Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(Ny side: Dialektordliste fra Austevoll Dette er en påbegynt ordliste over ord og uttrykk fra Austevoll samlet inn av Johan Tufteland. Han fikk ikke kopmletert den og den trnger en del redigerin...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Dialektordliste | {{innhold høgre}} | ||
'''[[Dialektordliste frå Austevoll|Dialektordlista frå Austevoll]]''' er ei påbegynt ordliste over ord og uttrykk frå Austevoll innsamla av [[Johan Tufteland]]. Han fikk ikkje fullført henne (berre ord som begynner på [[#A|A]], [[#B|B]] og [[#P|P]]), og ho treng gjerne noko redigering. | |||
=== A === | |||
absolutt - absolutt - sikkert | |||
absorbera - ta til seg | |||
ablegøye fl.t. - pretter, moro | |||
affekt - å bli opphissa | |||
adle - adle saman | |||
age - ta age,læra folkeskikk | |||
agaløysa - utange, urokråke | |||
akta seg vel - skikka seg | |||
alder - «Da æ alder so gale, ate da ikje æ godt for noke» | |||
adlesta - «Han va adlesta framme» | |||
adlehanda - allslags | |||
adnege - ivrige, annsam | |||
ad undas - da gjekk gale | |||
agnvand - om fisk som ikkje bit på agnet | |||
aksling - på motor, propellaksling. Og på slipestein o. likn. | |||
akkedera - diskutera noko | |||
akterut - bak på farty | |||
akkord - akkedera avtale | |||
agaløysa - uvøra, utan age | |||
agn n. - agn på angelen, lokkemat | |||
agnhald - mothake på angel * | |||
agneste-kjede - flaskekjede | |||
aldrast - å bli gammal | |||
alebeist - dyr som vert sett på | |||
alfareveg - vegen der alle ferdast | |||
agjera - gjera seg te | |||
alboga - bryta seg fram | |||
al m - i furetre, veden innom geita-veden | |||
akta seg vel - passa seg | |||
almendela - vanleg | |||
andlåt - siste andedrag | |||
anfall - brå sjukdom | |||
anfares - alle saman | |||
anføtes - å liggja motsett | |||
ans m - omtanke | |||
ansla v - driva på med noko | |||
atte - han sa ate han sku koma | |||
alda f - bølgja, aldena | |||
alt og eder - alt saman | |||
alra - heilt, det siste året – alra siste | |||
alur - svært bråk og spetakkel | |||
alder gå vel - «datta kan alder gå vel» | |||
all sen dag - heile livet | |||
almendela - vanleg | |||
alt fort - etter kvart | |||
ans m - omtanke | |||
alterert adj - forvirra – foransla oppskaka | |||
ambolt - ste i smia | |||
amla n - masa | |||
amper - hissig av seg | |||
andakt - bøn, møte | |||
andra - da andra | |||
andror - å ro mot vinden | |||
andøva - halda båten i mèdet | |||
angje - ein pigg | |||
ank - uro, vera redd | |||
ankerspel - til å hiva opp eit anker | |||
all si levetid - så lenge ein lever | |||
almendele langebrød stomp | |||
alelamb - som går ved huset | |||
altergjest - den som går til alters | |||
alvskot - beintæring | |||
ana ana v. - om dyr som trår heimatte. «Det anar heim.» | |||
andast v - å døy | |||
anlegg n - verksemd, ta sikte, gode evner | |||
ap n - ha nokon til narr, driva ap med, apast med nokon | |||
anfares - å ta alt med, ikkje springa forbi noko | |||
angjelast - krangla | |||
andpusten - oppjaga andedrag | |||
anker - også vasstønne eller vinanker | |||
àn kom seg te manns vart rik | |||
anmars - kjem, er ventande | |||
an-negle - skin ovom neglene | |||
ansla v - driva på - - | |||
