Den midlertidige kirkeledelse

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 23. jan. 2019 kl. 14:00 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Biskop Eivind Berggrav var en av initiativtagerne til Den midlertidige kirkeledelse. Her fotografert under visitasreise i 1936.
Foto: Ukjent

Den midlertidige kirkeledelse var ledelsen i Den norske kirke etter at det hadde kommet til åpent brudd med Nasjonal Samlings kirkedepartement i 1942. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i holdningskampen mot okkupasjonsmakten.

Allerede fra invasjonen i 1940 hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å sensurere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp hyrdebrev med brodd mot nazismen fra biskopene i landets kirker. Da domprost Arne Fjellbu den 1. februar 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i Nidarosdomen kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen Kirkens Grunn. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92 % av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. Eivind Berggrav, som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt.

Biskopene svarte så med å opprette Den midlertidige kirkeledelse som øverste organ for kirken. Den virksomheten hadde sitt tilhold i et hemmelig rom i galleriet til Frogner kirke i Oslo. Planene for en slik struktur hadde blitt utarbeidet over lang tid. Allerede i 1940 hadde Berggrav begynt et samarbeid med Ole Hallesby i Indremisjonen og Ludvig Hope i Kinamisjonsforbundet. Berggravs teologiske ståsted var langt fra Hallesby og Hopes, men motstanden mot nazismen hadde forent dem i Kristent samråd for den norske kirke. Den 26. juli 1942 ble opprettelsen av Den midlertidige kirkeledelse annonsert fra landets prekestoler.

Da kirkeledelsen sendte ut hyrdebrev mot deportasjonen av jødene og arbeidstjenesten, som ble lest opp i kirkene, førte dette til at lederen for Den midlertidige kirkeledelse, Ole Hallesby, ble arrestert. Mange prester ble også utestengt fra sine kirker, og måtte leve i et indre eksil. Omkring hundre ble arrestert. Etter dette ble Den midlertidige kirkeledelse erstattet med Den hemmelige kirkeledelse.