Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Dovre folkehøgskule Sel 1919-20.jpg|Dovre | <onlyinclude>{{thumb høyre|Dovre folkehøgskule Sel 1919-20.jpg|Dovre folkehøgskule på [[Romundgard]] i [[Sel]] skuleåret 1919-1920. [[Andreas Austlid]] i andre rekkja nr. fem frå venstre. På venstre side av han [[Ingeborg Møller]] (Lindholm). [[Thorleif Schirmer]] bakarst i døropninga (med skjegg).|Ukjent}} | ||
'''[[Dovre folkehøgskule]]''' var i verksemd på [[Dovre]] frå hausten 1915 til våren 1918, dvs. i tre skuleår. Skulen var ein direkte oppfølgjar av ein tilsvarande [[folkehøgskule|grundtvigiansk folkehøgskule]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]] 1913-1915. Etter tida på Dovre vart det eit framhald i [[Sel]] 1918-1922. Den sistnemnde blir også gjerne omtala under nemninga Dovre folkehøgskule.</onlyinclude> | '''[[Dovre folkehøgskule]]''' var i verksemd på [[Dovre]] frå hausten 1915 til våren 1918, dvs. i tre skuleår. Skulen var ein direkte oppfølgjar av ein tilsvarande [[folkehøgskule|grundtvigiansk folkehøgskule]] i [[Gausdal kommune|Gausdal]] 1913-1915. Etter tida på Dovre vart det eit framhald i [[Sel]] 1918-1922. Den sistnemnde blir også gjerne omtala under nemninga Dovre folkehøgskule.</onlyinclude> | ||
== To generasjonar norskdomsrørsle == | == To generasjonar norskdomsrørsle == | ||
<onlyinclude>Skulen var særmerkt av dei kjende kulturpersonlegdomane som var lærarar der og/eller som støtta opp om han på anna vis. Miljøet som utvikla seg der, kan seiast å ha vore eit møte mellom på den eine sida det grundtvigianske norskdomsmiljøet som hadde blomstra i [[Gudbrandsdalen]] frå 1860-åra av, og på den andre sida den spirande [[antroposofi|antroposofiske]] rørsla i Noreg fyrst på 1900-talet. Den eldre norskdomsrørsla var direkte representert ved [[Andreas Austlid]]. Fremst i den nye generasjonen stod diktaren [[Olav Aukrust]] og kunstmålaren [[Hallvard Blekastad]]. Dei to var nære vener, tremenningar og svograr frå det ein med god rett kan kalle eit norskdomsdynasti i dalen, familiane Blekastad, Ofigsbø og Aukrust. Både Olav Aukrust og Hallvard Blekastad vart sterkt inspirerte av antroposofien.</onlyinclude> Ein annan markant personlegdom ved skulen var forfattaren [[Ingeborg Møller]], som var ein sentral pioner for den antroposofiske rørsla her til lands. Forretningsmannen og mesénen [[Einar Lunde]], som bygde opp det antroposofiske miljøet på [[Lillehammer]], støtta opp om tiltaket. Hovudæra for at skulen kom til Dovre, hadde ordføraren der, [[Bjørner Vigerust]]. Det kan gje eit frampeik mot ein avart av den gudbrandsdalske norskdomsrørsla. Vigerust var alt frå 1933 ein sentral person i det etter måten sterke NS-miljøet på Dovre. | <onlyinclude>Skulen var særmerkt av dei kjende kulturpersonlegdomane som var lærarar der og/eller som støtta opp om han på anna vis. Miljøet som utvikla seg der, kan seiast å ha vore eit møte mellom på den eine sida det grundtvigianske norskdomsmiljøet som hadde blomstra i [[Gudbrandsdalen]] frå 1860-åra av, og på den andre sida den spirande [[antroposofi|antroposofiske]] rørsla i Noreg fyrst på 1900-talet. Den eldre norskdomsrørsla var direkte representert ved [[Andreas Austlid]]. Fremst i den nye generasjonen stod diktaren [[Olav Aukrust]] og kunstmålaren [[Hallvard Blekastad]]. Dei to var nære vener, tremenningar og svograr frå det ein med god rett kan kalle eit norskdomsdynasti i dalen, familiane Blekastad, Ofigsbø og Aukrust. Både Olav Aukrust og Hallvard Blekastad vart sterkt inspirerte av antroposofien.</onlyinclude> Ein annan markant personlegdom ved skulen var forfattaren [[Ingeborg Møller]], som var ein sentral pioner for den antroposofiske rørsla her til lands. Forretningsmannen og mesénen [[Einar Lunde]], som bygde opp det antroposofiske miljøet på [[Lillehammer]], støtta opp om tiltaket. Hovudæra for at skulen kom til Dovre, hadde ordføraren der, [[Bjørner Vigerust]]. Det kan gje eit frampeik mot ein avart av den gudbrandsdalske norskdomsrørsla. Vigerust var alt frå 1933 ein sentral person i det etter måten sterke NS-miljøet på Dovre.<ref>Moren, G. </ref> | ||
{{thumb høyre|Olav Aukrust (1883-1929).jpg|Olav Aukrust (1883-1929).|L. Forbechs eftf. (Kristiania) }} | |||
== Oppstarten == | == Oppstarten == | ||
Skulen på Dovre hadde eit toårig forspel i Gausdal. På initiativ av mellom andre [[Ivar Blekastad]] (far til Hallvard) var det på nytt kome i gang [[Gausdal folkehøgskule 1913-1915 |folkehøgskule der]] hausten 1913. Det var [[Christopher Bruun]]s [[Vonheim]] som skulle få nytt liv. Austlid var styrar og Hallvard Blekastad og Olav Aukrust blant lærarane der. Av ymse grunnar gjekk ikkje dette, og skulen såg ut til å måtte leggjast ned etter to vintrars undervisning. Da tok ordføraren på Dovre tak i saka og inviterte skulen dit. Det var Bjørner Vigerust, ivrig norskdommann som den gongen representerte [[Venstre]], og som sjølv hadde bakgrunn frå [[Viggo Ullmann]]s folkehøgskule i Seljord. | Skulen på Dovre hadde eit toårig forspel i Gausdal. På initiativ av mellom andre [[Ivar Blekastad]] (far til Hallvard) var det på nytt kome i gang [[Gausdal folkehøgskule 1913-1915 |folkehøgskule der]] hausten 1913. Det var [[Christopher Bruun]]s [[Vonheim]] som skulle få nytt liv. Austlid var styrar og Hallvard Blekastad og Olav Aukrust blant lærarane der. Av ymse grunnar gjekk ikkje dette, og skulen såg ut til å måtte leggjast ned etter to vintrars undervisning. Da tok ordføraren på Dovre tak i saka og inviterte skulen dit. Det var Bjørner Vigerust, ivrig norskdommann som den gongen representerte [[Venstre]], og som sjølv hadde bakgrunn frå [[Viggo Ullmann]]s folkehøgskule i Seljord. | ||
Linje 35: | Linje 35: | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references/> | <references/> | ||
== Kjelder og litteratur == | |||
*Blekastad, Milada: ''Hallvard Blekastad. Glimt frå eit kunstnarliv''. Universitetsforlaget 1983. | |||
*Moren, Gudmund: | |||
*Reiten, Jacob: «Romundgard på Nord-Sel. Kjend både frå Skotte-toget og som skulestad,» i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1978.'' | |||
*Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.'' |