Det engelske kvarter: Forskjell mellom sideversjoner

Det engelske kvarter (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. aug. 2017 kl. 16:13

129 byte lagt til , 20. aug. 2017

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 {{thumb|Døderleins løkke.jpg|[[Døderleins løkke]] i daværende [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 20 med Det engelske kvarter i bakgrunnen. I dag ligger [[Handelsbygningen (Oslo)|Handelsbygningen]] på blant annet denne tomten.|[[Oslo Museum]]|1900}}
 {{thumb|Paul Due arkitekt foto.JPG|Arkitekt [[Paul Due]] oppførte bygningskomplekset for egen regning og bodde selv der.|Faksimile fra Dancke: ''Norske arkitekter før 1914''|2000}}
-'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 26-40, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.
+'''[[Det engelske kvarter]]''' hadde adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 26-42, i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]] 90-100, og ble oppført mellom 1882 og 1886, ark.: [[Bernhard Christoph Steckmest]] og [[Paul Due]], og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger. Det engelske kvarter ble revet i årene 1962-1965 for å gi plass til det såkalte [[Ind-Eks-huset]], «Industriens og eksportens hus», som ble bygget parallelt med rivingen.
 == Bakgrunn ==
@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 == Bygningsmassen ==
-Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (eller «rekkehus» i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side mot [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] og [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]].
+Kvarteret bestod av tre separate bygninger. I midten lå en lang toetasjes bygning som var delt opp i syv «villaer» (eller «rekkehus» i dagens terminologi). Disse hadde forhager og lå noe tilbaketrukket fra gaten. Denne bygningen var flankert av en treetasjes bygård på hver side mot [[Cort Adelers gate (Oslo)|Cort Adelers gate]] og [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]]. Anlegget var et av byens fineste eksempler på fransk [[nyrenessanse]] med høye tak- og kuppelformer.
 Anlegget fikk først navnet «Det engelske villakvarter», senere forenklet til «Det engelske kvarter». Bakgrunnen for navnet var at rekkehus med egen inngang til én enkelt leilighet gjennom to til tre etasjer var vanlig i [[Storbritannia]], i motsetning til de fleste andre steder i Europa, hvor det i leiegårder i flere etasjer var mer vanlig med adgang til mange leiligheter fra en felles trappeoppgang. Navnet er imidlertid misvisende i arkitektonisk forstand, ettersom eksteriøret har fasadedekor og takformer lånt fra barokkens fremste [[Frankrike|franske]] arkitekt, François Mansart.
@@ Linje 34: / Linje 34: @@
 * [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=118543 Digitalt fortalt: «Det engelske kvarters endelikt»] (skrevet av Fredrik Birkelund og Lars Emil Hansen, Oslo Museum) (besøkt 19. august 2017)
 * Hansen, Lars Emil: ''[https://web.archive.org/web/20160910141113/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%201%20-%202008%20-%20web.pdf Hvorfor ble Det engelske kvarter revet? En historie om estetikk, politikk og kulturminnevern].'' I [[Byminner (Oslo)|Byminner]] nr.1-2008, s.42-60
+* {{Oslo byleksikon 2010}}
 {{Artikkelkoord|59.91468|N|10.71929|Ø}}