Skribenter
52 110
redigeringer
Satt inn foto + utfyllende tekst
(Satt inn foto) |
(Satt inn foto + utfyllende tekst) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I [[Levanger]]-området ble det satset på feit og mager sveitserost da [[Mo meieri]] starta opp i 1861, mens på [[Leren Ysteri]] gikk man til anskaffelse av en mysostrører da de starta i 1869. Men dette var ingen dampdrevet rører, men den tradisjonelle – nokså lik den som er avbildet i boka om Brunostens historie, fra [[Sjåk ysteri]] i [[Gudbrandsdalen]] ved inngangen til [[1920]]-åra. | I [[Levanger]]-området ble det satset på feit og mager sveitserost da [[Mo meieri]] starta opp i 1861, mens på [[Leren Ysteri]] gikk man til anskaffelse av en mysostrører da de starta i 1869. Men dette var ingen dampdrevet rører, men den tradisjonelle – nokså lik den som er avbildet i boka om Brunostens historie, fra [[Sjåk ysteri]] i [[Gudbrandsdalen]] ved inngangen til [[1920]]-åra. | ||
== Den Nordenfjeldske mysostrøreren på Levanger == | == Den Nordenfjeldske mysostrøreren på Levanger og Sandvollan == | ||
I følge boka om [[Innherredsmeieriet]] ble [[Levanger Meieri]] stiftet 1. februar [[1882]], og i 1884 vedtok årsmøtet å be meierimester Bruseth om å kjøpe separator til kr 1.218,-. Denne skulle bli drevet av en vannmotor som kosta meieriet 850,- kroner. Av andre nyanskaffelser i 1884 nevner Pettersen den «Nordenfeldske mysostrøreren», konstruert av Skavlan Gram d.y. | I følge boka om [[Innherredsmeieriet]] ble [[Levanger Meieri]] stiftet 1. februar [[1882]], og i 1884 vedtok årsmøtet å be meierimester Bruseth om å kjøpe separator til kr 1.218,-. Denne skulle bli drevet av en vannmotor som kosta meieriet 850,- kroner. Av andre nyanskaffelser i 1884 nevner Pettersen den «Nordenfeldske mysostrøreren», konstruert av Skavlan Gram d.y. | ||
Og fra denne framstillingen hitsettes Pettersens beskrivelse: «Mysostrøreren besto av to beholdere, en ytre trebeholder og en indre beholder av kobber. Mellom de to beholderne kunne det ledes kaldt vann. I den indre beholderen roterte en opprettstående jernaksel med påskrudde tinner nederst. I beholderens vegger var også montert tinner. Disse tinnene grep inn i hverandre og bearbeidet mysosten på denne måten». | Og fra denne framstillingen hitsettes Pettersens beskrivelse: «Mysostrøreren besto av to beholdere, en ytre trebeholder og en indre beholder av kobber. Mellom de to beholderne kunne det ledes kaldt vann. I den indre beholderen roterte en opprettstående jernaksel med påskrudde tinner nederst. I beholderens vegger var også montert tinner. Disse tinnene grep inn i hverandre og bearbeidet mysosten på denne måten». | ||
Dessverre får vi ikke vite mer, verken om installasjonens bruksverdi eller hva investeringen beløp seg til. Det man imidlertid vet med sikkerhet er at den Nordenfjeldske/Trondhjemske mysostrører var vesentlig større enn andre rørere. Dette hadde sin naturlige forklaring i at den dampdrevne mysostrørers beskaffenhet også tok høyde for å «mase» sammen størrre mengder myse, noe den kunne i kraft av sin kraft – ved hjelp av damp og utvekslinger. | Dessverre får vi ikke vite mer, verken om installasjonens bruksverdi eller hva investeringen beløp seg til. Det man imidlertid vet med sikkerhet er at den Nordenfjeldske/Trondhjemske mysostrører var vesentlig større enn andre rørere. Dette hadde sin naturlige forklaring i at den dampdrevne mysostrørers beskaffenhet også tok høyde for å «mase» sammen størrre mengder myse, noe den kunne i kraft av sin kraft – ved hjelp av damp og utvekslinger. | ||
I en framstilling om [[Hustad Meieri]] på [[Sandvollan]] i [[Inderøy]] får man også et klart inntrykk av at det ble innstallert en ny mysostrører om lag på samme tid som i [[Levanger]]. | |||
[[Bilde:Oluf Olsen.JPG|thumb|Oluf Olsen fra Åsen var bestyrer på Steinkjer Meieri da Grams rører ble innstallert)]] | |||
== Når ble den tatt i bruk? == | == Når ble den tatt i bruk? == | ||
Det er ikke klarlagt når den første dampdrevne mysostrører, som for øvrig også gikk under navnet «Den trondhjemske primrører» og den «Nordenfjellske mysostrører», ble satt i produksjon og tatt i bruk. Vi har kun opptegnelsene som foreligger i E. Wekres arbeid om Binde Meieri og i boka som [[Reidar Pettersen]] skrev om A/L Innherredsmeieriet å holde oss til om denne industrielle nyvinningen, for det som står om den i boka ''Brunosten : en norsk historie'', er åpenbart tatt fra Pettersens framstilling. Det mest konkrete fra Steinkjerområdet er det meieribestyrer [[P. B. Five]] ved Steinkjer meieri som forteller om fra meieriets 50-årsjubileum. Der sies det at Den trondhjemske primrører, drevet av maskinkraft, ble installert i Stenkjær meieri i 1884. Dette blir så repetert av [[Erling Moen]] i hans 75-årsberetning fra Steinkjer meieri som kom i [[1952]] og av [[Sigve Erland]] i boka om Meieribruket i Steinkjerområdet fra [[1977]]. | Det er ikke klarlagt når den første dampdrevne mysostrører, som for øvrig også gikk under navnet «Den trondhjemske primrører» og den «Nordenfjellske mysostrører», ble satt i produksjon og tatt i bruk. Vi har kun opptegnelsene som foreligger i E. Wekres arbeid om Binde Meieri og i boka som [[Reidar Pettersen]] skrev om A/L Innherredsmeieriet å holde oss til om denne industrielle nyvinningen, for det som står om den i boka ''Brunosten : en norsk historie'', er åpenbart tatt fra Pettersens framstilling. Det mest konkrete fra Steinkjerområdet er det meieribestyrer [[P. B. Five]] ved Steinkjer meieri som forteller om fra meieriets 50-årsjubileum. Der sies det at Den trondhjemske primrører, drevet av maskinkraft, ble installert i Stenkjær meieri i 1884. Dette blir så repetert av [[Erling Moen]] i hans 75-årsberetning fra Steinkjer meieri som kom i [[1952]] og av [[Sigve Erland]] i boka om Meieribruket i Steinkjerområdet fra [[1977]]. | ||