antrast - kjeklast | |||
ans - omsut for noko | |||
andsloppen - etter hardt sprang | |||
àn vart heta tå da - fekk meir enn nok | |||
àn va´kje tye - arg, sinna | |||
apa ette - herma | |||
armo - fattigdom | |||
asjelæ - underleg | |||
arvasvakhet - spedalsk sjuke | |||
apa seg - fara med fjas | |||
armakrekjen - i albogen | |||
arta seg - te seg | |||
arbei - arbeid | |||
asa på - maksla | |||
assagai - monstrum | |||
asma - sjukdom | |||
atterbera f - bakevja | |||
asver - uver | |||
as - mas | |||
arbeidsvelde - reiskapar | |||
arbeia i ein - gå i tankar | |||
arbeia seg fram - bli noko | |||
arm - fattig | |||
armaskap - fattigdom | |||
«asketapp» - ein frå Askøy | |||
asjelæ - nokså mykje | |||
assistanse - hjelp, støtte | |||
attehalde - atterhald | |||
«Når vesalmann får velder æ da ikkje attehelde.» | «Når vesalmann får velder æ da ikkje attehelde.» | ||
B | att og fram - «att og fram æ lika langt» | ||
auka - veksa «han auka på mæ venden» | |||
ausa n ausa båten med auskjær. Da ausa ned – rigne svært* | |||
ausfat - i båten til å kasta ut austeren med | |||
avbrot - stans – avbrot i arbeidet | |||
avendsauga - avundsykja | |||
aventas - hyggeleg å arbeida med noko | |||
attehelde n - atterhald «Dar va korkje vet elde attehelde.» | |||
atteknappa - utan ord, tagal | |||
attlagd - gløymd | |||
attom - bakom | |||
attslegen - slo botn i tønna | |||
attåt - tillegg | |||
att på kjøpet - hos handelsmann | |||
attelega - attlagd åker | |||
attersett - om båt som har last bak | |||
attevenda - når noko ikkje kan gjerast godt att, e da ikkje | |||
attevenda med da | |||
atti - baki, båten, i bakskuten | |||
attimødle - innimellom | |||
attelete - klinka til å stengja – lata att dør med | |||
attpåsleng - barn etter dei andre | |||
attepålur - liten blund til slutt på natta | |||
attlengjes - falla attover | |||
attpåsnakk - koma med ord etterpå | |||
attra seg - dra seg attende | |||
att å bak - Gygra sleit kjettingen, og raus att og bak så det syner* | |||
augnekast - sjå snøgt til sides | |||
augnamål - ta mål etter synet | |||
aula - kry fram | |||
aurgolv - golv av tein og sand i eldhus | |||
auskjær - ausfat i båt til å ausa med | |||
austlandsplint - tater frå austlandet | |||
auster - vatn i båt, som må ausast ut | |||
avdagseld - kveldsrode | |||
avdrift - farty som driv under seglas | |||
avdanka - sliten, for gammal | |||
avferd - restar av døde dyr i marka | |||
avferd - også om ein som er andast | |||
augna n - å sjå, kunne ikkje augna da, så fort gjekk da | |||
avdaga - om kvelden | |||
avdrått - avling | |||
avdag - kveldstund | |||
aventas - vera oppteken med noko | |||
avhenda - skilja seg men noko, selja det | |||
avleggs - avleagt, utslite | |||
avhodna - klypa hodna av unge kyr | |||
aventas - å ha tolmod med noko, ta seg av det | |||
avhol - avsides stad | |||
avleies - gå seg vilt | |||
avkrok - avsides | |||
avla v - få noko t.d. fisk «Han avla ikkje rått!» | |||
avliden - om ein død | |||
avloa - ta livet av dyr | |||
avskapleg - usjåeleg | |||
avskræmd - frå sans og samling | |||
avveg - galen lei | |||
avåt - grønlus som et opp død fisk på garnet | |||
avslappa - utkvild | |||
avfidna seg - finna seg i det, gje seg på det | |||
avtala n - verta samd om | |||
