Dissenterloven: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
Linje 29: Linje 29:
I [[1891]] kom så en større endring. Ikke-kristne grupper fikk da rett til å organisere seg, og året etter kunne [[Det mosaiske trossamfunn]] grunnlegges. Endringen betød også at prester eller forstandere fikk vigselsrett. Noen år senere, i [[1897]], ble loven endret slik at munkeordener fikk adgang til riket. Forslaget om dette kom fra den første dissenteren på Stortinget, [[Hans Andersen Gulset]]. Jesuitter var fortsatt nektet adgang.
I [[1891]] kom så en større endring. Ikke-kristne grupper fikk da rett til å organisere seg, og året etter kunne [[Det mosaiske trossamfunn]] grunnlegges. Endringen betød også at prester eller forstandere fikk vigselsrett. Noen år senere, i [[1897]], ble loven endret slik at munkeordener fikk adgang til riket. Forslaget om dette kom fra den første dissenteren på Stortinget, [[Hans Andersen Gulset]]. Jesuitter var fortsatt nektet adgang.


Andre begrensninger i loven ble gradvis fjernet. Det hadde vært mest til hinder for dissenterne var kravet om å tilhøre Statskirken for å ha visse yrker, de kunne blant annet ikke bli lærere, embetsmenn, dommere eller statsråder.  
Andre begrensninger i loven ble gradvis fjernet. Det som hadde vært mest til hinder for dissenterne, var kravet om å tilhøre Statskirken for å ha visse yrker, de kunne blant annet ikke bli lærere, embetsmenn, dommere eller statsråder.  


Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket.  
Først i [[1956]] fikk jesuitter adgang til riket.


==Litteratur==
==Litteratur==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer