Drammensveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m (kategorisplitting)
 
(141 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Drammensveien Oslo 2013 1.jpg| Motiv fra Drammensveien i Oslo, der den krysser [[Bygdøy allé]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb| Drammensveien Oslo 2013 1.jpg| Motiv fra Drammensveien i Oslo, der den krysser [[Bygdøy allé]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''Drammensveien''' er ei gate i [[Oslo]]. Den strekker seg fra [[Solli plass]] til bygrensa ved [[Vækerøkrysset]], og følger traséen til den gamle veien fra Oslo til [[Drammen]].  
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0353 1.jpg|Drammensveien med Arbins løkke slik området så ut på begynnelsen av 1800-tallet. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}}
{{thumb|Drammensveien Skøyen 2023.JPG|Drammensveien ved [[Skøyen (Oslo)|Skøyen]], sett i østlig retning fra [[Skøyen stasjon]].|Stig Rune Pedersen (2023)}}
'''[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]]''' i [[Oslo]] går fra [[Solli plass]] til bygrensa ved [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]], og følger traséen til den gamle veien fra Oslo til [[Drammen]].  


Opprinnelig het gateløpet Drammensveien helt fra [[Stortingsbygningen]]. [[1800-tallet]] ble navnet på strekningen fram til [[Frederiks gate]] endret til [[Stortingsgata|Stortingsgaten]]. Den [[1. mai]] [[2006]] skiftet også stykket fra Frederiks gate til Solli plass navn, til [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]].
Fra 1852 til 1864 het dagens [[Stortingsgata]] Drammensveien. Traséen nedenfor [[Abelhaugen]] ble anlagt i 1865, og i 1879 fikk den navnet Drammensveien. Den gikk da fra [[Karl Johans gate]] (tidligere [[Ruseløkkveien]]). Fra [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] til [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] inngår gata i [[Ring 2 (Oslo)|Ring 2]], mens den fra [[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]] til bygrensa er en del av [[Europavei 18]].


Fra [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] til [[Sjølystveien]] inngår gata i [[Ring 2 (Oslo)|Ring 2]], mens den fra [[Sjølyst]] til bygrensa er en del av [[Europavei 18]].  
Den delen av gateløpet som går fra Solli plass til [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] er prega av store villaer. Man finner og enkelte leiegårder, blant annet noen fra 1930-åra. Flere av villaene har blitt tatt i bruk som ambassader og konsulat; Drammensveien regnes gjerne som et av de viktigste ambassadestrøkene. Ved Skøyen ligger det en del industribygninger, og veien får over i motorveistandard som del av E18. Den opprinnelige villabebyggelsen langs veien er der helt borte, og er erstatta av moderne næringsbygg.
 
==Eiendommer==
 
Ved navneendringa i 2006 valgte man å beholde numrene i Drammensveien. Det førte til at de første numrene langs veien nå er 33 og 44. I Henrik Ibsens gate benytta man muligheten, når alle uansett måtte endre adresse, til å tilpasse numrene til dagens praksis. Det er derfor ikke sammenfall mellom de gamle numrene i Drammensveien opp til Solli plass og dagens nummer i Henrik Ibsens gate. For å finne informasjon om hus som hadde adresse Drammensveien 1–31 og 2–44, se tabellen i artikkelen om [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]], som har en egen kolonne som oppgir gammelt nummer.
 
{| class="wikitable"
!Nr.
!Oppført
!Type
!Historie/merknader
!Bilde
|-
|33
|[[1820-åra]]
|[[Byløkke]]
|Tidl. løkka [[Bellevue (løkke)|Bellevue]], revet i forbindelse med oppføringen av [[Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse]] i [[1898]], som igjen ble revet i 1956 for oppføring av nytt hovedkontor for [[Norsk Hydro]].
|[[Fil:Mogens_Thorsens_Bellevue.png|150px]]
|-
|35
|1898
|Villa
|Oppført for lege [[Laurits Waldemar Schibbye|L. Schibbye]], ark. [[Christian Fürst]]. [[Nybarokk]]. Hovedkontor for [[Osram-Fabrikken]] fra 1958, senere et eiendomsselskap.