=== B === | |||
babla - badnaprat, babl | |||
badnalæ - barnsleg | |||
bakdør - dør på baksida | |||
bakstekone - bakstedeia | |||
baksa v - hardt strev | |||
bakskut m - akter i båten | |||
baksnakk - snakka stygt om nokon | |||
badn -badne - bodn | |||
badnarævæ - «kveldsklåren er som badnarævæ, held seg ikkje lengje» | |||
vadnatale - «når badnatale vekse, vert ein også meir tjukkøyrde!» | |||
band n - hatleband til stavakjerald og teiner | |||
bansdakrakk - til å smia band på | |||
bandalaust - om kjerald som vantar band | |||
bandasmiing - å laga band, fire band i ei kringle og 10 kringler i ein bunt. Bunt er 40 band. | |||
bar m - kant t.d. på rommakolla. «Eta frå bar`n!» | |||
bakke m - - tallerk på farty. Dei skal «bakka opp maten,»heitte det | |||
baklengs - attra seg | |||
bakehus - eldhuset der dei bakte | |||
bakedag og snakedag «Etter ein bakedag kjem det gjedna ein snakedag.» | |||
bakevja - motstraum, seglfarty låg i bakevja, og fekk ekkje fart, om det ikkje kom litt vind | |||
baklest - last for langt akteropver | |||
bakstebord - til å baka på | |||
bakste-fløy - nytta til å venda flatbrødet med under bakinga * | |||
baktofte - tofte bakerst i båten, framtofte eller segltofte framme | |||
bal n - strev – møda | |||
bala v - tungt arbeid | |||
baldra v - snakka tull | |||
balesamt - mødesamt | |||
balstyren - ustyrleg unge | |||
ballast - stein eller sand i seglfarty, for å gjera dei stødige for segl | |||
balje m - stamp av tre – og nytta i sildebåt | |||
banjer m - rom i større farty mellom lugar og lasterom | |||
ballade m - bråk, ståk, spetakkel | |||
bandajadn n - tønneband av jadn, som dei nagla saman og banka rek, så det passa til tønna | |||
bar fort i veg - dei kom seg fort fram. «Det ber fort i veg med dei.» | |||
barkebrødåret - hungersåret 1913 | |||
beig m - sjukdom, overferd, magesykja | |||
beinhardt - noko svært vanskeleg | |||
bera hardt i veg - busa på, ta det alvorleg | |||
bleiefall - dei som gjekk til alters og låg saman kring altarringen | |||
blåe m - ei mengd med sild i sjøen t.d. | |||
blåster m - uro, ståk. «Han skapte blåster kring seg.» | |||
brik f - kant låvebrika | |||
brot n - - boabrot, brot på god folkeskikk, t.d. | |||
bandastokk m - stokkane i tverrveggene i ei gammaldags tømre | |||
=== P === | |||
padle - flate, ein gard har åkeren «Gardspadlen» | |||
padnestein - gamle hollandske padner til taktekking | |||
paff - han vart pass, mållaus, slyen | |||
pakkenellik m - liten fin pakke | |||
pant - settja noko i pant | |||
par n - to saman | |||
passande - høveleg | |||
pale - småsei, ca 1 kg | |||
palesei - 2-3 kg | |||
pal - roleg .»Han sat pal og venta.» | |||
paligs - å ta te palings og springa | |||
pfifta f - ei fløyte, han sette i å pfifta | |||
pakk - om fantar, dei vart kalla fantapakk | |||
parera v - å avverja | |||
partnar m - medspelar | |||
passa n - ta vare på, ta mål av klede, ta seg i vare «du må | |||
passa | |||
pengar - av pecus, pecuniær, myntar | |||
pengeknipa - pengelens | |||
passa seg - ta seg i vare | |||
parfolk n - ektefolk | |||
passa smogo - nytta godt høve,t.d. med turrhøyet | |||
palings - ta til palings, springa fort | |||
prøvelse - påkjenning | |||
