Ditmar Meidell
Ditmar Meidell (født 24. januar 1826 i Bergen, død 13. juli 1900 i Kristiania) var pressemann, redaktør for Norges første vittighetsblad, Krydseren, 1849-1854, deretter for dagsavisen Aftenbladet til 1881, senere var han sjefsbibliotekar ved Deichmanske bibliotek.
Familie
Ditmar Meidell var sønn av oberstløytnant, tollinspektør Christopher Pritzier Meidell (1783–1851) og Laurentine (“Laura”) Christine Cathrine Fogh (1793–1864), og ble gift i 1868 med Thora Nicoline Mathilde Houge (1843–1924).
Liv og virke
Ditmar Meidell kom fra en tradisjonsrik offisersfamilie, men strøk på opptaksprøven til Krigsskolen, og valgte en annen karrierevei. Han tok preliminæreksamen i 1844 (en forberedende universitetsprøve som den gang ble avholdt for kandidater som ikke hadde artiumsprøve i gresk og latin), og begynte å studere mineralogi. Samtidig var han aktiv i samtidsdebatten, og han fullførte ikke studiene.
Sammen med Gudbrand Andreas Berg, Jakob Thomas Rørdam og Claudius Schive etablerte Meidell i 1849 et satirisk-humoristisk ukeblad, kaldt Krydseren, landets første i sitt slag. Bladet framsto raskt som en form for liberalt opposisjonsorgan som kommenterte aktuelle spørsmål i samtiden på en humoristisk måte, gjerne med et retorisk siktemål. Det var kritisk til både nasjonalromantikken, embetsstanden og Thrane-bevegelsen. Fra 1851 var Meidell eneredaktør, og var ansvarlig for en stadig større del av innholdet. Blant tekstene som kom på trykk i denne tiden var Meidells nidvise om Ole Bulls mislykkede koloniprosjekt i USA, Oleana (1852).
I 1855 gikk Krydseren over til å bli en dagsavis under navnet Aftenbladet. Meidell forble redaktør, den første tiden sammen med Børge Hjelm, senere overtok Ole Richter som medredaktør (han hadde vært bidragsyter til bladet som student). Aftenbladet ble regnet som et viktig organ for den opposisjonen som senere skulle danne partiet Venstre. I 1859 gikk Bjørnstjerne Bjørnson inn som redaktør sammen med Meidell, og i denne perioden ble «Ja, vi elsker» trykket i bladet. “En glad Gut” gikk som føljetong. Bjørnson trakk seg senere ut, i likhet med Richter, og Fabritius' trykkeri kjøpte seg inn i avisen. Mellom 1860 og 1879 satt Meidell som lønnet redaktør.
Meidell gikk av som redaktør i 1879, men allerede i 1880 var han tilbake, fordi etterfølgeren døde. Han ble sittende i som redaktør til Aftenbladet gikk inn på slutten av 1881. Mellom 1884 og 1898 var Meidell sjefsbibliotekar ved Deichmanske bibliotek i Kristiania.
Politisk hadde avstanden til Meidells tidligere kolleger, som Bjørnstjerne Bjørnson, økt mot slutten av hundreåret, både i spørsmål som flaggsaken og i selve unionsspørsmålet. Meidell mente nemlig at unionen med Sverige burde opprettholdes. Dette bidro til at han selv og hans tekster ble nokså glemt i årene etter unionsoppløsningen, selv om han utga en del av tekstene i bokform på 1880-tallet. Datteren Gudrun Steen (1871-1954) ga ut en biografi om faren i 1944.
Ettermæle
I et minneord over Ditmar Meidell i Morgenbladet 14. juli 1900 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):
| En i sin tid velkjendt og af mange afholdt mand, forhenværende redaktør og tilsidst bibliotekar Ditmar Meidell er igaaraftes afgaaet ved døden i sit 75de aar. ... Uomtvistelig var Ditmar Meidell en literær begavelse, og han nød med føie anseelse som en talentfuld stilist. Men det er tvivlsomt, om hans anlæg særlig gjorde ham skikket til politisk forfatter og til redaktør af et dagblad. Han manglede tilstrækkelig aktivitet, og det kan ikke forties, at hans kundskaber hverken var meget udstrakte eller meget grundige. ... Alle vil mindes ham som en human og elskværdig personlighed, og faa journalister har været mere afholdt inden sin bekjendtskabsskreds end Meidell. | ||
Ditmar Meidell er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder
- John Willy Syvertsen: "Ditmar Meidell" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 3. juni 2023.
- «Ditmar Meidell» (minneord). Morgenbladet 1900.07.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Steen, Gudrun. Ditmar Meidell. Utg. Cammermeyer. 1944. Digital versjon på Nettbiblioteket.