Den norske kirke: Forskjell mellom sideversjoner
(språk og struktur) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Dennorskekirkesvaapen.png|Den norske kirkes våpen.}} | |||
'''[[Den norske kirke]]''' var statskirken i Norge fram til 2012. Den har røtter tilbake til innføringen av [[kristendom]]men i Norge på [[1000-tallet]], men representerer et brudd med den [[Den katolske kirke|katolske]] tradisjonen ved [[reformasjonen]] i [[1537]]. Kirken ble da underlagt den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den [[lutherdommen|luthersk-evangeliske]] kristendom. | '''[[Den norske kirke]]''' var statskirken i Norge fram til 2012. Den har røtter tilbake til innføringen av [[kristendom]]men i Norge på [[1000-tallet]], men representerer et brudd med den [[Den katolske kirke|katolske]] tradisjonen ved [[reformasjonen]] i [[1537]]. Kirken ble da underlagt den [[Danmark-Norge|dansk-norske]] kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den [[lutherdommen|luthersk-evangeliske]] kristendom. | ||
Nåværende revisjon fra 16. jan. 2023 kl. 09:06
Den norske kirke var statskirken i Norge fram til 2012. Den har røtter tilbake til innføringen av kristendommen i Norge på 1000-tallet, men representerer et brudd med den katolske tradisjonen ved reformasjonen i 1537. Kirken ble da underlagt den dansk-norske kongen, og det er fremdeles Norges konge som er kirkens øverste leder. Den norske kirke bekjenner seg til den luthersk-evangeliske kristendom.
Medlemmer
Den har hatt et jevnt synkende medlemstall de siste årene og ved inngangen til 2019 var 69 % av landets befolkning medlemmer. Dette gir en nedgang på 2,8 % siste tre år, og utgjør 3 686 715 medlemmer, nedgang på 71 255 siste tre år.[1]
Organisasjon
Den norske kirke er bygget opp av elleve bispedømmer[2], og har kirker i alle landets kommuner. Kirkens sokne- og prostiinndeling er i stor grad basert på grensene fra middelalderen, og i lokalhistorisk sammenheng er disse grensene derfor viktige holdepunkter. Kirkens prestegjeld ble lagt til grunn da Norge ble delt inn i herreder/kommuner i 1837, idet hovedregelen var at hvert prestegjeld skulle være en kommune.
Endringen i 2012
Den 21. mai 2012 gjennomgikk Grunnloven en revisjon, og det heter nå at Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv (§ 2). Det innebærer at kongen i statsråd ikke lenger utnevner kirkens biskoper, men at dette er et internt anliggende. Stortinget og regjeringen har heller ikke lenger noen oppsynsfunksjon, slik det tidligere var tilfelle, for å påse at kirkens teologiske læresetninger er i harmoni med norsk lov. Etter revisjonen i 2012 er ikke Norges konge lenger kirkens formelle leder. Kongen er likevel pålagt å tilhøre Den norske kirke. I Grunnloven § 16 er det videre bestemt at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».[3]
Bispedømmer i Den norske kirke
- 1537 - Oslo bispedømme
- 1864 - Hamar bispedømme
- 1948 - Tunsberg bispedømme
- 1969 - Borg bispedømme
- 1537 - 1925 Stavanger/Kristiansand bispedømme
- 1925 - Agder og Telemark bispedømme
- 1925 - Stavanger bispedømme
- 1537 - Bjørgvin bispedømme
- 1983 - Møre bispedømme
- 1537 - Nidaros bispedømme
- 1804 - 1952 Hålogaland bispedømme
- 1952 - Sør-Hålogaland bispedømme
- 1952 - Nord-Hålogaland bispedømme
Referanser
- ↑ Den norske kirke SSB.no i 2019, 17. juni 2020, besøkt 24. august 2020
- ↑ Biskopene i Den norske kirke
- ↑ Kongeriket Norges Grunnlov - Lovdata. lovdata.no. Besøkt 3. mai 2017.