sp) og stortingsmann [[Tor Henriksen]] (SV) [[Finnmark]]. Nordkalotten som atomvåpenfri sone ble sterkt framhevet i stevnets sluttdokument. Fra Murmansk i 1977 sakser vi at der deltok 165 fra Norge hvor komiteen framhever fylkesmann [[Anders Aune]] fra Finnmark og stortingsrepresentant [[Berit Ås]] (SV). Også her var det atomvåpenvanviddet som sto i fokus. Luleå-stevnet i 1984 ble et av de stevner der Povl Simonsen måtte gå ut og korrigere norske medias framstilling av stevnet, hvem som sto som arrangører og hva som ble drøftet. Blant annet hadde avisa Nordlys en omtale av arrangementet som sa at [[Sambandet Norge-Sovjetunionen]] var arrangør og at stevnet også infiltrerte i Luleås 350-årsjubileum – som de facto var en integrert del av arrangementet i regi av Kalottkomiteene, i Luleå representert ved dens svenske grein. I Torneå i 1987 var man kommet inn i et «mildere internasjonalt klima». Blant annet fikk det som følge at [[LO]] deltok som observatører ved LO-sekretær [[Svein Rasmussen]]. Igjen sto trusselen fra kjernevåpnene i fokus – sammen med advarselen om å utvise varsemd ved utnyttelsen av Nordkalottens sårbare natur. De 10. Freds- og miljødager i Murmansk 1990 er blitt stående som en merkestein i samarbeidet. Det ble et gjennombrudd for hele prosjektet. Nå ble også kravet om stans i prøvesprengningene på Novaja Semlja tatt inn i sluttdokumentet. Dette dokumentet ble som alltid tidligere, sendt Regjering og myndigheter i de fire deltakende land, og dertil tatt opp på høyt politisk plan i Norge etter oversendelsen. Fra russisk så vel som norsk hold er dokumentet kategorisert som et viktig incitament for det som skulle bli kjent som [[Barentssamarbeidet]]. ([[Se hele dokumentet her]]). De 12. Freds- og miljødager ble holdt i Luleå i 1998 der temaet var «En verden uten atomtrussel». Siden siste hadde både Pakistan og India gjennomført kjernefysiske prøvesprengninger, som medførte at det ble vedtatt en egen resolusjon mot den ekstra trusselen som dette medførte. Sluttdokumentet tok ellers fatt i at den prosjekterte Nordkalottens fredsskole nå måtte forlate diskusjonsstadiet for å bli virkeliggjort.