Det Rivertzke kompleks: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre| RivertzSagene.jpg|Parti fra Pontoppidans gate på Sagene, del av Det Rivertzke kompleks. |[[Leif-Harald Ruud]] (2019)}} | ||
'''[[Det Rivertzke kompleks]]''', på folkemunne kjent som «River'n», er et boligkompleks på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Oslo]]. Det har navn etter arkitekt [[Kristen Rivertz]], som i 1912 på eget initiativ lot oppføre dem som rimelige arbeiderboliger i kvartalet mellom [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]], [[Thurmanns gate (Oslo)|Thurmanns gate]], [[Pontoppidans gate (Oslo)|Pontoppidans gate]] og [[Stockfleths gate (Oslo)|Stockfleths gate]]. | '''[[Det Rivertzke kompleks]]''', på folkemunne kjent som «River'n», er et boligkompleks på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Oslo]]. Det har navn etter arkitekt [[Kristen Rivertz]], som i 1912 på eget initiativ lot oppføre dem som rimelige arbeiderboliger i kvartalet mellom [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]], [[Thurmanns gate (Oslo)|Thurmanns gate]], [[Pontoppidans gate (Oslo)|Pontoppidans gate]] og [[Stockfleths gate (Oslo)|Stockfleths gate]]. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene som [[lamellbebyggelse]], og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler. | Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene som [[lamellbebyggelse]], og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det [[nybarokk]] dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke [[mansardtak]] og høye gavler. | ||
Kommunen måtte | Kommunen måtte etter hvert gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt, må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette. | ||
Året etter sto Rivertz bak [[Tøyen arbeiderboliger]] som ble bygget etter samme prinsipper. | Året etter sto Rivertz bak [[Tøyen arbeiderboliger]] som ble bygget etter samme prinsipper. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil: Kristen Rivertz ca 1910 OB.F21534b.jpg|Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911. Ukjent | |||
Fil: Det Rivertzke kompleks Møller 1910-åra OB.F01963a.jpg | Det Rivertzke boligkompleks noen få år etter at det sto ferdig. I forgrunnen Geitmyra skolehage.{{byline|Halfdan Møller (1915-1916)}} | Fil: Det Rivertzke kompleks Møller 1910-åra OB.F01963a.jpg | Det Rivertzke boligkompleks noen få år etter at det sto ferdig. I forgrunnen Geitmyra skolehage.{{byline|Halfdan Møller (1915-1916)}} | ||
Fil:Stockfleths gate 52 Oslo inngang 3.jpg|Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | Fil:Stockfleths gate 52 Oslo inngang 3.jpg|Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
Fil:Thurmanns gate 14 Oslo del av Det Rivertzkes kompleks 2014.jpg|Motiv fra Thurmanns gate 14 (nærmest), del av Det Rivertzke kompleks.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | Fil:Thurmanns gate 14 Oslo del av Det Rivertzkes kompleks 2014.jpg|Motiv fra Thurmanns gate 14 (nærmest), del av Det Rivertzke kompleks.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
Fil:RivertzToyen.jpg|[[Tøyen arbeiderboliger]] i [[Tøyengata]], oppført i 1913 etter tegninger av Kristen Rivertz. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2004)}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
{{artikkelkoord|59.935962|N|10.750989|Ø}} | {{artikkelkoord|59.935962|N|10.750989|Ø}} | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]] | ||
[[Kategori:Arbeiderboliger]] | [[Kategori:Arbeiderboliger]] | ||
Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 07:36
Det Rivertzke kompleks, på folkemunne kjent som «River'n», er et boligkompleks på Sagene i Oslo. Det har navn etter arkitekt Kristen Rivertz, som i 1912 på eget initiativ lot oppføre dem som rimelige arbeiderboliger i kvartalet mellom Uelands gate, Thurmanns gate, Pontoppidans gate og Stockfleths gate.
Oslo kommune og andre arkitekter mente at løsningen på problemene med forslumming og dårlige levekår i arbeiderstrøkene var eneboliger og hagebyer. Rivertz var uenig i dette, fordi han mente at det ikke ville kunne bli nok billige boliger med den løsningen.
Prinsippet for Det Rivertzke kompleks var at det skulle være godt med sol og luft, samtidig som man fikk flest mulig enheter inn på plassen. For å oppnå dette anla han gatelignende gårdsrom mellom bygningene som lamellbebyggelse, og sørget for at det var nok avstand mellom bygningene til at lys slapp inn i alle leiligheter. Leiegårdene ble oppført i fem rekker med slike gårdsrom mellom. De er bygd over tre etasjer med pussa tegl. Over dører og vinduer er det nybarokk dekor. For å skape variasjon har annenhver rekke mansardtak og høye gavler.
Kommunen måtte etter hvert gå inn med midler for å ferdigstille husene, men da det hadde kommet så langt, må fordelene med Rivertz' plan ha vært tydelige. Komplekset hadde ved ferdigstillelsen 479 leiligheter, noen med ett rom og kjøkken og andre med to rom og kjøkken. De fleste har også et grovkjøkken. Noen av leilighetene fikk egen wc, mens andre måtte dele toalett i trappeoppgangen. Senere har antall leiligheter blitt redusert noe gjennom sammenslåinger. Det er også installert wc i leiligheter som mangla dette.
Året etter sto Rivertz bak Tøyen arbeiderboliger som ble bygget etter samme prinsipper.
Galleri
Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911. Ukjent
Det Rivertzke boligkompleks noen få år etter at det sto ferdig. I forgrunnen Geitmyra skolehage.Foto: Halfdan Møller (1915-1916)
Motiv fra oppgang 3 ved Stockfleths gate 52, del av Det Rivertzke kompleks.Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Motiv fra Thurmanns gate 14 (nærmest), del av Det Rivertzke kompleks.Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Tøyen arbeiderboliger i Tøyengata, oppført i 1913 etter tegninger av Kristen Rivertz.Foto: Leif-Harald Ruud (2004)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.