Den spanske borgerkrig: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(om et par av de frivillige, kategorier) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Birkelunden i Oslo Spaniamonument.JPG|Monumentet over de Spaniafrivillige i Birkelunden i Oslo.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Birkelunden i Oslo Spaniamonument.JPG|Monumentet over de Spaniafrivillige i Birkelunden i Oslo.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''Den spanske borgerkrig''' var en krig som ble utkjempet i [[Spania]] fra [[1936]] til [[1939]], mellom nasjonalister og republikanere. Nasjonalistene var i utgangspunktet en koalisjon av tradisjonalister, rojalister og fascister som søkte å enten gjenopprette monarkiet eller etablere en fascistisk stat. Republikanerne, en koalisjon av sosialister, kommunister og anarkister, søkte å forsvare republikken som hadde blitt opprettet i Spania. Krigen endte med seier til nasjonalistene, og Francisco Franco, som hadde blitt den dominerende leder på høyresiden, ble Spanias diktator inntil sin død i [[1976]]. | '''[[Den spanske borgerkrig]]''' var en krig som ble utkjempet i [[Spania]] fra [[1936]] til [[1939]], mellom nasjonalister og republikanere. Nasjonalistene var i utgangspunktet en koalisjon av tradisjonalister, rojalister og fascister som søkte å enten gjenopprette monarkiet eller etablere en fascistisk stat. Republikanerne, en koalisjon av sosialister, kommunister og anarkister, søkte å forsvare republikken som hadde blitt opprettet i Spania. Krigen endte med seier til nasjonalistene, og Francisco Franco, som hadde blitt den dominerende leder på høyresiden, ble Spanias diktator inntil sin død i [[1976]]. | ||
Flere nasjoner deltok med militær støtte. Det fascistiske [[Italia]] og det nazistiske [[Tyskland]] støttet nasjonalistene, mens [[Sovjetunionen]] og [[Mexico]] støttet republikanerne. I tillegg meldte mange seg frivillig til å slåss på republikanernes side. Først skjedde dette gjennom de forskjellige hærene som hadde blitt opprettet rundt om i landet, knyttet til forskjellige partier og fagforeninger. Etterhvert ble De internasjonale brigader opprettet med frivillige fra en rekke land. | Flere nasjoner deltok med militær støtte. Det fascistiske [[Italia]] og det nazistiske [[Tyskland]] støttet nasjonalistene, mens [[Sovjetunionen]] og [[Mexico]] støttet republikanerne. I tillegg meldte mange seg frivillig til å slåss på republikanernes side. Først skjedde dette gjennom de forskjellige hærene som hadde blitt opprettet rundt om i landet, knyttet til forskjellige partier og fagforeninger. Etterhvert ble De internasjonale brigader opprettet med frivillige fra en rekke land. | ||
For nordmenn var det ikke tillatt å melde seg til slik tjeneste. Allikevel meldte omkring 300 seg, hvorav rundt 100 falt. Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]]. | For nordmenn var det ikke tillatt å melde seg til slik tjeneste. Allikevel meldte omkring 300 seg, hvorav rundt 100 falt. Blant dem som kjempet på Francos side, var grossereren [[Lars Gunnæs]]. Han falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Frivillig på republikanernes side var kommunisten [[Asbjørn Sunde]], som overlevde, og som under [[andre verdenskrig]] var leder for [[Osvald-gruppa]]. | ||
Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av [[Nini Haslund Gleditsch]] gjennom [[Den norske Hjelpekomité for Spania]]. | |||
I oktober [[1989]] ble det avduket et minnesmerke over de Spaniafrivillige i [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]] i [[Oslo]]. | I oktober [[1989]] ble det avduket et minnesmerke over de Spaniafrivillige i [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]] i [[Oslo]]. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kriger]] | ||
[[Kategori:Spania]] | |||
[[Kategori:1930-åra]] | |||
Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 10:20
Den spanske borgerkrig var en krig som ble utkjempet i Spania fra 1936 til 1939, mellom nasjonalister og republikanere. Nasjonalistene var i utgangspunktet en koalisjon av tradisjonalister, rojalister og fascister som søkte å enten gjenopprette monarkiet eller etablere en fascistisk stat. Republikanerne, en koalisjon av sosialister, kommunister og anarkister, søkte å forsvare republikken som hadde blitt opprettet i Spania. Krigen endte med seier til nasjonalistene, og Francisco Franco, som hadde blitt den dominerende leder på høyresiden, ble Spanias diktator inntil sin død i 1976.
Flere nasjoner deltok med militær støtte. Det fascistiske Italia og det nazistiske Tyskland støttet nasjonalistene, mens Sovjetunionen og Mexico støttet republikanerne. I tillegg meldte mange seg frivillig til å slåss på republikanernes side. Først skjedde dette gjennom de forskjellige hærene som hadde blitt opprettet rundt om i landet, knyttet til forskjellige partier og fagforeninger. Etterhvert ble De internasjonale brigader opprettet med frivillige fra en rekke land.
For nordmenn var det ikke tillatt å melde seg til slik tjeneste. Allikevel meldte omkring 300 seg, hvorav rundt 100 falt. Blant dem som kjempet på Francos side, var grossereren Lars Gunnæs. Han falt i nærheten av Toledo høsten 1937. Frivillig på republikanernes side var kommunisten Asbjørn Sunde, som overlevde, og som under andre verdenskrig var leder for Osvald-gruppa.
Det ble også opprettet en hjelpeorganisasjon, Den norske hjelpekomité for Spania, med underkomitéer over hele landet. De samlet inn betydelige summer, og brukte det meste av midlene til å drive et sykehus sør for Valencia. Det norske humanitære arbeidet i Spania ble ledet av Nini Haslund Gleditsch gjennom Den norske Hjelpekomité for Spania.
I oktober 1989 ble det avduket et minnesmerke over de Spaniafrivillige i Birkelunden i Oslo.