Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
(Mellomlagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Dovre folkehøgskule]]''' var i verksemd på [[Dovre]] frå hausten 1915 til våren 1918, dvs. i tre skuleår. Skulen var ein direkte oppfølgjar av ein tilsvarande [[folkehøgskule|grundtvigiansk folkehøgskule]] i [[Gausdal]] 1913-1915. Etter tida på Dovre vart det eit framhald i [[Sel]] 1918-1922. Den sistnemnde blir også gjerne omtala under nemninga Dovre folkehøgskule. | {{Under arbeid}} | ||
'''[[Dovre folkehøgskule]]''' var i verksemd på [[Dovre]] frå hausten 1915 til våren 1918, dvs. i tre skuleår. Skulen var ein direkte oppfølgjar av ein tilsvarande [[folkehøgskule|grundtvigiansk folkehøgskule]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]] 1913-1915. Etter tida på Dovre vart det eit framhald i [[Sel]] 1918-1922. Den sistnemnde blir også gjerne omtala under nemninga Dovre folkehøgskule. | |||
== To generasjonar norskdomsrørsle == | == To generasjonar norskdomsrørsle == | ||
Linje 12: | Linje 13: | ||
Det var stor stas ved opningseremonien med mellom andre diktarpresten og målmannen [[Ivar Mortensson Egnund]], skuledirektør [[Eftestøl, O. A.|Eftestøl]] til stades. | Det var stor stas ved opningseremonien med mellom andre diktarpresten og målmannen [[Ivar Mortensson Egnund]], skuledirektør [[Eftestøl, O. A.|Eftestøl]] til stades. | ||
== Turbulens == | |||
Det andre året fekk færre elevar. Aukrust gav den hausten ut den fyrste diktsamlinga si, «Himmelvarden», og var borte frå skulen fram til jul. Han fekk Hallvard Blekastad til å vikariere for seg. <ref>Blekstad, M. 1983 side 114</ref> Ingeborg Møller (som på den tida heitte Ingeborg Lindholm) kom nå med som timelærar. Blekastad er full av lovord om henne: «Ho har ein umaateleg menneskjekunnskap […] Eg har ikkje raaka noko menneskje enno som har havt so sterk tru paa og so stor kjærleik til folkehøgskulen som ho.» Og seinare (november 1916): «Fru Ingeborg Lindholm har begynt ved skulen au … Henne likar dei godt. Ho er ei kraft.»<ref>Båe sitata frå Blekastad, M. 1983 side 115.</ref> | |||
Men det skulle sidan syne seg at det var to meiningar om hennar innsats for skulen. | |||
Frå tredje året (1917-1918) fekk Aukrust den aldrande Andreas Austlid til å ta over styringa i sin stad. Den unge lærarskuleutdanna [[Kristian Tordhol]] frå [[Lesja]] vart tilsett i staden for Ola Vigerust, som hadde sagt opp. Austlid tilsette så [[Sturla Brørs]] frå [[Sund folkehøgskule]] i [[Inderøy kommune|Inderøy]] og dotter si [[Anna Austlid]] i staden for Aasmundstad og Juline Stigen. Dette skapte i følgje Tordhol noko misnøye.<ref>Tordhol, K. 1965 side 35.</ref> Likevel meiner han at skulen tok seg opp att i omdømme og entusiasme dette tredje året, og at utsiktene såg gode ut. | |||
Men det vart ikkje noko fjerde år for folkehøgskulen på Dovre. Tordhol, som skriv om dette ved femtiårsminnet i 1965, legg forklaringa til og mykje av skulda for dette på Ingeborg Møller. Ho var i følgje han eit «uroelement» med stadig nye planar for skulen.<ref>Tordhol, K. 1965 side 36.</ref> | |||
== Referansar == | |||
<references/> |