|[[Fil:Drammensveien 35.jpg|150px]]
|-
|37
|1895–1896
|Villa
|Ark. [[Ove Ekman]].
|[[Fil:Drammensveien 37 i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|39
|1896
|Villa
|Oppført for grosserer Chr. Andersen, ark. [[Hagbarth Schytte-Berg]]. [[Argentinas ambassade]].
|[[Fil:Drammensveien 39 i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|41
|1907
|Villa
|[[Drammensveien 41 (Oslo)|Villa Fredly]], oppført for skipsreder [[Thomas Fredrik Olsen (1857-1933)| Thomas Fredrik Olsen]] - kjent som ''Fred. Olsen''. Ark. [[Ole Sverre]], fikk [[Sundts premie]] 1908. Senere Villa Granberg selskapslokale, «Noble Dancer» og deretter kontorer for [[Oslobanken]]. Fra 2017 leiligheter.
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 041.jpg|150px]]
|-
|42
|1897
|Bygård
|Henger sammen med [[Thomles gate]] 4–6, leiegården [[Sverregården (Oslo)|Sverregården]] (også kalt «Sverre-slottet») i [[nyrenessanse]]stil. Oppført for byggmester [[Erik Olsen (byggmester)|Erik Olsen]], ark. [[Ole Sverre]].
|[[Fil:Drammensveien 44b Oslo 2013.jpg|150px]]
|-
|43
|1898
|Villa
|Murvilla over to etasjer, ark. [[Ole Sverre]]. Oppført for grosserer [[Carl A. Høyer]]. Solgt 1940 til Randi Granberg, som drev pensjonat og senere selskapslokaler, bl.a. for [[IOGT]]. En periode [[Ungarns ambassade]].
|[[Fil:Drammensveien 43.jpeg|150px]]
|-
|44
|1935
|Kontor- og undervisningsbygning
|Oppført for [[Det Norske Medicinske Selskab]], ark. [[Thorvald Astrup|Thorvald]] og [[Henning Astrup]] på den tidligere løkkeeiendommen [[Petersborg (Oslo)|Petersborg]]. Fra 2014 arkitektkontor og [[Norges Handelshøyskole|NHH]] etterutdannelse og dets rådgivningsselskap AFF.
|[[Fil:Drammensveien 44 Oslo 2013.jpg|150px]]
|-
|44C
|1933–1935
|Bygård
|[[Funksjonalisme|Funkisgård]]. Ark. [[Ole Sverre]].
|
|-
|45
|1898–1899
|Villa
|Ark. [[Ove Ekman]].
|[[Fil:Drammensveien 45.jpeg|150px]]
|-
|46A-B
|1933–1935
|Bygård
|[[Funksjonalisme|Funkisgård]]. Ark. [[Ole Sverre]].
|[[Fil:Drammensveien 46 i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|46C
|1933–1935
|Bygård
|[[Funksjonalisme|Funkisgård]]. Ark. [[Ole Sverre]].
|
|-
|47
|1890
|Bygård
|Ark. [[Ove Ekman]].
|[[Fil:Drammensveien 47 i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|48
|1933–1935
|Bygård
|[[Funksjonalisme|Funkisgård]]. Ark. [[Ole Sverre]].
|
|-
|49
|1890
|Bygård
|Ark. [[Ove Ekman]].
|[[Fil:Drammensveien 49 i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|50A
|1930-åra
|Boligblokk
|Tidl. løkka [[Hjortnes (løkke)|Øvre Hjortnes]]. Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]].
|[[Fil:Drammensveien 50a i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|50B
|1930-åra
|Boligblokk
|Tidl. løkka [[Hjortnes (løkke)|Øvre Hjortnes]]. Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]].
|
|-
|50C
|1930-åra
|Boligblokk
|Tidl. løkka [[Hjortnes (løkke)|Øvre Hjortnes]]. Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]].
|
|-
|51
|1894–1896
|Villa
|Ark. [[Ove Ekman]]. [[Anders Olai Haneborg]] bodde her fra 1908 og til sin død i 1920.
|[[Fil:Drammensveien 51 - Oslo.JPG|150px]]
|-
|52A
|1936
|Boligblokk
|[[Funksjonalisme|Funkisblokk]], ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]].
