Det engelske kvarter: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0951.jpg|Kvartalet sett fra [[Solli plass]] mot vest. [[Nasjonalbiblioteket]] skimtes i høyre bildekant|[[Riksantikvaren]]|1889}}
{{thumb|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0951.jpg|Kvartalet sett fra [[Solli plass]] mot vest. [[Nasjonalbiblioteket]] skimtes i høyre bildekant.|[[Riksantikvaren]]|1889}}
{{thumb|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0950.jpg|Kvartalet sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]|1950-årene}}
{{thumb|Det engelske kvarter, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0950.jpg|Kvartalet sett fra rundkjøringen ved starten av [[Bygdø allé]]. [[Nasjonalbiblioteket]] utenfor høyre bildekant.|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]|1950-årene}}
{{thumb|Døderleins løkke.jpg|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten|[[Oslo Museum]]|1900}}
{{thumb|Døderleins løkke.jpg|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.|[[Oslo Museum]]|1900}}
'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget paralellt med rivingen.
'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget paralellt med rivingen.


Linje 15: Linje 15:
Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom med kjøkken i tillegg, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom. Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, linoleum (noe som var svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene.
Mesteparten av Det engelske kvarter bestod av store leiligheter med sentralvarme. Villaene i det sentrale bygget bestod av åtte eller ni rom med kjøkken i tillegg, mens flesteparten av leilighetene i hjørnegårdene hadde mellom fire og åtte rom. Det var også et par mindre leiligheter med ett eller to rom i disse leiegårdene. Villaene hadde svært høy standard, med innlagt vann og eget baderom, og rommene hadde parkett, linoleum (noe som var svært eksklusivt på den tiden) eller glaserte fliser på gulvene.


== Beborerne ==
== Beboerne ==
Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd [[Georg August Thilesen]], admiral [[Jacob Børresen]], medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv. I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå.
Leieboerne i Det engelske kvarter kom stort sett fra byens høyeste sosiale lag. I 1901 omfattet beboerne blant andre tidligere statsråd [[Georg August Thilesen]], admiral [[Jacob Børresen]], medisinprofessor Gude og arkitekt Due selv. I de mindre leilighetene i hjørnegårdene bodde det imidlertid folk fra lavere sosiale lag, blant dem et regningsbud med kone og syv barn i kjellerleiligheten på ett rom og kjøkken. Slik gjenspeilte derfor Det engelske kvarter datidens klassesamfunn på mikronivå.


Skribenter
87 027

redigeringer