Drammenselvens Papirfabrikker: Forskjell mellom sideversjoner

'''Drammenselvens Papirfabrikker''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet  i [[1873]] av [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker''. Fabrikken produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. I [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Fabrikken ble nedlagt i [[2006]], da under navnet ''Nordic Paper Geithus''.

De stadig fallende prisene ble fulgt opp med reduksjon av lønningene samtidig som det ble innført akkordarbeid. Bedriften fikk lavere lønnskostnader, og samtidig med dette ble det produsert mer per tidsenhet. Dette skyltes delvis akkordarbeide, og dels at arbeiderne hadde opparbeidet større ferdigheter i jobben. Fallet i papirprisene var dessverre større enn reduksjonen av lønnskostnader, så bedriften så seg om etter andre tiltak.  

=== Produksjonsøkninger og overskudd ===

I [[1880]] ble det installert en ny papirmaskin og første året oppnådde bedriften en produsksjonsøkning på 35 prosent. Ved utbedringer og utvidelser av maskinene klarte man å heve produksjonen ytterligere 40 prosent fra [[1881]] til [[1888]].

Stigende tømmerpriser var et tiltagende problem i regnskapene. Rundt århundreskiftet lå tømmerprisene i Skiens- og Drammensvassdraget mer enn 40 prosent over nivået for Glomma. Bedriften investerte derfor i barketromler for å minske svinnet som ble ved manuell barking.

=== Ny papirmaskin ===

I [[1897]] ble det installert en Pusey & Jones papirmaskin (PM 3). Denne hadde en hastighet på 120 meter i minuttet og ble bygget inn i en maskinhall som var 55 meter lang og 21 meter bred. Maskinhallen ble bygget med plass for to maskiner. Maskinen var drevet med turbinkraft, og ved århundreskiftet hadde fabrikken en produksjon på 7&nbsp;500 tonn årlig. Tyve år tidligere hadde den vært på under tusen tonn. Drammenselva rangerte i [[1900]] som den nest største papirfabrikken i Norge etter [[Union Co.]]. Som en kuriositet kan nevnes at denne maskinen var i drift fra [[24. mai]] [[1897]] til [[11. mars]] [[2002]], en periode på nesten 105 år <ref>[http://www.paperindustryweb.com/pmshutdown/pmshutdownnorsk.htm Fra paperindustryweb.com]</ref>.

Det første tiåret av [[1900-tallet]] ga et jevnt godt resultat og aksjonærene fikk utbetalt et årlig utbytte på 8 prosent, noe som ble betraktet som «tålelig bra».  I [[1902]] fikk selskapet konvertert en del av sine lån til ihendehaverobligasjoner. Gjeldsbyrden forble den samme, men selskapet fikk gunstigere tilbakebetalingsvilkår og rentene ble nesten halvert.

I [[1909]] ble Randsfjordbanen ombygd til normalsporet og sidesporet fra Geithus stasjon til fabrikken ble også bygd om. I [[1910]] ble hestene skiftet ut med et lite skiftelokomotiv (et dampakkumulatorlokomotiv) kalt «Geita».  

Kullprisene steg riktignok mer enn det bedriften klarte å spare inn, så enhetskosten på brenselskontoen var den samme i [[1910]] som i [[1902]] og ledelsen begynte derfor å se seg om etter andre energikilder.