|[[Fil:Drammensveien 52a i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|52B
|1932
|Boligblokk
|[[Funksjonalisme|Funkisblokk]], ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]].
|
|-
|52C
|1932
|Boligblokk
|[[Funksjonalisme|Funkisblokk]], ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]].
|
|-
|54A
|
|Boligblokk
|[[Funksjonalisme|Funkisblokk]]. Her lå det tidligere en villa i nyromansk stil fra 1863, arkitekt [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]].
|[[Fil:Drammensveien 54a i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|54B
|1937
|Boligblokk
|Blokk i [[funksjonalisme]], arkitekter [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] og [[Hans Backer Fürst]].
|
|-
|56
|
|Boligblokk
|
|[[Fil:Drammensveien 56 i Oslo.jpeg|150px]]
|-
|56B
|1937
|Boligblokk
|Blokk i [[funksjonalisme]], arkitekter [[Bredo Greve (1871–1931)|Bredo Greve]] og [[Hans Backer Fürst]].
|
|-
|60
|1958–1960
|Kontorbygg
|Oppført for [[Rikstrygdeverket]], ark. [[F.S. Platou]]. Rikstrygdeverket flytta ut 2003, og bygningen ble etter ombygging tatt i bruk av [[Skanska Norge]]. Tidl. løkka [[Biebak]]. Bak forretningsbygget en barnehage fra 2010.
|[[Fil:Drammensveien 60 Oslo 2015.jpg|150px]]
|-
|62
|1898
|Bygård
|Ark.: [[Carl Aaman]], forretningslokaler i første etasje, boliger i de fire øvrige.
|
|-
|64-66
|1890
|Bygård
|Ark.: [[Henry Bucher]], leiegårdskompleks oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved [[Gabels gate]]. Uttrykket er senere noe forenklet.
|[[Fil:Drammensveien 64.jpg|150px]]
|-
|65
|1907
|Villa
|Tidl. løkka [[Øvre Skillebekk (Oslo)|Øvre Skillebekk]]. Villaen oppført av ark. [[Herman Backer]]. Tilhører [[Frankrikes ambassade]] (se nr. 69).
|
|-
|68
|1898
|Bygård
|Arkitekt [[Alfred Køhn]]
|
|-
|69
|1891
|Villa
|[[Frankrikes ambassade]]. Oppført i [[nybarokk]] stil av H.A. Erichsen, ark. Erichsen og [[Christian Reuter]]. Fabrikkeier [[Hans Mustad]] bodde her ved folketellingene i 1900 og 1910.
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 69.jpg|150px]]
|-
|70
|1932
|Leiegård
|Arkitekter: [[Carl Michalsen]] og [[Eystein Michalsen]]
|[[Fil:Drammensveien 70 Oslo.jpg|150px]]
|-
|72
|1900
|Bolig- og forretningsgård
|Arkitekt: [[Ludwig Zapffe]]
|
|-
|74
|1926
|Kontorbygning
|Bygningen mot gata oppført for [[Den tyske legasjon]], ark [[Oscar Hoff]]. Nå [[Russlands ambassade]].
|[[Fil:Drammensveien 74 i Oslo.jpg|150px]]
|-
|74(B)
|1867
|Villa
|Bygningen i hagen til nr. 74 oppført som ''Søholm'' i 1857, arkitekt [[Wilhelm von Hanno]], i dag ambassadørresidens.
|[[Fil:Oslo. Drammensvn. 74 - NB MS G4 0416.jpg|150px]]
|-
|78
|1887
|Villa
|[[Det Norske Videnskaps-Akademi]], oppført som løkkehus på [[Søeløkken]] for statsråd [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|Hans Rasmus Astrup]], ark. [[Herman Backer]].
|[[Fil:Vitenskapsakademiet.jpg|150px]]
|-
|79
|1859
|Oppr. løkkebygning
|Løkka [[Frognæs]] fra 1812. [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] kjøpte denne i 1852 og fikk oppført dagens bygning i [[1859]] med hage fra Drammensveien og til dagens [[Thomas Heftyes gate]], ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. I 1889 solgte Heftyes enke huset til hoffjegermester [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]]. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig.
