Der nede (Bykle gnr 3/1): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Der nede
| navn          = Der nede
| bilde        =  
| bilde        = Berdalen 12.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Berdalen Der nede 18.7. 1965. {{byline|Fjellanger-Widerøe}}
| altnavn      = Berdalen Der nede;<br/>Skjerstøyl
| altnavn      = Berdalen Der nede;<br/>Skjerstøyl
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 3
| gnr          = 3
| bnr          = 1
| bnr          = 1
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
Som namnet [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Der nede]] tyder på har dette bruket tunet og jordet beint nedanfor [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]], og som det vil ha gått fram, er me samde med den gamle gards- og ættesoga i at Der uppe må vera det gamle hovudbølet, som alle dei andre bruka i garden i si tid har gått ut ifrå. At Der nede likevel har fått bnr 1, vil me oppfatte som tilfeldig.  
<onlyinclude>{{thumb|Berdalen 13.jpg|Tunet på Berdalen Der nede, sett nedanfrå bygdevegen 5.8.2005.|Aanund Olsnes}}
Som namnet ''[[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Der nede]]'' tyder på har dette bruket tunet og jordet beint nedanfor [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]], og som det vil ha gått fram, er me samde med den gamle gards- og ættesoga i at Der uppe må vera det gamle hovudbølet, som alle dei andre bruka i garden i si tid har gått ut ifrå. At Der nede likevel har fått bnr 1, vil me oppfatte som tilfeldig.  


Når det gjeld tida for den fyrste garddelinga, påsto den dåverande oppsitjaren her i rettssaka 1728, som me fortalde om i bolken om Der uppe, at Der nede var ein gamal øydegard, som heitte Skjerstøyl, og at denne verestaden «alltid» hadde vore eit bruk for seg. Men ettersom retten ikkje fann at dette var noko å leggje vekt på, torer ikkje me heller tru for sikkert på påstanden. Likevel finn me han interessant nok til å nemne, for kanskje bygde han på røynlege tilhøve. I så fall er det ein indikasjon på at Berdalen helst var dela i to bruk alt i [[mellomalderen]].  
Når det gjeld tida for den fyrste garddelinga, påsto den dåverande oppsitjaren her i rettssaka 1728, som me fortalde om i bolken om Der uppe, at Der nede var ein gamal øydegard, som heitte Skjerstøyl, og at denne verestaden «alltid» hadde vore eit bruk for seg. Men ettersom retten ikkje fann at dette var noko å leggje vekt på, torer ikkje me heller tru for sikkert på påstanden. Likevel finn me han interessant nok til å nemne, for kanskje bygde han på røynlege tilhøve. I så fall er det ein indikasjon på at Berdalen helst var dela i to bruk alt i [[mellomalderen]].  


Men den fyrste kjende oppsitjaren her var iallfall Såve Olavsson, son åt Olav Knutsson.  
Men den fyrste kjende oppsitjaren her var iallfall Såve Olavsson, son åt Olav Knutsson.</onlyinclude>
   
   
'''Såve Olavsson Berdalen''', f ca 1657, d 1737  
'''Såve Olavsson Berdalen''', f ca 1657, d 1737  
Linje 92: Linje 93:


Men tilstandet var iallfall såpass at eldstesonen fekk taka over bruket utan anna gjeld enn til syskena. Ettersom odelstakstane i utgangspunktet var låge, og 1814-dalarane var så lite verde, kan me vita at han kom billeg til eigedomen.  
Men tilstandet var iallfall såpass at eldstesonen fekk taka over bruket utan anna gjeld enn til syskena. Ettersom odelstakstane i utgangspunktet var låge, og 1814-dalarane var så lite verde, kan me vita at han kom billeg til eigedomen.  
 
'''Asbjørn Knutsson Berdalen''', f 1777, d 1846  
'''Asbjørn Knutsson Berdalen''', f 1777, d 1846  
: g 1809 m Gunvor Torleivsdtr. Holen, f 1793, d 1869. Born:  
: g 1809 m Gunvor Torleivsdtr. Holen, f 1793, d 1869. Born:  
Linje 106: Linje 107:
   
   
Torleiv Hallvardsson Tveiten og kona Ingebjørg Torleivsdotter, fødd Kvósåk, var foreldra åt Gunvor Torleivsdotter. På den tid dottera gifte seg budde dei i [[Der uppe (Bykle gnr 12/2)|Holen Der uppe]].  
Torleiv Hallvardsson Tveiten og kona Ingebjørg Torleivsdotter, fødd Kvósåk, var foreldra åt Gunvor Torleivsdotter. På den tid dottera gifte seg budde dei i [[Der uppe (Bykle gnr 12/2)|Holen Der uppe]].  
 
{{thumb|Berdalen 14.jpg|Den piperøykjande kvinna på biletet er Ingebjørg Asbjørnsdotter Berdalen(y.). Fotografiet er teke i tunet i Innistog Byklum, og dei tre karane er Dreng O. Byklum, Gunnar D. Byklum og Ånund Å. Tveiten. Dette er truleg eitt av dei eldste fotografia frå Bykle som eksisterer i det heile, då det kan daterast til august 1888. Ved det leitet var fotografen Axel Lindahl i bygda, og tok av alle han tenkte seg kunne brukast på prospektkort for sal i Kristiania. Dei hadde ikkje fargefilm på den tida, så biletet er «haandcoloreret». Kor rette fargane kan vera torer me ikkje gå gode for, men prospektkortet er iallfall rett attgjeve. Kopi frå samlinga til Tore K. Mosdøl.|Axel Lindahl|1888}}
Lisle-Ingebjørg, som døydde i [[Trydal (grend)|Trydal]] i 1906, vart kalla «Tugga». Om henne har [[Jon Løyland]] fortalt det fylgjande:  
Lisle-Ingebjørg, som døydde i [[Trydal (grend)|Trydal]] i 1906, vart kalla «Tugga». Om henne har [[Jon Løyland]] fortalt det fylgjande:  
   
   
Linje 113: Linje 115:
Sume vil kanskje meine at det er for brutalt å taka med slikt som dette, men me tykkjer denne soga er eit nokså slåande døme på kor vanskeleg det kunne vera for eldre, ugifte jenter å greie seg for 100 år sidan, og såvore er også ein del av bygdehistoria.  
Sume vil kanskje meine at det er for brutalt å taka med slikt som dette, men me tykkjer denne soga er eit nokså slåande døme på kor vanskeleg det kunne vera for eldre, ugifte jenter å greie seg for 100 år sidan, og såvore er også ein del av bygdehistoria.  


Ånund Asbjørnsson og kona hans var busetar einkvarstad i [[Hoslemo (grend)|Hoslemo]] då han døydde, 3 månader etter brudlaupet deira i 1856. I den gamle gards- og ættesoga (s.178) heiter det at «det ser ut som Ånund Asbjørnsen hadde garden [her] eit lite bel», men me har ikkje sett noka samtidskjelde som tyder på det. Men ettersom me ikkje veit kvar i Hoslemo han og kona budde, set me dei likevel inn her.  
Ånund Asbjørnsson og kona hans var busetar einkvarstad i [[Hoslemo (grend)|Hoslemo]] då han døydde, 3 månader etter brudlaupet deira i 1856. I den gamle gards- og ættesoga (s. 178) heiter det at «det ser ut som Ånund Asbjørnsen hadde garden [her] eit lite bel», men me har ikkje sett noka samtidskjelde som tyder på det. Men ettersom me ikkje veit kvar i Hoslemo han og kona budde, set me dei likevel inn her.  
 
{{thumb|Berdalen 15.jpg|Enka Ingebjørg Arnesdotter Berdalen åtte ein einaste sau, står det i folketeljinga frå 1875. Teikning av Tove Krogh 2004.}}
'''Ånund Asbjørnsson Berdalen''', f 1831, d 1856  
'''Ånund Asbjørnsson Berdalen''', f 1831, d 1856  
: g 16.3. 1856 m Ingebjørg Arnesdotter Berdalen, f 1821, d 1909. Born:  
: g 16.3. 1856 m Ingebjørg Arnesdotter Berdalen, f 1821, d 1909. Born:  
Linje 227: Linje 230:
::* Marie, f 1971, busett [[Bygland kommune|Bygland]], g m Arild Bue   
::* Marie, f 1971, busett [[Bygland kommune|Bygland]], g m Arild Bue   
:* Gunnar, f 1935, d 1999, lastebilsjåfør, busett [[Kristiansand]] til 1991, sidan her, g m Ingebjørg Rinden, [[Nissedal]], f 1939, born:  
:* Gunnar, f 1935, d 1999, lastebilsjåfør, busett [[Kristiansand]] til 1991, sidan her, g m Ingebjørg Rinden, [[Nissedal]], f 1939, born:  
::* Arne Trygve, f 1939, bussjåfør, busett [[Evje]], ug  
::* Arne Trygve, f 1939, bussjåfør, busett [[Evje (Evje og Hornnes)|Evje]], ug  
   
