942
redigeringer
m
Pirk
As-arne [] (samtale | bidrag) (Ny side: '''Drammenselvens Papirfabrikker''' lå ved Geithusfoss i Drammenselva ved Geithus i Modum. Den ble startet opp av Harald Lyche og Erland Kjøsterud under navnet ''A...) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Pirk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Drammenselvens Papirfabrikker''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet | '''Drammenselvens Papirfabrikker''' lå ved [[Geithusfoss]] i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]] i [[Modum]]. Den ble startet i [[1873]] av [[Harald Lyche]] og [[Erland Kjøsterud]] under navnet ''Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker''. Fabrikken produserte sitt første papirark [[20. desember]] [[1876]] og var i regulær drift i [[1878]]. I [[1879]] utvidet bedriften sin aksjekapital og skiftet samtidig navn til Drammenselvens Papirfabrikker. Fabrikken ble nedlagt i [[2006]]. | ||
== Ekers og Giethuus Papirfabriker == | == Ekers og Giethuus Papirfabriker == | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
De trengte en million kroner i aksjekapital til det nye selskapet. Blant annet fikk Voelter en aksjepost på 5 000 speciedaler, og de klarte etter hvert ved lån å komme opp i 961 000 kroner. Tre uker etter at refinansieringen var gjennomført, brant fabrikken i Eiker ned og det ble utbetalt en forsikringssum på 346 000 kroner. I stedet for å bygge opp fabrikken på Eiker, ble dette ble benyttet til å nedbetale gjeld og sikre aksjekapitalen i Geithus. I [[4. februar]] [[1879]] ble Drammenselvens Papirfabrikker stiftet. | De trengte en million kroner i aksjekapital til det nye selskapet. Blant annet fikk Voelter en aksjepost på 5 000 speciedaler, og de klarte etter hvert ved lån å komme opp i 961 000 kroner. Tre uker etter at refinansieringen var gjennomført, brant fabrikken i Eiker ned og det ble utbetalt en forsikringssum på 346 000 kroner. I stedet for å bygge opp fabrikken på Eiker, ble dette ble benyttet til å nedbetale gjeld og sikre aksjekapitalen i Geithus. I [[4. februar]] [[1879]] ble Drammenselvens Papirfabrikker stiftet. | ||
I [[1873]], mens fabrikken var under planlegging, så fremtidsutsiktene lyse ut. Prisen på papir lå i gjennomsnitt på 80 øre per kilo. I [[1880] hadde kiloprisen falt til 35 øre. Flere av landets papirprodusenter slet og enkelte måtte innstille driften. Trykkpapirproduksjonen ble redusert og det vesentligste av produksjonen ble avsatt på hjemmemarkedet hvor man oppnådde litt bedre pris. Utover [[1880-tallet]] var Morgenbladet og Aftenposten de største avtagerne av bedriftens trykkpapirproduksjon. | I [[1873]], mens fabrikken var under planlegging, så fremtidsutsiktene lyse ut. Prisen på papir lå i gjennomsnitt på 80 øre per kilo. I [[1880]] hadde kiloprisen falt til 35 øre. Flere av landets papirprodusenter slet og enkelte måtte innstille driften. Trykkpapirproduksjonen ble redusert og det vesentligste av produksjonen ble avsatt på hjemmemarkedet hvor man oppnådde litt bedre pris. Utover [[1880-årene|1880-tallet]] var [[Morgenbladet]] og [[Aftenposten]] de største avtagerne av bedriftens trykkpapirproduksjon. | ||
Samtidig begynte fabrikken å produsere mer «brunpapir». Dette egnet seg som innpakningspapir og som den første papirfabrikk i landet klarte Drammenselven å få eksportert dette til Sør-Amerika til innpakning av frukt. Frukthandelen var i oppsving og behovet for innpakningspapir var økende. Mens andre måtte innstille driften, økte Drammenselven papirsalget fra vel ett tusen tonn i [[1880]] til om lag to tusen tonn i [[1888]]. | Samtidig begynte fabrikken å produsere mer «brunpapir». Dette egnet seg som innpakningspapir og som den første papirfabrikk i landet klarte Drammenselven å få eksportert dette til Sør-Amerika til innpakning av frukt. Frukthandelen var i oppsving og behovet for innpakningspapir var økende. Mens andre måtte innstille driften, økte Drammenselven papirsalget fra vel ett tusen tonn i [[1880]] til om lag to tusen tonn i [[1888]]. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende på sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken. | Etter at den nye papirmaskinen var installert klarte ikke sliperiet å produsere nok masse til begge maskinene, og fabrikken måtte kjøpe tremasse utenfra. Å skaffe billig og tilstrekkelig brukbart råstoff ble derfor en stor utfordring. Kvaliteten på råstoffet var avgjørende på sluttproduktet, og materialkostnadene var 40 - 50 prosent av de totale kostnadene. Det ble en periode forsøkt med hamp og kluter til trykkpapirproduksjonen. Klutene måtte importeres og var dyre. Halmpapiret var vanskelig å behandle og maskinene måtte kjøre på lavere hastighet. I tillegg måtte de bruke dyre kjemikalier i produksjonen. Det ble gjort forsøk med cellulose, men dette var ikke kostnadssvarende. Av produksjonsmessige og økonomiske årsaker endte man opp med å anlegge et nytt tresliperi. Det nye tresliperiet ble anlagt på den andre sida av elva av Myrens Verksted i [[1886]] - [[1887]]. Den ferdige massen ble pumpet inn i en 330 meter lang rørledning til papirfabrikken. | ||
Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 000 omlag to millioner. | Bedriftens politikk ga resultater og overskuddet lå på 92 000 kroner i gjennomsnitt fra [[1880]] til [[1888]]. Gjelda som ble stiftet ved oppstarten ble nedbetalt i løpet av få år og egenkapitalen økte fra vel 800 000 omlag to millioner. | ||
For å øke brannsikkerheten og for å få bedre belysning installerte fabrikken elektrisk lys i [[1884]]. Selskapet fikk samtidig redusert forsikringspremien. I [[1889]] brant fabrikken og den ble umiddelbart bygd opp igjen og var klar til produksjon ett år senere. Det ble installert to nye papirmaskiner som hadde større kapasitet enn de gamle. Fra [[1891]] til [[1896]] ble kapasiteten på disse maskinen økt med nærmere 44 prosent. | For å øke brannsikkerheten og for å få bedre belysning installerte fabrikken elektrisk lys i [[1884]]. Selskapet fikk samtidig redusert forsikringspremien. I [[1889]] brant fabrikken og den ble umiddelbart bygd opp igjen og var klar til produksjon ett år senere. Det ble installert to nye papirmaskiner som hadde større kapasitet enn de gamle. Fra [[1891]] til [[1896]] ble kapasiteten på disse maskinen økt med nærmere 44 prosent. | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
[[1919]] ble derimot et svart år for Drammenselven som da hadde et tap på 230 224 kroner. Unions tap var på hele 864 000 og de hadde i tillegg tap på en del spekulasjoner bedriften hadde vært involvert i. Administrerende direktør trakk seg derfor fra stillingen i desember [[1919]]. Overingeniøren hadde allerede gått av og salgssjefen fulgte kort tid etter. Spekulasjonene hadde ført til en sterk svekkelse av Unions økonomi og det var også en tid snakk om at skogeierne i Skiens- og Drammensvassdraget skulle overta konsernet, men kort tid etter bedret papirmarkedet seg og prisene skjøt i været. | [[1919]] ble derimot et svart år for Drammenselven som da hadde et tap på 230 224 kroner. Unions tap var på hele 864 000 og de hadde i tillegg tap på en del spekulasjoner bedriften hadde vært involvert i. Administrerende direktør trakk seg derfor fra stillingen i desember [[1919]]. Overingeniøren hadde allerede gått av og salgssjefen fulgte kort tid etter. Spekulasjonene hadde ført til en sterk svekkelse av Unions økonomi og det var også en tid snakk om at skogeierne i Skiens- og Drammensvassdraget skulle overta konsernet, men kort tid etter bedret papirmarkedet seg og prisene skjøt i været. | ||
Brunpapiret, som tidligere hadde bidratt sterkt til bedriftens suksess, var sunket til en ubetydelig del av eksporten. I [[1916]] var volumet 2 850 av i alt 205 | Brunpapiret, som tidligere hadde bidratt sterkt til bedriftens suksess, var sunket til en ubetydelig del av eksporten. I [[1916]] var volumet 2 850 av i alt 205 384 tonn. I [[1923]] var det bare 789 tonn. Distribusjonsvanskelighetene under krigen var en årsak til dette, men det var flere grunner til denne reduksjonen. Finnene hadde også en stor del av produksjonen innrettet på brunpapir. Dessuten hadde brunpapiret fått sterk konkurranse fra en annen papirkvalitet, såkalt kraftpapir (sulfatcellulosepapir). Dette papiret var både tynnere og sterkere enn brunpapir. Produksjonen av brunpapir var snart historie. | ||
Prisene på papir ved inngangen til [[1920-årene]] var høyere enn noen gang før (og senere). Priseksplosjonen ga optimismen vind i seilene. Drammenselven hadde en fortjeneste på over en halv million i [[1920]], men allerede [[1921]] endte opp som et elendig år - også kalt det sorte år i treforedlingens historie. Drammenselvens tap var på over en million. | Prisene på papir ved inngangen til [[1920-årene]] var høyere enn noen gang før (og senere). Priseksplosjonen ga optimismen vind i seilene. Drammenselven hadde en fortjeneste på over en halv million i [[1920]], men allerede [[1921]] endte opp som et elendig år - også kalt det sorte år i treforedlingens historie. Drammenselvens tap var på over en million. | ||