|[[Fil:Drammensveien 79.jpg|150px]]
|-
|80
|1910
|Villa
|Oppført for grosserer [[Peter Arnoldus Petersen]], ark. [[Hans Backer Fürst]]. Siden 1932 den franske ambassadørbolig.
|
|-
|80B
|1921
|Portnerboliger
|To portnerboliger med pyramidetak, tilknytta 80D.
|
|-
|80D
|1918
|Villa
|Oppført for skipsreder [[Rudolf Olsen]], ark. [[Ole Sverre]]. Nå brasiliansk ambassadørbolig.
|[[Fil:Brasil residens Oslo.jpg|150px]]
|-
|81
|før 1850
|Oppr. løkkeeiendom
|Tidligere adresse til [[Tostrups løkke]], se nr 89.
|[[Fil:Tostrups løkke.jpg|150px]]
|-
|82
|1930
|Villa
|Oppført i [[nybarokk]] stil for J.B. Bakke, ark. E. Gleditsch. Nå [[Venezuelas ambassade]] og ambassadørbolig. Her lå tidl. [[Madam Juells løkkehus|Madam Juells løkke]].
|
|-
|82B
|1928
|Leiegård
|Oppført i [[funksjonalisme]], ark. [[Eindride Slaatto]] og [[Reidar Sveaas]]
|
|-
|82C
|1899
|Villa
|Oppført for grosserer Preuthen, ark. [[Henrik Nissen (arkitekt)|Henrik Nissen]]. [[Israels ambassade]] fram til 2000.
|
|-
|82D
|1928
|Leiegård
|Oppført i [[funksjonalisme]], ark. [[Eindride Slaatto]] og [[Reidar Sveaas]]
|
|-
|83
|1891
|Villa
|Trevilla i [[sveitserstil]] oppført for tømmermester [[Bernt Hansen (tømmermester)|Bernt Hansen]], ark. [[Kristen Rivertz]]. Ombygd til kontorer 1956.
|
|-
|84
|1992
|Bygård
|Oppført for [[Skarpsno eldreboliger]], ark. [[Selvaagbygg]].
|
|-
|87
|1893
|Villa
|Oppført for grosserer A. Semb, ark. [[Bernhard Steckmest]]. Nå egyptisk ambassadørbolig.
|[[Fil:Drammensveien 87.jpg|150px]]
|-
|88B
|1900–1902
|Bygård
|Oppført for bryggerieier [[Hugo Wetlesen]], ark. [[Herman Backer]]. Hjørnetårn mot [[Frognerkilen]]. Tilbygg for fabrikkeier [[Conrad Christian Parnemann Langaard|Conrad Langaard]] 1908, garasje 1919; begge tegna av Backer. Nytt tilbygg for Langaard i 1924, ved [[Arnstein Arneberg]]. I 1961 ombygd til kontorer. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram».
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 088 B.jpg|150px]]
|-
|88C
|1901
|Villa
|Oppført for vingrosserer [[Alfred Waldemar Larsen|Alfred Larsen]], ark. [[Herman Major Backer]]. Ombygd til kontorer 1951, senere [[Sør-Afrikas ambassade]]. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram».
|[[Fil:Drammensveien 88c.jpg|150px]]
|-
|88E
|1926
|Villa
|[[Nyklassisisme|Nyklassisistisk]] villa oppført for grosserer [[Fritjof Larsen]], ark. [[Lars Backer]] og [[Ole Øvergaard]]. [[Sundts premie]] 1926. Nå [[Irans ambassade]].
|[[Fil:Drammensveien 88e - 2009.jpg|150px]]
|-
|89
|1912
|Villa
|Oppført for fabrikkeier [[Knut Knutsen Heje|Knut K. Heje]], ark. [[Ole Sverre]]. [[Sundts premie]] samme år. Siden 1954 [[Portugals ambassade]] og ambassadørresidens. Her lå opprinnelig våningshuset til [[Tostrups løkke]].