   
Birgit kom frå [[Odden Røysland (Valle gnr 21/22)|Odden Røysland]], gnr 21, bnr 22, 3. Foreldra hennes var Pål Gunnarsson Røysland på det bruket, og kona, Torbjørg Augundsdotter, fødd Øyne (jfr. ''Valle'' VI, 541).  
Birgit kom frå [[Odden Røysland (Valle gnr 21/22)|Odden Røysland]], gnr 21, bnr 22, 3. Foreldra hennes var Pål Gunnarsson Røysland på det bruket, og kona, Torbjørg Augundsdotter, fødd Øyne (jfr. ''Valle'' VI, 541).  
Linje 235: Linje 238:
Han leigde bruket av A/S Sætersdalen inntil selskapet i 1964 gjekk med på å selje det til han for 50 øre målet. Eigedomen vart då rekna til å vera på i alt ca 11.000 mål, av dette kring 20 mål dyrka mark, så med omkostningar på 1000 kr vart prisen kr 6.500. Samstundes gjekk Olav, saman med Salmund O. Berdalen i Hagen, til ekspropriasjonssak mot eigarane av [[Juvassbeitet]] med [[Krenkjarsmo]], bnr 3 og 8. Dette er fjelleigedomar som hadde vorte selde frå Hagen og Der nede til Olav Vetlesson Bakken (f 1858, d 1912) i Mo i 1895. I 1903 selde Bakken vidare (i namnet åt sonen, Ånund O. Felland, f 1889, d 1918) til Ragnar Wettre og Ivar Enger, som i sin tur let eigedomen gå til ervingane sine, Sigrid Ryder-Larsen, Amund Enger og Trygve Wettre, det var i 1949 og 1959. Etter at ekspropriasjonssaka var til endes i 1966 gjekk omlag ein femtepart av bnr 8 frå dei nemnde via Staten over på Olav og Salmund. Dei fekk 5000 mål kvar, og prisen vart denne venda sett til kr 2 pr mål. Den neste generasjonen av utanbygds eigarar sit framleis med bnr 8 og bnr 3, som til saman femner over omlag 41.000 mål i vestkanten av gardsvaldet, inn mot grensa mot Tokke kommune.  
Han leigde bruket av A/S Sætersdalen inntil selskapet i 1964 gjekk med på å selje det til han for 50 øre målet. Eigedomen vart då rekna til å vera på i alt ca 11.000 mål, av dette kring 20 mål dyrka mark, så med omkostningar på 1000 kr vart prisen kr 6.500. Samstundes gjekk Olav, saman med Salmund O. Berdalen i Hagen, til ekspropriasjonssak mot eigarane av [[Juvassbeitet]] med [[Krenkjarsmo]], bnr 3 og 8. Dette er fjelleigedomar som hadde vorte selde frå Hagen og Der nede til Olav Vetlesson Bakken (f 1858, d 1912) i Mo i 1895. I 1903 selde Bakken vidare (i namnet åt sonen, Ånund O. Felland, f 1889, d 1918) til Ragnar Wettre og Ivar Enger, som i sin tur let eigedomen gå til ervingane sine, Sigrid Ryder-Larsen, Amund Enger og Trygve Wettre, det var i 1949 og 1959. Etter at ekspropriasjonssaka var til endes i 1966 gjekk omlag ein femtepart av bnr 8 frå dei nemnde via Staten over på Olav og Salmund. Dei fekk 5000 mål kvar, og prisen vart denne venda sett til kr 2 pr mål. Den neste generasjonen av utanbygds eigarar sit framleis med bnr 8 og bnr 3, som til saman femner over omlag 41.000 mål i vestkanten av gardsvaldet, inn mot grensa mot Tokke kommune.  


{{thumb|Berdalen 16 b.jpg|Sigbjørn O. Berdalen ca 1939. Bilete frå Åsmund G. Tveiten.}}
I 1973 overdrog Olav eigedomen til eldstesonen:  
I 1973 overdrog Olav eigedomen til eldstesonen:  
   
   
Linje 251: Linje 255:


* {{folketelling|bf01058332001455|Berdalen|1801|Valle prestegjeld|nn}}
* {{folketelling|bf01058332001455|Berdalen|1801|Valle prestegjeld|nn}}
* {{folketelling|bf01038171001621|Berdalen|1865|Valle prestegjeld|nn}}
   
   
{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Berdalen Der uppe]]|[[Hagen (Bykle gnr 3/5)|Hagen Berdalen]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Bykle kommune]]
[[kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{nn}}