Skribenter
6 910
redigeringer
→8 prosent utbytte
| Linje 42: | Linje 42: | ||
{{thumb|Drammenselven Geita.jpg|Skiftelokomotivet «Geita».}} | {{thumb|Drammenselven Geita.jpg|Skiftelokomotivet «Geita».}} | ||
I [[1909]] | I [[1909]] fikk Randsfjordbanen normalspor, og sidesporet fra Geithus stasjon til fabrikken ble derfor bygd om. I [[1910]] ble hestene skiftet ut med et lite skiftelokomotiv (et dampakkumulatorlokomotiv) kalt «Geita». | ||
Kullprisene steg riktignok mer enn det bedriften klarte å spare inn, så enhetskosten på brenselskontoen var den samme i [[1910]] som i [[1902]] og ledelsen begynte derfor å se seg om etter andre energikilder. | Kullprisene steg riktignok mer enn det bedriften klarte å spare inn, så enhetskosten på brenselskontoen var den samme i [[1910]] som i [[1902]] og ledelsen begynte derfor å se seg om etter andre energikilder. | ||
Generalforsamlingen i [[1910]] la fram forslag om å gå til innkjøp av en ny papirmasking. Den forrige ble installert i [[1897]] og man syntes at tiden igjen var moden for forandringer. Man innhentet tilbud og bestemte seg for det billigste. Dette var en papirmaskin med elektrisk drift og maskinen (PM IV) var i full drift på forsommeren [[1913]]. | Generalforsamlingen i [[1910]] la fram forslag om å gå til innkjøp av en ny papirmasking. Den forrige ble installert i [[1897]] og man syntes at tiden igjen var moden for forandringer. Man innhentet tilbud og bestemte seg for det billigste. Dette var en papirmaskin med elektrisk drift og maskinen (PM IV) var i full drift på forsommeren [[1913]]. | ||
Til tross for stor optimisme hos ledelsen gikk avsetningen av bedriftens produkter tregt og direksjonen vurderte innskrenkninger. Det var særlig vanskelig å omsette brunpapiret. Det ble innkjøpt tilleggsutstyr for tynntrykk og det ble forsøkt med dette som erstatning for brunpapiret. Vanskelighetene var allikevel ikke over. Finansieringen av den nye maskinen ble gjort ved at det ble tatt opp et vekselobligasjonslån. Sluttregningen ble imidlertid på en del mer enn budsjettert og merkostnadene ble i første omgang belastet selskapets kassakreditt, noe som senere ble omgjort til et vekselobligasjonslån. Dette kunne likevel ikke forhindre at [[1914]]-regnskapet ble gjort opp med tap | Til tross for stor optimisme hos ledelsen gikk avsetningen av bedriftens produkter tregt, og direksjonen vurderte innskrenkninger. Det var særlig vanskelig å omsette brunpapiret. Det ble innkjøpt tilleggsutstyr for tynntrykk og det ble forsøkt med dette som erstatning for brunpapiret. Vanskelighetene var allikevel ikke over. Finansieringen av den nye maskinen ble gjort ved at det ble tatt opp et vekselobligasjonslån. Sluttregningen ble imidlertid på en del mer enn budsjettert og merkostnadene ble i første omgang belastet selskapets kassakreditt, noe som senere ble omgjort til et vekselobligasjonslån. Dette kunne likevel ikke forhindre at [[1914]]-regnskapet ble gjort opp med tap for første gang siden starten. | ||
=== Første verdenskrig === | === Første verdenskrig === | ||