|[[Fil:Drammensveien 89.jpg|150px]]
|-
|89B
|
|Bygård
|
|
|-
|90A
|1917
|Villa
|Oppført for direktør H. Isachsen jr., ark. [[Hans Backer Fürst]]. Nå [[Egypts ambassade]].
|[[Fil:Drammensveien 90 Oslo.jpg|150px]]
|-
|93
|1937
|Leiegårder
|Tidl. løkka [[Frihedslyst (Oslo)|Frihedslyst]]. Leiegårder oppført 1937, ark. A. Vejre.
|
|-
|95
|1919
|Villaleiegård
|Hjørnegård mot [[C.A. Pihls gate]] i to fulle etasjer, samt et høyt valmet [[mansardtak]], , oppført i [[nordisk nybarokk]], ark. [[Hans Backer Fürst]].
|
|-
|96G
|1918–1919
|Villa
|Oppført for direktør Amundsen, ark. [[C.H. Magnus]]. Ombygd til kirke og kontorer for [[Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige]] (Mormonkirken). Fra 1993 kontorer for [[Sponsorservice]]. Totaltrenovert og ombygd til leiligheter 2006–2007.
|
|-
|97
|1923
|Næringsbygg
|Oppført som hotell, ark. [[Morten Wagle]]. Fra 1978 [[Bilbransjens Hus]].
|[[Fil:Drammensveien 97 i Oslo.jpg|150px]]
|-
|97B
|1927
|Bygård
|Ark. R. Johnsen.
|
|-
|98
|
|Bygård
|
|
|-
|99
|1875/1903
|Villa
|Oppført for grosserer [[Louis Samson]], ombygd for forlagsdirektør William Nygaard 1903 v/ ark. [[Halfdan Berle]]. Endringer 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Fra 1941 til 1945 [[Germanische Leitstelle in Norwegen]]. Representasjonsvilla for [[Aschehoug & Co.]]. Spisesal dekorert av [[Eilif Petersen]].
|[[Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|150px]]
|-
|102B
|1896
|Bygård
|Ark. [[Kristen Rivertz]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 102 B.jpg|150px]]
|-
|102C
|1878
|Bygård
|Ark. [[Johan Fredrich Lühr]]
|
|-
|102E
|1994
|Park
|Parken [[Frøyas Have]].
|
|-
|102H
|1899
|Villa
|Ark. [[I.O. Hjorth]], tegnet som egen bolig. Riksantikvar [[Harry Fett]] bodde her fra 1927 til 1938. Renovert og ombygget til kontorer i 1992 for rederiet [[Bergesen d.y.]]. I dag Saudi-Arabias ambassade.
|[[Fil:Drammensveien 102h (bilde01).jpg|150px]]
|-
|103A-B
|
|Bygård
|
|
|-
|103C
|1917
|Villa
|Oppført for direktør Wiborg, ark. [[Borthen & Brantzeg]]. Nå [[Belgias ambassade]].
|
|-
|103D
|1917
|Villa
|Ark. [[Borthen & Brantzeg]]
|
|-
|104A–B
|1891
|Villa
|Oppført for teatermaler [[Jens Wang]], om- og påbygd 1899 etter Wangs tegninger. Senere ombygd til kontorer. PLO delegasjon i Norge hadde en tid kontorer her. Skadd av brann i 2006.
|[[Fil:Drammensveien 104 Oslo.jpg|150px]]
|-
|104C–D
|1929
|Villa
|Arkitekt [[Ragnvald Tønsager]].
|[[Fil:Drammensveien 104C Oslo.jpg|150px]]
|-
|104H–J
|1929
|Bolighus
|Tomannsbolig, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]].
|
|-
|104K–L
|1929
|Bolighus
|Tomannsbolig, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 104 K-L.jpg|150px]]
|-
|105
|1917
|Villa
|Oppført for grosserer Chr. Strøm. Ark. [[Erik Glosimodt|E.W. Glosimodt]]. [[Nybarokk]]. Under [[andre verdenskrig]] kontorer for [[Regiment Nordland]], [[Den Norske Legion]], [[Germanske SS Norge]] og [[SS Storm Oslo]]. Senere [[Jugoslavias ambassade]], så [[Serbias ambassade]], nå [[Bosnia-Hercegovinas ambassade]].
