Drammenselvens Papirfabrikker: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 32: Linje 32:
Stigende tømmerpriser var et tiltagende problem i regnskapene. Rundt århundreskiftet lå tømmerprisene i Skiens- og Drammensvassdraget mer enn 40 prosent over nivået for Glomma. Bedriften investerte derfor i barketromler for å minske svinnet som ble ved manuell barking.
Stigende tømmerpriser var et tiltagende problem i regnskapene. Rundt århundreskiftet lå tømmerprisene i Skiens- og Drammensvassdraget mer enn 40 prosent over nivået for Glomma. Bedriften investerte derfor i barketromler for å minske svinnet som ble ved manuell barking.


I [[1897]] ble det installert en Pusey & Jones papirmaskin (PM 3). denne hadde en hastighet på 120 meter i minuttet og ble bygget inn i en maskinhall som var 55 meter lang og 21 meter bred. den ble bygget med plass for to maskiner. Maskinen var drevet med turbinkraft og ved århundreskiftet hadde fabrikken en produksjon på 7&nbsp;500 tonn årlig. Tyve år tidligere hadde den vært på under tusen tonn. Drammenselva rangerte i [[1900]] som den nest største papirfabrikken i Norge etter [[Union Co.]]. Som en kuriositet kan nevnes at denne maskinen var i drift fra [[24. mai]] [[1897]] til [[11. mars]] [[2002]], en periode på nesten 105 år <ref>[http://www.paperindustryweb.com/pmshutdown/pmshutdownnorsk.htm]</ref>.
I [[1897]] ble det installert en Pusey & Jones papirmaskin (PM 3). Denne hadde en hastighet på 120 meter i minuttet og ble bygget inn i en maskinhall som var 55 meter lang og 21 meter bred. Maskinhallen ble bygget med plass for to maskiner. Maskinen var drevet med turbinkraft, og ved århundreskiftet hadde fabrikken en produksjon på 7&nbsp;500 tonn årlig. Tyve år tidligere hadde den vært på under tusen tonn. Drammenselva rangerte i [[1900]] som den nest største papirfabrikken i Norge etter [[Union Co.]]. Som en kuriositet kan nevnes at denne maskinen var i drift fra [[24. mai]] [[1897]] til [[11. mars]] [[2002]], en periode på nesten 105 år <ref>[http://www.paperindustryweb.com/pmshutdown/pmshutdownnorsk.htm]</ref>.


Til tross for alle bestrebelsene viste bedriftens økonomiske resultat stadig dårligere tall. I [[1898]] var overskuddet på knappe 12&nbsp;000 kroner og verken nyinvesteringer eller bedre utnyttelse av maskinene førte til at rentabiliteten fra [[1880-årene]] ble opprettholdt. Fremfor alt var det stigende råstoffpriser som gjorde at kostnadsnivået ikke fulgte fallet i papirprisen. Fra [[1890]] til [[1900]] steg produksjonsomkostningene fra 40 til over 50 prosent. Bedriften så allikevel optimistisk fram mot det nye århundret.  
Til tross for alle bestrebelsene viste bedriftens økonomiske resultat stadig dårligere tall. I [[1898]] var overskuddet på knappe 12&nbsp;000 kroner og verken nyinvesteringer eller bedre utnyttelse av maskinene førte til at rentabiliteten fra [[1880-årene]] ble opprettholdt. Fremfor alt var det stigende råstoffpriser som gjorde at kostnadsnivået ikke fulgte fallet i papirprisen. Fra [[1890]] til [[1900]] steg produksjonsomkostningene fra 40 til over 50 prosent. Bedriften så allikevel optimistisk fram mot det nye århundret.  
942

redigeringer