291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Det Rivertzke kompleks''', på folkemunne kjent som "River'n", var et kompleks av arbeiderboliger på Sagene (strøk) i Oslo. Det har navn etter arkitekt [[Kristen Rivert...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Det Rivertzke kompleks]]''', på folkemunne kjent som | {{thumb|Det Rivertzke kompleks Møller 1910-åra OB.F01963a.jpg|Det Rivertzke boligkompleks noen få år etter at det sto ferdig. I forgrunnen Geitmyra skolehage.|Halfdan Møller (1915-1916)}} | ||
'''[[Det Rivertzke kompleks]]''', på folkemunne kjent som «River'n», var et kompleks av arbeiderboliger på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Oslo]]. Det har navn etter arkitekt [[Kristen Rivertz]], som i 1912 på eget initiativ lot oppføre boligene i kvartalet mellom [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]], [[Thurmanns gate (Oslo)|Thurmanns gate]], [[Pontoppidans gate (Oslo)|Pontoppidans gate]] og [[Stockfleths gate (Oslo)|Stockfleths gate]]. | |||
Oslo kommune og andre arkitekter mente at løsningen på problemene med forslumming og dårlige levekår i arbeiderstrøkene var eneboliger og [[hageby]]er. Rivertz var uenig i dette, fordi han mente at det ikke ville kunne bli nok billige boliger med den løsningen. Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene, og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler. | Oslo kommune og andre arkitekter mente at løsningen på problemene med forslumming og dårlige levekår i arbeiderstrøkene var eneboliger og [[hageby]]er. Rivertz var uenig i dette, fordi han mente at det ikke ville kunne bli nok billige boliger med den løsningen. Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene, og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler. | ||