|[[Fil:Drammensveien 105 Oslo.png|150px]]
|-
|106
|1895/1925
|Villa
|Tidl. løkka [[Frognerhaug]]. Villa oppført 1895 v/ ark. [[H.M. Backer]]. Ombygging 1925 v/ [[Arnstein Arneberg]]. Kontorer for rederiet [[Bergesen d.y.]] en periode, så hovedkontor for [[BW Gas]]. Bergesen-familien kjøpte tilbake huset 2009. Tre trær på eiendommen ble freda i 1956.
|[[Fil:Drammensveien 106.png|150px]]
|-
|107
|
|
|Tidligere villaen [[Heia (villa i Oslo)|Heia]].
|
|-
|108B
|1967
|Bygård
|Ark. [[Fr. Lykke-Enger]] og [[Knut Enger]].
|
|-
|110
|1932
|Rekkehus
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|[[Fil:Drammensveien 110 Oslo 2013.jpg|150px]]
|-
|110B
|1932
|Villa
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|
|-
|110C
|1932
|Villa
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|
|-
|110D
|1932
|Villa
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|
|-
|110E
|1932
|Villa
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|
|-
|110F
|1932
|Villa
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|
|-
|110G
|1932
|Villa
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|
|-
|110H
|1932
|Villa
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|
|-
|110J
|1932
|Villa
|Ark. [[Nicolai Beer]].
|
|-
|110M
|
|Villa
|
|
|-
|111B
|
|Villa
|Tidl. løkka [[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]]. 1973-90 [[DDRs ambassade i Norge]], nå tysk-norsk handelskammer.
|[[Fil:Fredriksberg Oslo.jpg|150px]]<br>[[Fil:Oslo, Drammensveien 111 B.jpg|150px]]
|-
|112
|omkr. 1932
|Bygård
|[[Funksjonalisme|Funkisgård]], ark. [[Nicolai Beer]].
|[[Fil:Drammensveien 112 Oslo 2013.jpg|150px]]
|-
|112B
|1918
|Villa
|[[Klosterborg]], oppført for skipsreder N. C. Evensen, senere selskapslokale.
|
|-
|113
|1935
|Boligblokk
|Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]].
|
|-
|115
|1935
|Boligblokk
|Treetasjes [[funksjonalisme|funkisblokk]], ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. [[Tore Gjelsvik]] i [[Hjemmefrontens ledelse]] ble offer for et bakhold i B-oppgangen 22. januar 1945, og slapp såvidt unna med livet i behold.
|[[Fil:Drammensveien 115 Oslo 2014.jpg|150px]]
|-
|116B
|1936
|Leiegård
|Leiegård i [[funksjonalisme]] med 40 leiligheter. Tildelt [[Sundts premie]]. Ark. [[Ragnar Nilsen (arkitekt)|Ragnar Nilsen]].
|
|-
|116C
|1936
|Boligblokk
|Ark. [[Ragnar Nilsen (arkitekt)|Ragnar Nilsen]].
|
|-
|117
|1941
|Bygård
|Treetasjes leiegård, ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]]. En av leilighetene i andre etasje var dekkleilighet for sentralledelsen i [[Milorg]] under [[andre verdenskrig]]. [[Tor Stenersen]] og [[Martin Olsen (Milorg)|Martin Olsen]] ble offer for et bakhold her 11. desember 1943. Olsen kom seg unna, mens Stenersen ble såra og senere drept under fluktforsøk.
|[[Fil:Drammensveien 117 Oslo 2014.jpg|150px]]
|-
|118
|1921
|Transformatorstasjon
|[[Skøyen transformatorstasjon]], ark. [[Thorvald Astrup]]
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 118.jpg|150px]]
|-
|118(B)
|tidlig 1800-tall
|Løkkebygning
|[[Schæfferstuen]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 118-2.jpg|150px]]
|-
|119
|1941
|Boligblokk
|Ark. [[Ernst Torp]] & [[Leif Torp]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 119.jpg|150px]]
|-
|123
|2000
|Kontorbygg
|Oppført for [[Gustav Thrane Steen]], ark. [[Kritt Arkitekter]].
|
|-
|126
|
|
|[[Den palestinske delegasjonen i Oslo]] har tilhold her.
|
|-
|126B
|
|
|[[Guatemalas ambassade]].
|
|-
|128
|1918
|Vaktstue
|Vaktstue tilhørende [[Thunes mekaniske Værksted]].
|
|-
|130
|1902 / 1918
|Fabrikk
|Flere fabrikkbygninger tilhørende [[Thunes mekaniske Værksted]]. Ominnreda til kontorer, butikker og andre næringslokaler.
|[[Fil:Thunes mek verksted - Jens Wang.png|150px]]
|-
|131
|1929
|
|[[Ridehuset (Oslo)|Ridehuset]], ark. [[Eindride Slaatto]]. Nedlagt 2003, gjenåpna på [[Bygdøy kongsgård]] i 2002 og siden nedlagt igjen. Revet i april 2011.
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 131.jpg|150px]]
|-
|134
|2006
|Kontorbygg
|Oppført for [[Høegh Eiendom]], ark. [[Tore Witzøe]].
|
|-
|144-146
|1993
|Næringsbygg
|[[Skøyen Telehus]], ark. [[Eivind Eriksen]]. [[Hafslund Energi]] har hovedkontor i nr. 144.
|
|-
|145
|1995
|Kontorbygg
|[[Skøyen Atrium]], oppført for [[Møller Investor]]. Ark. [[Lund og Slaatto Arkitekter]].
|
|-
|147
|1999
|Kontorbygg
|Oppført for [[Møller-gruppen]] i forlengelse av nr. 145. Tidligere på eiendommen [[Tennishallen (Drammensveien 147)|Tennishallen]], ark. [[Lars Backer]], som ble oppført 1929 og revet 1999.
|
|-
|149
|1990
|Kontorbygg
|Hovedkontor for [[Esso]], ark. [[Arniforum]] v/ [[Arnstein W. Friling]].
|
|-
|154
|[[1962]]
|Utstillings- og serveringslokaler
|Tidligere [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]]. Revet 2002, i dag boliger og næringsbygg med annen adresse.
|[[Fil:Sjølyst, varemesse - no-nb digifoto 20150107 00158 NB MIT FNR 20506 B.jpg|150px]]
|-
|155
|[[1813]]
|Løkkebygning
|[[Sofienlund (Oslo)|Sofienlund]], utskilt fra [[Søndre Skøyen (gnr. 3/1 i Oslo)|Skøyen hovedgård]] i 1813, våningshuset oppført samme år.
|[[Fil:Sofienlund våningshuset.jpg|150px]]
|-
|164
|1842
|Løkkebygning
|[[Sølyst]], utskilt fra [[Øvre Bestum]]. Villa i sveitserstil oppført i 1842, revet i 1957 for omlegging av veien.
|[[Fil:Sølyst Oslo.jpg|150px]]
|-
|157
|1917 / 1983
|Stasjon
|[[Skøyen stasjon]], ark.: [[Georg Andreas Bull]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 157.jpg|150px]]
|-
|175
|1987
|Kontorbygg
|[[ÅLC-gården]], oppført for [[Åke Larson Construction]]. Ark. [[Niels Torp|Niels Torp A/S]].
|
|-
|200
|1960-åra
|Næringbygg
|Her lå opprinnelig [[Kristiania Mørtelverk]] fra 1898 og fram til 1980-åra, nå ''H.C. Thauglands Trælastforretning, avd. Vækerø'' i verkets tidligere hovedbygning.
|
|-
|210
|1935
|Båthus
|[[Oslo Kajakklubb]]s lokaler. Ark. [[Sigmund Brænne]].
|
|-
|211-213
|1995
|Kontorbygg
|[[Modernisme|Modernistisk]] kontorbygg. Ark. [[Arkitektene Lysaker Mølle]] v/ [[Geir Odd Målsnes]] og [[Arne Nyhus]]. Tidligere lå båtbyggeriene [[Maritim (Drammensveien 211)|Maritim]] her.
|
|-
|217
|1970-åra
|Gatekjøkken
|[[Texburger]], et av gatekjøkkenene med høyest omsetning i Norge.
|[[Fil:Texburger Drammensveien (7. juni 2021).jpg|150px]]
|-
|225
|1892
|Politistasjon
|[[Vækerø politistasjon]]. Lafta tømmerbygning oppført 1890-1892 etter tegninger av arkitekt [[Nils Knudsen Bay]]. Politistasjonen hadde også brannvaktfunksjon fram til 1931. Lagt ned i 1963.
