Domkirkeruinene på Hamar: Forskjell mellom sideversjoner

flere momenter + fjerner F-markering mens artikkelen redigeres
(flere momenter + setter inn bilde)
(flere momenter + fjerner F-markering mens artikkelen redigeres)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|Domkirkeruinene i 1890-årene.<br /> Foto: Axel Lindahl}}{{thumb høyre|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png|Domkirka i romansk stil, tegning av Olaf Nordhagen.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Domkirkeruinene lindahl 1.jpg|Domkirkeruinene i 1890-årene.<br /> Foto: Axel Lindahl}}{{thumb høyre|Hamar Domkirke Olaf Nordhagen.png|Domkirka i romansk stil, tegning av Olaf Nordhagen.}}
'''[[Domkirkeruinene på Hamar|Domkirkeruinene]]''' er restene av [[Hamar]]s middelalderdomkirke, som var sete for [[Hamar bispedømme]] fra [[1152]] til [[reformasjonen]]. De ble i [[1998]] bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av [[Riksantikvaren]], og er en del av [[Hedmarksmuseet]] på [[Domkirkeodden]]. [[Stiftelsen Domkirkeodden]] forvalter bygningene. </onlyinclude>
'''[[Domkirkeruinene på Hamar|Domkirkeruinene]]''' er restene av [[Hamar]]s middelalderdomkirke, som var sete for [[Hamar bispedømme]] fra [[1152]] til [[reformasjonen]]. De ble i [[1998]] bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av [[Riksantikvaren]], og er en del av [[Hedmarksmuseet]] på [[Domkirkeodden]]. [[Stiftelsen Domkirkeodden]] forvalter bygningene. Ruinene er Hamars [[tusenårssted]]. </onlyinclude>


== Domkirka ==
== Domkirka ==
Linje 15: Linje 15:
Dessverre er ingen samtidige tegninger bevart eller nøyaktige beskrivelser bevart.
Dessverre er ingen samtidige tegninger bevart eller nøyaktige beskrivelser bevart.


Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang kirke som sognekirke.<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>
Domkirka kan, ifølge Sæther, ikke ha fungert som sognekirke for en normal befolkning. Utgravinger av skjeletter rundt domkirkeruinen viser nemlig at langt de fleste var middelaldrende menn «fra de øvre lag i samfunnet», altså har det sannsynligvis vært forbeholdt de geistlige å bli gravlagt her. Innbyggerne i kaupangen kan derimot ha brukt Vang kirke som sognekirke.</onlyinclude><ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref>


== Luthersk tid ==
I 1536 ble Hamar bispedømme nedlagt, og lagt inn under [[superintendent]]en i Oslo, og med dette begynte kirkebygget å forfalle. (Sæther 24) Kirka ble til slutt ødelagt da svenske styrker beleiret Hamar i 1567, under [[Den nordiske sjuårskrigen]].
I 1536 ble Hamar bispedømme nedlagt, og lagt inn under [[superintendent]]en i Oslo, og med dette begynte kirkebygget å forfalle. (Sæther 24) Kirka ble til slutt ødelagt da svenske styrker beleiret Hamar i 1567, under [[Den nordiske sjuårskrigen]].
Svenskene satte bispeborgen i brann, og flammene spredte seg derfra til domkirka. Sannsynligvis ødela altså ikke svenskene kirka med vilje. (Sæther 31)
Svenskene satte bispeborgen i brann, og flammene spredte seg derfra til domkirka. Sannsynligvis ødela altså ikke svenskene kirka med vilje. (Sæther 31)
</onlyinclude>


Ruinene er Hamars [[tusenårssted]].
Man forsøkte å sette kirka i stand igjen, men forfallet fortsatte. I 1670 falt vestgavlen ned, i 1692 sank det store tårnet sammen, og rundt 1700 var kirka blitt en ruinhaug. Ruinene fungerte nå både som steinbrudd til bygninger (særlig kirker) og som råmateriale for kalkbrenning i området. (Sæther 32) Kalkbrenninga fortsatte til midten av 1800-tallet, da eieren av Storhamar, oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858), satte restriksjoner på dette.


==Hamardomen==
==Hamardomen==
Linje 49: Linje 49:
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Romansk stil]]
[[Kategori:Romansk stil]]
{{Q1}}
28 932

redigeringer