291 440
redigeringer
→Navnet
Ingen redigeringsforklaring |
(→Navnet) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Bynavnet kommer fra ''Drafn'', det norrøne navnet på den indre delen av Drammensfjorden. Trolig kom dette i sin tur fra ''Drǫfn'', som var navnet på Drammenelva. De to ordene, som er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformer, antas å komme fra ''draf'', som betyr 'grums, smått avfall'. I norrøn poesi brukes ''drǫfn'' med betydninga 'bølge'. Betydninga av Drammen blir da enten 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. | Bynavnet kommer fra ''Drafn'', det norrøne navnet på den indre delen av Drammensfjorden. Trolig kom dette i sin tur fra ''Drǫfn'', som var navnet på Drammenelva. De to ordene, som er henholdsvis hankjønns- og hunkjønnsformer, antas å komme fra ''draf'', som betyr 'grums, smått avfall'. I norrøn poesi brukes ''drǫfn'' med betydninga 'bølge'. Betydninga av Drammen blir da enten 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. | ||
Som formelt bynavn dukker Drammen først opp i 1811, men det var i bruk som fellesnavn på de to stedene ved elvemunningen før det. | Som formelt bynavn dukker Drammen først opp i 1811, men det var i bruk som fellesnavn på de to stedene ved elvemunningen før det. I de eldste tekstene er det gjerne elva eller fjorden som menes, men det finnes også eksempler fra 1600-tallet på at Drammen ble brukt som navn på stedet. Her har vi samla et knippe av tidlige referanser: | ||
* 1539: «Kongen ... ikke kan fremskikke de 2 store Skibe til den last, som Peder Hanssøn har tilrede i Drammen» nevnes i et brev datert 18. mai 1539. I og med at lasta ikke ligger på skip, er det rimelig å anta at tømmeret befinner seg et sted på land, og at dette dermed viser til stedet Drammen. Selv om tømmeret har blitt fløta til Drammen ville man normalt hente det opp for å tørke det ut noe før utskiping, så det er tvilsomt om dette kan vise til tømmer som ligger i elva eller fjorden.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 58.</ref> | |||
* 1551: Den samme Peder Hanssøn dukker opp også i 1551, der det forteller at han «han en Sagmølle, og lader de Deler, han der skjærer, føre til Drammen, og sælge til Hollenderne og andre». I og med at dette er trelast og ikke tømmer, må det handle om et sted på land.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 136.</ref> | |||
* 1565: Dette året nevnes det at «Borgermestere og Raad mue ved dere Fuldmægtige lade kjøbe i Drammen, Kobbervig og andensteds udi vort Rige Norge Egetømmer, Deler, Master, Spirer og andet Tømmer...». Dette må tolkes som at Drammen omtales som ladested.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', B. I, s. 465.</ref> | |||
* 1651: I [[Jens Lauridsen Wolf]]s ''Norrigia Illustrata'', som ble utgitt i 1651, leser vi at «Drammen er en af de tre fornemeste Ladstæder i Norge», og det fortelles at det skipes ut trelast derfra.<ref>Wolf 1651: 177.</ref> Dette ser ut til å være den eldste referansen i den topografiske litteraturen. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||