passa - ta vare på, ta mål av klede «Du må bere passa deg.» | |||
passa på - ta vare på lite barn | |||
pfifta f - lita fløyte | |||
parafin - lampeolja | |||
parafinlampe - lampe som brenner med parafin(olje) | |||
passeleg - høveleg | |||
pause - pause i arbeie, kvilestune «pust i bakken» | |||
pal - roleg «Han sat pal og venta.» | |||
parfolk - mann og kone, ektefolk | |||
pargas n - alt ein har med seg på reis | |||
pass n - sjøpass, grenseboarbevis | |||
pass - passeleg – «da va nett te pass åt han» | |||
passa smøgo - nytta da retta høve, medan veret var stilt | |||
«passa seg» - ta vare på seg | |||
pel - rommål ¼ potte =0,242 l | |||
penibel - pinleg, plagsomt | |||
patina - gamalt preg | |||
paure - kjelenamn på verlamb | |||
peika - visa til, peika på | |||
peisa på - hanga hart i me eit arbeid | |||
pela n - skunda seg «Sjå å pela deg vekk!» | |||
pempa - drikka mykje. «Han sat der berre og pempa i seg.» | |||
pengegras n - plante «engkall» | |||
penn m - kvassenden av hummaren – framme | |||
penna - smeden «penna ut» jarnest som var for smalt | |||
pennefrø - om ein som var skrivekyndig | |||
pepling - vesalmann | |||
pera - berre pirka borti – vera vand, peren på maten | |||
om eit «perevette.» | |||
pers - han måtte endeleg til pers | |||
persok - 29.juni «Petersmesse» | |||
per varmstein - 22.febr. Peterstol-dagen | |||
pesa - å vera svært anpusten | |||
pest - pest -basillen vart oppdaga 1894. Byllepest | |||
Svartedauden, lungepest | |||
peis - t.d. «kolapeis», svart flekk i ansiktet | |||
penibel - pinleg, plagsom, vanskeleg situasjon | |||
padda - flat stein som kvernkallen står på | |||
parera - avverja | |||
parsell - stykke av gardsbruk | |||
perelæ adj - elendig, knaskje, vesalt | |||
peren - å vera peren på maten, vand, kresen | |||
perlesaum m - laga av glasperler i ymse fargar t.d. på bringeklut | |||
pet m - liten stav | |||
peta v - å flytta seg fort, småspringa | |||
petla v - plukka noko opp | |||
piggtråd m - nytta i gjerde | |||
pikhuva - strikka huve med spiss | |||
pikka f - lita hakke | |||
pikkande - liten, han var pikkande liten | |||
piken m - ytste enden av seglgaffelen, der var også pikfallet | |||
pilt m - liten gutunge | |||
pille m - medisin | |||
pinclus - gniar | |||
pidning m - små steinfliser og kilar sette inn i ein steinmur | |||
piggsett m - steinhammar, nytta ved muring. Sette piggen mot steinkant, og slo på med feisel eller slegge | |||
pilk m - gamal pilk, støypt av bly og med to anglar i utretta | |||
svenskepilk kom i 40 åra * | |||
pikk n - illhug «Han bar på eit pikk til naboen.» | |||
pinerenna - å lata det renna svært seint | |||
pinnaur m - hardpakka småstein nede i jorda | |||
pilsbukse f - bukse med trangt «ifar» smale bein | |||
point m - eit rommål 0,568 liter | |||
pioner m - føregangsmann | |||
pipe n - stor tønne 465 liter tok to oksehoder eller 3 amer | |||
pipe f - vak på line, truleg skotsk, kom rekande over havet | |||
pipe f - tobakkspipe av krit, tre eller merskum | |||
pina v - spara, vera prakkjen | |||
pinalæ adj - sparsam | |||
pinnfast - urikkeleg | |||
pirka v - tepa litt borti noko, å terga nokon | |||
piskri n - skrømt, noko overnaturleg | |||
pistra v - veikt mæle | |||
pjank n - pargas ein skal ha med seg | |||
pjarr n - inkjevetta | |||
plagg n - «handaplagg» som konene la over skautet når det regna. Lite klede. «Ho hadde ikkje skjikkelæ plagg å ha på seg». | |||
plank m - treplank, vel 2 toms tjukn og 8-10 toms breidde. | |||
Pløgd plank til hustømra. Ca 1910 3 toms furuplank med to pløyingar | |||
plenta f - solid tau som støttar av not, plentekagge | |||
pla v - «me pla alltid gjera da på dedna måten» | |||
plaga f - noko vondt, ei landeplage | |||
plan m - regel, byggjeplan, planløysing | |||
planta n - settja ut nye planter | |||
plassfolk - husmannsfolk som hadde eit lite plass | |||
plassmann m - husmann | |||
plaster n - plasterlapp på eit sår t.d. | |||
plate n - ei dyne på senga | |||
platting m - sementplate og kledning for seg på bomløfte* | |||
og kalla lusaplatting | |||
plombe f - tetta hol i ei vond tann | |||
plukka poteter - petla opp potetene frå åkeren | |||
plundra v - kava og maksla keiveleg med eit arbeid | |||
pløya - «pløya åker» pløya bord eller plank, laga «rift» i planken og «fjør» som skal passa inn i «rifta». | |||
pløyingshøvel - den kan «atellast» og laga pløyingar i plank eller bord | |||
porla f - liten motorsykkel | |||
potetesø n - vatn dei koka potetene i, «eg bryr meg ikkje meir om kaffien enn om potetesøet» -mann i 1800-åra | |||
prakkarskap m - pineskap, gjerrig,»nei dei folkje e alti so fudle i prakkars | |||
pratløysa f - ho hadde alti møkje å tafla om og var laus på munntyet | |||
prikkfri - utan noko lyte | |||
prikkervera v - å gjera noko, dei måtte prikkevera den ferske | |||
fisken* | |||
prat f - snakk, ein pratmaker for med mykje snakk og vas | |||
primus - tyder «den første» kokeapparat i heim og farty før elektrisiteten kom i 1950 | |||
prisonen en - 1810 – 14 fengsel i gamle engelske krigsskip under krigen med England, eit var «Errisistible» i Temsen | |||
pryl - juling, deng, overhaling | |||
prins f - ei skreppe til å bera på ryggen | |||
pukkstein - nytta i vegarbeid | |||
pundar m - gamal vekt av tre, vog 24 merker eller 6 kg | |||
punga v - han måtte punga ut, betala skuld | |||
pur - reinhekla, «å halda ein for pure narr» | |||
purra v - minna om, «basen purra oss ut kl. 5 om morgonen» | |||
pusla v - små – arbeid | |||
pusling m - vesalkryp | |||
putl n - småarbeid, småborna putla seg og leika fint saman | |||
putlo - muslukka «da gjekk opp i putlo for oss» | |||
prøva v - freista, prøva skeisene | |||
prøve m - den første prøven | |||
prius f - ei skreppe t.d. av skinn | |||
putleskjeling m - litt pengar ein har til overs, til å putla seg med | |||
pynt n - stas, «ei vene jente treng ingen pynt» | |||
på-akta - vørd, akta høgt, lagd merke til | |||
pågåande - djerv, ein som held seg frampå, drivande gut | |||
på loana - boren på hendene, har alltid hatt det sutalaust | |||
pøs m - trebøtte, helst nytta i farty | |||
pøyk m - gutladd | |||
pysja n - kviskra, snakka lågt, hemmeleg | |||
pytt m - liten vassdam | |||
pøyla f - søledam | |||
pæsa v - å driva det for hardt – blio anpusten | |||
på ein kant - litt drukken, på ein snur | |||
Kjelde: Jan Tufteland | |||
[[Kategori:Kystordverket]] | [[Kategori:Kystordverket]] | ||
[[Kategori:Austevoll kommune]] | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Dialekter]] | ||
{{nn}} |