Skribenter
87 027
redigeringer
omstrukturerte litt
(omstrukturerte litt) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Drammen sett fra Spiraltoppen 2010.jpg|Drammen sett fra Spiraltoppen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2010}} | {{thumb|Drammen sett fra Spiraltoppen 2010.jpg|Drammen sett fra Spiraltoppen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2010}} | ||
'''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune|Lier]], [[Asker kommune|Asker]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen. | '''[[Drammen]]''' er en [[by]] og et [[tettsted]] i [[Buskerud]]. Den er administrasjonssenter i [[Drammen kommune]]. Tettstedet strekker seg også inn i nabokommunene [[Lier kommune|Lier]], [[Asker kommune|Asker]], [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Holmestrand kommune|Holmestrand]], og har 107 930 innbyggere (2019). Drammen er en industriby, der [[Drammenselva]] og havna innerst i [[Drammensfjorden]] har spilt en viktig rolle. Byen er også et viktig handelssenter for regionen. | ||
De to delen av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru|Bybrua]]. Aksen som strekker seg fra [[Bragernes kirke]] til [[Strømsø torg]] er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som [[Åssiden (Drammen)|Åssiden]] og [[Fjell (Drammen)|Fjell]]. | De to delen av det sentrale Drammen, Bragernes og Strømsø, forbindes med [[Drammen bybru|Bybrua]]. Aksen som strekker seg fra [[Bragernes kirke]] til [[Strømsø torg]] er tydelig i bybildet. Det ligger mye eldre bebyggelse i sentrum, hvorav en del bygninger er freda. Etterhvert som byen har vokst har også nye bydeler kommet til, som [[Åssiden (Drammen)|Åssiden]] og [[Fjell (Drammen)|Fjell]]. | ||
| Linje 21: | Linje 17: | ||
* 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: «[[Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...». <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref> | * 1639: Den første referansen vi har funnet til egen toller i Drammen er fra 1639: «[[Hans Lange til Fossesholm]] ... skal være Tolder og Sisemester udi Drammen udi vort Rige Norge...». <ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. VII, s. 589.</ref> | ||
* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen. | * 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen. | ||
== Historie == | |||
I [[hollendertida]] ble tømmer en viktig og lukrativ eksportvare, og på 1500-tallet var det omfattende tømmerfløting og sagbruksvirksomhet i Drammensvassdraget. Havna der elva rant ut i fjorden ble en av de viktigste trelasthavnene i landet, og de to [[ladested]]ene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] vokste fram. De fikk i 1715 rettigheter som [[kjøpstad|kjøpsteder]]. I 1811 ble de så slått sammen til én kjøpstad under navnet Drammen. | |||
På slutten av 1800-tallet vokste treforedlingsindustrien i byen, og erstatta trelasthandelen. Byen hadde en storhetstid fra omkring 1900 til 1920. I [[mellomkrigstida]] gikk det nedover med treforedlingsindustrien, og Drammen var i en situasjon for 95 % av den samla eksportverdien i åra 1914 til 1920 hadde kommet nettopp fra denne industrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene lagt ned, og i dag kan man fortsatt se fabrikker langs elva som enten står tomme eller er tatt i bruk til andre formål. | |||
== Trelasthandelen == | == Trelasthandelen == | ||