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 225.jpg|150px]]
|-
|227-229
|1780–1800
|Arbeiderboliger
|[[Vækerøstuene]], de tre arbeiderboligene Skriveren, Firkanten og Tverrleiken.  Opprinnelig var det fire stuer, nygget for arbeidere som drev med tømmerkjøring og utskiping av trelast fra [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]. Senere verksted for brukskunstnere. [[Blå plaketter i Oslo|Blå plakett]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 229 og 227.jpg|150px]]
|-
|230
|
|
|[[Løvenskiold-Vækerø]].
|
|-
|250
|
|
|[[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]. Gravrøys fra jernalderen på eiendommen.
|
|-
|256
|1700-tallet / 1880
|Gårdsbygninger
|Den tidl. stallen til [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]], idag barnebage.
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 256.jpg|150px]]
|-
|258
|1880
|Hovedbygning
|Hovedbygningen på [[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]], ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 258.jpg|150px]]
|-
|260
|
|Kontorbygg
|Hovedkontor for [[Norsk Hydro]], ark. [[Eliassen & Lambert-Nilssen Arkitekter]].
|
|-
|264
|1985/1987
|Kontorbygg
|Administrasjonsbygg for [[Statoil]], var opprinnelig kontorer for [[Norsk Hydro]]s olje- og gassvirksomhet. To gravrøyser fra jernalderen på eiendommen.
|
|-
|268-278
|1951-53
|Terrasseblokker
|Terrasseblokker i funksjonalistisk stil, bygget i Ytong/Siporex, opprinnelig med takterrasse som senere er innbygget. Terrasseblokkene er en av Norges første, og er omtalt i Bonytt 1952<ref>Bonytt, vol 12 1952, nr 1, s 21</ref>. Boligutstilling v Foreningen Brukskunst 1953<ref>Morgenbladet 6.8.1953</ref>. [[Frantzebråtveien]] 1-11 inngår i bygningene. Ark. [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]], utdannet ved Bauhaus Dessau i dagens [[Sachsen-Anhalt]] og i [[Berlin]]
|[[Fil:Drammensveien 268-270, Frantzebråtveien 1-3.jpeg|150px]]
|-
|280
|1890/1930
|Skole
|Tidligere husmannplassen, senere eiendommen [[Frantzebråten]], nå [[Sollerudstranda skole]]. Ark. [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 280.jpg|150px]]
|-
|288
|1991
|Kontorbygg
|Oppført for [[Gjensidige forsikring]], ark. [[Petter Bogen Arkitektkontor]]. Stor bygning som har vært svært omstridt på grunn av plassering og omfang. Tidligere lå villa [[Ladehaugen (Oslo)|Ladehaugen]] her, oppført 1919 for dir. A. Petersson ved [[Lysaker Chemiske Fabrik]], ark. [[Arnstein Arneberg]]. Villaen revet 1989, og knausen den sto på sprengt vekk.
|
|-
|290
|1871
|Hovedbygning
|Hovedbygningen på [[Sollerud (gård i Oslo)|Sollerud]], oppført etter tegninger av arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Også andre gårdsbygninger på eiendommen. Nå [[Sollerudstranda skole]].
|[[Fil:Oslo, Drammensveien 290.jpg|150px]]<BR>[[Fil:Sollerud hovedbygning Gunnarsjaa 1980-åra OMu.F25535.jpg|150px]]
|-
|}
 
== Referanser ==
 
{{reflist}}


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensveien_(Oslo)|Drammensveien (Oslo)|nb}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Gul liste Oslo}}
* {{WP-lenke|Drammensveien (Oslo)|no}}
 
{{artikkelkoord|59.9184522|N|10.6962029|Ø}}


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer