Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Sammen med Gudbrand Andreas Berg, Jakob Thomas Rørdam og Claudius Schive etablerte Meidell i 1849 et satirisk-humoristisk ukeblad, kaldt ''Krydseren'', landets første i sitt slag. Bladet framsto raskt som en form for liberalt opposisjonsorgan som kommenterte aktuelle spørsmål i samtiden på en humoristisk måte, gjerne med et retorisk siktemål. Det var kritisk til både nasjonalromantikken, embetsstanden og Thrane-bevegelsen. Fra 1851 var Meidell eneredaktør, og var ansvarlig for en stadig større del av innholdet. Blant tekstene som kom på trykk i denne tiden var Meidells nidvise om [[Ole Bull]]s mislykkede koloniprosjekt i USA, ''Oleana'' (1852). | Sammen med Gudbrand Andreas Berg, Jakob Thomas Rørdam og Claudius Schive etablerte Meidell i 1849 et satirisk-humoristisk ukeblad, kaldt ''Krydseren'', landets første i sitt slag. Bladet framsto raskt som en form for liberalt opposisjonsorgan som kommenterte aktuelle spørsmål i samtiden på en humoristisk måte, gjerne med et retorisk siktemål. Det var kritisk til både nasjonalromantikken, embetsstanden og Thrane-bevegelsen. Fra 1851 var Meidell eneredaktør, og var ansvarlig for en stadig større del av innholdet. Blant tekstene som kom på trykk i denne tiden var Meidells nidvise om [[Ole Bull]]s mislykkede koloniprosjekt i USA, ''Oleana'' (1852). | ||
I 1855 gikk ''Krydseren'' over til å bli en dagsavis under navnet [[Aftenbladet]]. Meidell forble redaktør, den første tiden sammen med [[Børge Hjelm]], senere overtok [[Ole Richter]] som medredaktør (han hadde vært bidragsyter til bladet som student). Aftenbladet ble regnet som et viktig organ for den opposisjonen som senere skulle danne partiet [[Venstre]]. I 1859 gikk [[Bjørnstjerne Bjørnson]] inn som redaktør sammen med Meidell, og i denne perioden ble [[Ja, vi elsker dette landet|«Ja, vi elsker»]] trykket i bladet | I 1855 gikk ''Krydseren'' over til å bli en dagsavis under navnet [[Aftenbladet]]. Meidell forble redaktør, den første tiden sammen med [[Børge Hjelm]], senere overtok [[Ole Richter]] som medredaktør (han hadde vært bidragsyter til bladet som student). Aftenbladet ble regnet som et viktig organ for den opposisjonen som senere skulle danne partiet [[Venstre]]. I 1859 gikk [[Bjørnstjerne Bjørnson]] inn som redaktør sammen med Meidell, og i denne perioden ble [[Ja, vi elsker dette landet|«Ja, vi elsker»]] trykket i bladet. “En glad Gut” gikk som føljetong. Bjørnson trakk seg senere ut, i likhet med Richter, og Fabritius' trykkeri kjøpte seg inn i avisen. Mellom 1860 og 1879 satt Meidell som lønnet redaktør. | ||
Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania. | Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved [[Deichmanske bibliotek]] i Kristiania. | ||