Dovre folkehøgskule: Forskjell mellom sideversjoner

(Småtteri)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
{{thumb høyre|Olav Aukrust (1883-1929).jpg|Olav Aukrust (1883-1929).|L. Forbechs eftf. (Kristiania)}}
{{thumb høyre|Olav Aukrust (1883-1929).jpg|Olav Aukrust (1883-1929).|L. Forbechs eftf. (Kristiania)}}
<onlyinclude>Skulen var særmerkt av dei kjende kulturpersonlegdomane som var lærarar der og/eller som støtta opp om han på anna vis. Miljøet som utvikla seg der, kan seiast å ha vore eit møte mellom på den eine sida det grundtvigianske norskdomsmiljøet som hadde blomstra i [[Gudbrandsdalen]] frå 1860-åra av, og på den andre sida den spirande [[antroposofi|antroposofiske]] rørsla i Noreg fyrst på 1900-talet. Den eldre norskdomsrørsla var direkte representert ved [[Andreas Austlid]]. Fremst i den nye generasjonen stod diktaren [[Olav Aukrust]] og kunstmålaren [[Hallvard Blekastad]]. Dei to var nære vener, tremenningar og svograr frå det ein med god rett kan kalle eit norskdomsdynasti i dalen, familiane Blekastad, Ofigsbø og Aukrust. Både Olav Aukrust og Hallvard Blekastad vart sterkt inspirerte av antroposofien.</onlyinclude> Ein annan markant personlegdom ved skulen var forfattaren [[Ingeborg Møller]], som var ein sentral pioner for den antroposofiske rørsla her til lands. Forretningsmannen og mesénen [[Einar Lunde]], som bygde opp det antroposofiske miljøet på [[Lillehammer]], støtta opp om tiltaket. Hovudæra for at skulen kom til Dovre, hadde ordføraren der, [[Bjørner Vigerust]]. Det kan gje eit frampeik mot ein avart av den gudbrandsdalske norskdomsrørsla. Vigerust var alt frå 1933 ein sentral person i det etter måten sterke NS-miljøet på Dovre.<ref>Moren, G. 2006.</ref>
<onlyinclude>Skulen var særmerkt av dei kjende kulturpersonlegdomane som var lærarar der og/eller som støtta opp om han på anna vis. Miljøet som utvikla seg der, kan seiast å ha vore eit møte mellom på den eine sida det grundtvigianske norskdomsmiljøet som hadde blomstra i [[Gudbrandsdalen]] frå 1860-åra av, og på den andre sida den spirande [[antroposofi|antroposofiske]] rørsla i Noreg fyrst på 1900-talet. Den eldre norskdomsrørsla var direkte representert ved [[Andreas Austlid]]. Fremst i den nye generasjonen stod diktaren [[Olav Aukrust]] og kunstmålaren [[Hallvard Blekastad]]. Dei to var nære vener, tremenningar og svograr frå det ein med god rett kan kalle eit norskdomsdynasti i dalen, familiane Blekastad, Ofigsbø og Aukrust. Både Olav Aukrust og Hallvard Blekastad vart sterkt inspirerte av antroposofien.</onlyinclude> Ein annan markant personlegdom ved skulen var forfattaren [[Ingeborg Møller]], som var ein sentral pioner for den antroposofiske rørsla her til lands. Forretningsmannen og mesénen [[Einar Lunde]], som bygde opp det antroposofiske miljøet på [[Lillehammer]], støtta opp om tiltaket. Hovudæra for at skulen kom til Dovre, hadde ordføraren der, [[Bjørner Vigerust]]. Det kan gje eit frampeik mot ein avart av den gudbrandsdalske norskdomsrørsla. Vigerust var alt frå 1933 ein sentral person i det etter måten sterke NS-miljøet på Dovre.<ref>Moren, G. 2006.</ref>
== Det mytiske Dovre ==
Både iniativtakar Vigerust og skulestyrar Aukrust var spesielt motiverte for valet av Dovre som stad for ein folkehøgskule. Dovre-namnet har ein mytisk status i norsk historie, frå Harald Hårfagres tid til og med Eidsvoll 1814. «''Dovre'' kan vekkje tankar um ein utgamal norrøn visdoms-skule eller "høgskule"» skriv Aukrust i ein artikkel om dette.<ref>Aukrust, O. 1965 (1915):83-85.</ref> Som Jarl fekk opplæring av Rig (i det norrøne kvadet Rigstula) «soleis lærde Harald visdom av risen ''Dovre'', og ''Dovre'' er, meiner Sophus Bugge, ingen annan enn Odin sjølv [...]». Så kan Aukrust konkludere om dette:
:«Held ein dette mystiske, mytisk-religiøse, historiske, national-symbolske og kristelege fast, - og ser ein so på landet med eit ørnesyn, ovanifrå, eller med eit hugsyn, innanifrå, - då vil Dovre straks bjode seg fram som ein høveleg stad for nationalt og religiøst nykveikjingsarbeid, for norsk folkehøgskule på gamal grunn.»


