Skribenter
87 027
redigeringer
→Galleri
Egil Øygard (samtale | bidrag) (Satt inn lenker og formatert ferdig ...) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune|Lier]], [[Asker kommune|Asker]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen. | '''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune|Lier]], [[Asker kommune|Asker]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen. | ||
De to | De to delene av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru|Bybrua]]. Aksen som strekker seg fra [[Bragernes kirke]] til [[Strømsø torg]] er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som [[Åssiden (Drammen)|Åssiden]] og [[Fjell (Drammen)|Fjell]]. | ||
Byens historie går tilbake til [[hollendertida]], da tømmer ble en viktig og lukrativ eksportvare. På 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden, ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene Bragernes og Strømsø vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen. | |||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: ''«[[Fossesholmgodset|Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...».'' <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref> | * 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: ''«[[Fossesholmgodset|Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...».'' <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref> | ||
* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at ''«Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge»'', og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den [https://www.nb.no/items/6f832ba8109959b7f5d551352d34db15?searchText= topografiske litteraturen]. | * 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at ''«Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge»'', og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den [https://www.nb.no/items/6f832ba8109959b7f5d551352d34db15?searchText= topografiske litteraturen]. | ||
== Trelasthandelen == | == Trelasthandelen == | ||
| Linje 32: | Linje 29: | ||
Bestemmelsen om at bare borgerskapet skulle få drive trelasthandel, skyldtes nok at det var dem som eide de fleste sagbrukene. Staten var opptatt av at mest mulig av tømmeret skulle skjæres til planker og bord på norske sager, for på den måten fikk både landet og [[Kronen]] størst inntekter. Men på 1600-tallet økte også etterspørselen etter bjelker, altså hele tømmerstokker. Det var spesielt nederlenderne som ønsket å kjøpe dette for å skjære dem på sine egne vindmøller, og mange bønder solgte nok bjelker til dem, for de tjente bedre på det enn på å selge sagtømmer til borgernes sager. Dette ble det altså slutt på i 1662. Samtidig ble det innført tiende på eksporten av bjelker, slik at det heller ikke skulle lønne seg for borgerne å drive med bjelkehandel. Noen år seinere gikk en enda lenger, da det ble det innført forbud mot bjelkehogst nord og vest for Modum. Unntaket var mastetømmer til den kongelige flåte, som kongen hadde forkjøpsrett til. | Bestemmelsen om at bare borgerskapet skulle få drive trelasthandel, skyldtes nok at det var dem som eide de fleste sagbrukene. Staten var opptatt av at mest mulig av tømmeret skulle skjæres til planker og bord på norske sager, for på den måten fikk både landet og [[Kronen]] størst inntekter. Men på 1600-tallet økte også etterspørselen etter bjelker, altså hele tømmerstokker. Det var spesielt nederlenderne som ønsket å kjøpe dette for å skjære dem på sine egne vindmøller, og mange bønder solgte nok bjelker til dem, for de tjente bedre på det enn på å selge sagtømmer til borgernes sager. Dette ble det altså slutt på i 1662. Samtidig ble det innført tiende på eksporten av bjelker, slik at det heller ikke skulle lønne seg for borgerne å drive med bjelkehandel. Noen år seinere gikk en enda lenger, da det ble det innført forbud mot bjelkehogst nord og vest for Modum. Unntaket var mastetømmer til den kongelige flåte, som kongen hadde forkjøpsrett til. | ||
== Nyere historie == | |||
Den 2. oktober 1810 søkte den 45-årige byfogd på Bragernes, Joachim Friedrich Winsnes, om å få gå av med pensjon på grunn av sykdom. Stiftsamtmannen i Akershus, Marcus Gjøe Rosenkrantz, foreslo raskt deretter at det neppe kunne finnes et bedre tidspunkt for en sammenslåing av de to byene Strømsø og Bragernes, under styre av Strømsøs byfogd, regiments-kvartermester Johan Nicolay Lyche. | |||
Den 19. juni 1811 ble det utferdiget et kongelig reskript fra København, som bestemte "at byerne Bragernes og Strømsø skulle forenes til een kjøbstad under navn af Drammen, saaledes at de erholde een øvrighed." Dermed var byen Drammen oppstått og fødselsdagen er 19. juni. | |||
På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I [[mellomkrigstida]] gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 46: | Linje 50: | ||
Fil:Drammen1894.jpeg|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline|[[Knud Knudsen (1832–1915)|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]|1894–1900}} | Fil:Drammen1894.jpeg|Drammen rundt forrige århundreskifte. {{byline|[[Knud Knudsen (1832–1915)|Knud Knudsen]]/[[Universitetet i Bergen]]|1894–1900}} | ||
Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline|[[Knud Knudsen (1832–1915)|Knud Knudsen]]}} | Fil:Bybrua Drammen 1871.jpg|Bybrua i Drammen i 1871.{{byline|[[Knud Knudsen (1832–1915)|Knud Knudsen]]}} | ||
Fil:Gammel bybru og midlertidig gangbru.jpeg|Den gamle bybrua under riving og med en midlertidig gangbru.{{byline|Egil Øygard|mai 2022}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 66: | Linje 71: | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori:Lier kommune]] | [[Kategori:Lier kommune]] | ||
[[Kategori:Røyken]] | [[Kategori:Røyken]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | [[Kategori:Nedre Eiker]] | ||
[[Kategori:Eiker Leksikon]] | [[Kategori:Eiker Leksikon]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Svelvik]] | [[Kategori:Svelvik]] | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|59.74404|N|10.20454|Ø}} | {{artikkelkoord|59.74404|N|10.20454|Ø}} | ||