== Oppstarten ==
== Oppstarten ==
Linje 13: Linje 18:
Det melde seg om lag 60 elevar, og skulen kom i gang i oktober 1915. Aukrust var styrar. Som lærarar var i tillegg til styraren tilsett [[Ola Vigerust]], [[Kristian Aasmundstad]] og [[Juline Stigen]]. Astronomen og læraren [[Sigurd Einbu]] og ditsriktslege Bidenkap var timelærarar.
Det melde seg om lag 60 elevar, og skulen kom i gang i oktober 1915. Aukrust var styrar. Som lærarar var i tillegg til styraren tilsett [[Ola Vigerust]], [[Kristian Aasmundstad]] og [[Juline Stigen]]. Astronomen og læraren [[Sigurd Einbu]] og ditsriktslege Bidenkap var timelærarar.


Det var stor stas ved opningseremonien med mellom andre diktarpresten og målmannen [[Ivar Mortensson Egnund]], skuledirektør [[Eftestøl, O. A.|Eftestøl]] til stades.
Det var stor stas ved opningseremonien med mellom andre diktarpresten og målmannen [[Ivar Mortensson-Egnund]] og skuledirektør [[Eftestøl, O. A.|Eftestøl]] til stades.  
 
== Kva slag innhald skulle skulen ha? ==
Folkehøgskulepedagogikken var omstridd i samtida. Ved oppstarten vart det ein del avisskriving om skulen på Dovre.<ref>Mæhle, L. 1965:18, som refererer til innlegg i Lillehammer Tilskuer 9.8.1915 og i Gudbrandsdalens Folkeblad 21.8., 24.8., 26.8. og 28.8. 1915.</ref> Aukrust ser seg nøydd til å tilbakevise påstandar om at det kom til å bli ein skule «paa den sædvanlige "Høgskulegjerd" med Maalstræv som Alfa og Omega og radikal Politik i dens Følge». Han siterer føremålsparagrafen for skulen:
 
:«Dovre folkehøgskule er ein ålmenn-danande skule for vaksen norsk ungdom. (Lågalder 17 år fyre 1ste januar i skuleåret.) Skulen vil, at elevane skal koma so langt som råd er i kunnskapsvegen, - sjølve kunnskaps-upplæringi skal difor vera grundig, fagleg og strengt objektiv.
 
:Ikkje berre kunnskap, men óg ''livs-upplysning'' vil skulen freista gjeva. Med nytestamentleg kristendom som ideal vegvisar skal dei unge få hjelp til å kjenne og skyne, at einast i truskap mot dei moralske og religiøse grunnsetningar kann ein halde mannalivet uppe i reinleik, kraft og gleda. Det som tener til å nære ''karakter-daningi'' og den ''etiske vilje-vokster'' skal det gjennom heile upplæringi leggjast særleg sterk vegt på. Skulen vil av all si magt nøre elsken til heim og fedreland, og han vil gjera alt han kann til å stålsetja viljen og vekkje hugen, so ungdomen står med sterke røter i bondeliv og heimleg kultur på norsk jord.» 


== Turbulens ==
== Turbulens ==
Linje 25: Linje 37:


== Nedlegging på Dovre og eit etterspel på Sel ==
== Nedlegging på Dovre og eit etterspel på Sel ==
Ingeborg Møller hadde tankar om å kjøpe ein gard på Dovre og byggje ein stor skule der. Ho var sterkt inne tanken om å byggje han i fjellet, kanskje ved Hjerkinn. Austlid, gamle Ivar Blekastad og Einar Lunde var med henne i dette arbeidet. Det vart til at ho sommaren 1918 kjøpte Kleivmillom på Nord-Sel, og ivra for å flytte skulen dit. For Bjørner Vigerust og også for mange som var knytta til skulen på Dovre, var dette eit vonbrot. Kristian Tordhol mislikte dette sterkt, og framstiller det i ettertid som eit solospel og nærast som eit kupp frå Møllers side, men let seg overtale til å arbeide den fyrste vinteren der.<ref>For to noko ulike framstillingar av hendingsgangen sjå Tordhol, K. 1965side 36-38 og Blekastad, M. 1983 side 119-121.</ref>
Som Aukrust og Vigerust var Ingeborg Møller oppteken av det mytiske Dovre. Ho hadde tankar om å kjøpe ein gard der, og å byggje opp ein skule oppe på fjellet ved Hjerkinn. Austlid, gamle Ivar Blekastad og Einar Lunde var med henne i dette arbeidet. Det vart ikkje noko av desse planane. Men sommaren 1918 kjøpte Møller Kleivmillom på Nord-Sel, og ivra for å flytte skulen dit. For Bjørner Vigerust og også for mange som var knytta til skulen på Dovre, var dette eit vonbrot. Kristian Tordhol mislikte dette sterkt, og framstiller det i ettertid som eit solospel og nærast som eit kupp frå Møllers side, men let seg overtale til å arbeide den fyrste vinteren der.<ref>For to noko ulike framstillingar av hendingsgangen sjå Tordhol, K. 1965 side 36-38 og Blekastad, M. 1983 side 119-121.</ref>


Det vart ikkje til at skulen flytta til Kleivmillom. I staden leigde dei den fyrste vinteren (1918-1919) lokale i [[Bjørkheim hotell]] på [[Otta]]. Austlid heldt fram som styrar ei tid. Kristian Tordhol hadde trass i sinnet som flyttinga hadde sett han i, overtala til å bli med som lærar i eitt år. Frå nyttår vart [[Margit Blekastad]], syster til Hallvard, med.  
Det vart ikkje til at skulen flytta til Kleivmillom. I staden leigde dei den fyrste vinteren (1918-1919) lokale i [[Bjørkheim hotell]] på [[Otta (tettstad)|Otta]]. Austlid heldt fram som styrar ei tid. Kristian Tordhol hadde trass i sinnet som flyttinga hadde sett han i, overtala til å bli med som lærar i eitt år. Frå nyttår vart [[Margit Blekastad]], syster til Hallvard, med.  


Så vart skulen året etterpå flytta til Romundgard på Nord-Sel. Da kjende mange at ringen var slutta, sidan det var der Christopher Bruun hadde starta skulen sin i 1867. Austlid vart avløyst av Thorleif Schirmer som styrar frå nyttår. Tordhol framstiller det som at Austlid vart skuva ut på grunn av høg alder. Margit Blekastad slutta etter skuleåret 1919-1920. Meir fall da på Schirmer og Møller. Seinare kom også [[Ingebjørg Mælandsmo]] til,<ref>Reiten, J. 1978 side 41-42.</ref> og kanskje fleire.
Så vart skulen året etterpå flytta til Romundgard på Nord-Sel. Da kjende mange at ringen var slutta, sidan det var der Christopher Bruun hadde starta skulen sin i 1867. Austlid vart avløyst av Thorleif Schirmer som styrar frå nyttår. Tordhol framstiller det som at Austlid vart skuva ut på grunn av høg alder. Margit Blekastad slutta etter skuleåret 1919-1920. Meir fall da på Schirmer og Møller. Seinare kom også [[Ingebjørg Mælandsmo]] til,<ref>Reiten, J. 1978 side 41-42.</ref> og kanskje fleire.
Linje 37: Linje 49:


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Blekastad, Milada: ''Hallvard Blekastad. Glimt frå eit kunstnarliv''. Universitetsforlaget 1983.
*Aukrust, Olav: «Dovre folkehøgskule» i ''Skaldespor. Artiklar, talar, brev, dikt.'' (Utg. ved Leiv Mæhle.) Gyldendal, Oslo 1965. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006081700030}}.
*Moren, Gudmund: «Nasjonal Samling i Dovre 1933-1945» i ''Årbok for Gudbrandsdalen 2006'', Dølaringen Boklag 2006.
*Blekastad, Milada: ''Hallvard Blekastad. Glimt frå eit kunstnarliv''. Universitetsforlaget 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111405043}}.
*Reiten, Jacob: «Romundgard på Nord-Sel. Kjend både frå Skotte-toget og som skulestad,» i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1978.''
*Moren, Gudmund: «Nasjonal Samling i Dovre 1933-1945» i ''Årbok for Gudbrandsdalen 2006'', Dølaringen Boklag 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020020581189_001}}.
*Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.''
*Mæhle, Leif: Innleiing til ''Skaldespor'' (Aukrust, O. 1965). {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006081700030}}.
*Reiten, Jacob: «Romundgard på Nord-Sel. Kjend både frå Skotte-toget og som skulestad,» i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1978.'' {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681618_001}}.
*Sørbø, Jan Inge: ''Ørneflukt og ormegard. Ein biografi om Olav Aukrust.'' Det Norske Samlaget 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100306009}}.
*Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.'' {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681632_001}}.


[[Kategori:Folkehøgskole]]
[[Kategori:Folkehøgskole]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Dovre kommune]]
[[Kategori:Dovre kommune]]
[[Kategori:Sel kommune]]
[[Kategori:Sel kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1915]]
[[Kategori:Etableringer i 1915]]
[[Kategori:Opphør i 1922]]
{{F2}}
{{nn}}