Drammensveien (Oslo)

Motiv fra Drammensveien i Oslo, der den krysser Bygdøy allé.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Drammensveien med Arbins løkke slik området så ut på begynnelsen av 1800-tallet. Fra Gamle Christiania-billeder, utgitt 1893.

Drammensveien ved Skøyen, sett i østlig retning fra Skøyen stasjon.

Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Drammensveien i Oslo går fra Solli plass til bygrensa ved Lysaker, og følger traséen til den gamle veien fra Oslo til Drammen.

Fra 1852 til 1864 het dagens Stortingsgata Drammensveien. Traséen nedenfor Abelhaugen ble anlagt i 1865, og i 1879 fikk den navnet Drammensveien. Den gikk da fra Karl Johans gate (tidligere Ruseløkkveien). Fra Halvdan Svartes gate til Sjølystveien inngår gata i Ring 2, mens den fra Sjølyst til bygrensa er en del av Europavei 18.

Den delen av gateløpet som går fra Solli plass til Skøyen er prega av store villaer. Man finner og enkelte leiegårder, blant annet noen fra 1930-åra. Flere av villaene har blitt tatt i bruk som ambassader og konsulat; Drammensveien regnes gjerne som et av de viktigste ambassadestrøkene. Ved Skøyen ligger det en del industribygninger, og veien får over i motorveistandard som del av E18. Den opprinnelige villabebyggelsen langs veien er der helt borte, og er erstatta av moderne næringsbygg.

Eiendommer

Ved navneendringa i 2006 valgte man å beholde numrene i Drammensveien. Det førte til at de første numrene langs veien nå er 33 og 44. I Henrik Ibsens gate benytta man muligheten, når alle uansett måtte endre adresse, til å tilpasse numrene til dagens praksis. Det er derfor ikke sammenfall mellom de gamle numrene i Drammensveien opp til Solli plass og dagens nummer i Henrik Ibsens gate. For å finne informasjon om hus som hadde adresse Drammensveien 1–31 og 2–44, se tabellen i artikkelen om Henrik Ibsens gate, som har en egen kolonne som oppgir gammelt nummer.

Nr.	Oppført	Type	Historie/merknader
33	1820-åra	Byløkke	Tidl. løkka Bellevue, revet i forbindelse med oppføringen av Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse i 1898, som igjen ble revet i 1956 for oppføring av nytt hovedkontor for Norsk Hydro.
35	1898	Villa	Oppført for lege L. Schibbye, ark. Christian Fürst. Nybarokk. Hovedkontor for Osram-Fabrikken fra 1958, senere et eiendomsselskap.
37	1895–1896	Villa	Ark. Ove Ekman.
39	1896	Villa	Oppført for grosserer Chr. Andersen, ark. Hagbarth Schytte-Berg. Argentinas ambassade.
41	1907	Villa	Villa Fredly, oppført for skipsreder Thomas Fredrik Olsen - kjent som Fred. Olsen. Ark. Ole Sverre, fikk Sundts premie 1908. Senere Villa Granberg selskapslokale, «Noble Dancer» og deretter kontorer for Oslobanken. Fra 2017 leiligheter.
42	1897	Bygård	Henger sammen med Thomles gate 4–6, leiegården Sverregården (også kalt «Sverre-slottet») i nyrenessansestil. Oppført for byggmester Erik Olsen, ark. Ole Sverre.
43	1898	Villa	Murvilla over to etasjer, ark. Ole Sverre. Oppført for grosserer Carl A. Høyer. Solgt 1940 til Randi Granberg, som drev pensjonat og senere selskapslokaler, bl.a. for IOGT. En periode Ungarns ambassade.
44	1935	Kontor- og undervisningsbygning	Oppført for Det Norske Medicinske Selskab, ark. Thorvald og Henning Astrup på den tidligere løkkeeiendommen Petersborg. Fra 2014 arkitektkontor og NHH etterutdannelse og dets rådgivningsselskap AFF.
44C	1933–1935	Bygård	Funkisgård. Ark. Ole Sverre.
45	1898–1899	Villa	Ark. Ove Ekman.
46A-B	1933–1935	Bygård	Funkisgård. Ark. Ole Sverre.
46C	1933–1935	Bygård	Funkisgård. Ark. Ole Sverre.
47	1890	Bygård	Ark. Ove Ekman.
48	1933–1935	Bygård	Funkisgård. Ark. Ole Sverre.
49	1890	Bygård	Ark. Ove Ekman.
50A	1930-åra	Boligblokk	Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp.
50B	1930-åra	Boligblokk	Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp.
50C	1930-åra	Boligblokk	Tidl. løkka Øvre Hjortnes. Ark. Ernst Torp & Leif Torp.
51	1894–1896	Villa	Ark. Ove Ekman. Anders Olai Haneborg bodde her fra 1908 og til sin død i 1920.
52A	1936	Boligblokk	Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp.
52B	1932	Boligblokk	Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp.
52C	1932	Boligblokk	Funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp.
54A		Boligblokk	Funkisblokk. Her lå det tidligere en villa i nyromansk stil fra 1863, arkitekt Peter Høier Holtermann.
54B	1937	Boligblokk	Blokk i funksjonalisme, arkitekter Bredo Greve og Hans Backer Fürst.
56		Boligblokk
56B	1937	Boligblokk	Blokk i funksjonalisme, arkitekter Bredo Greve og Hans Backer Fürst.
60	1958–1960	Kontorbygg	Oppført for Rikstrygdeverket, ark. F.S. Platou. Rikstrygdeverket flytta ut 2003, og bygningen ble etter ombygging tatt i bruk av Skanska Norge. Tidl. løkka Biebak. Bak forretningsbygget en barnehage fra 2010.
62	1898	Bygård	Ark.: Carl Aaman, forretningslokaler i første etasje, boliger i de fire øvrige.
64-66	1890	Bygård	Ark.: Henry Bucher, leiegårdskompleks oppført for egen regning i 1890. Strekker seg rundt hjørnet ved Gabels gate. Uttrykket er senere noe forenklet.
65	1907	Villa	Tidl. løkka Øvre Skillebekk. Villaen oppført av ark. Herman Backer. Tilhører Frankrikes ambassade (se nr. 69).
68	1898	Bygård	Arkitekt Alfred Køhn
69	1891	Villa	Frankrikes ambassade. Oppført i nybarokk stil av H.A. Erichsen, ark. Erichsen og Christian Reuter. Fabrikkeier Hans Mustad bodde her ved folketellingene i 1900 og 1910.
70	1932	Leiegård	Arkitekter: Carl Michalsen og Eystein Michalsen
72	1900	Bolig- og forretningsgård	Arkitekt: Ludwig Zapffe
74	1926	Kontorbygning	Bygningen mot gata oppført for Den tyske legasjon, ark Oscar Hoff. Nå Russlands ambassade.
74(B)	1867	Villa	Bygningen i hagen til nr. 74 oppført som Søholm i 1857, arkitekt Wilhelm von Hanno, i dag ambassadørresidens.
78	1887	Villa	Det Norske Videnskaps-Akademi, oppført som løkkehus på Søeløkken for statsråd Hans Rasmus Astrup, ark. Herman Backer.
79	1859	Oppr. løkkebygning	Løkka Frognæs fra 1812. Thomas Joh. Heftye kjøpte denne i 1852 og fikk oppført dagens bygning i 1859 med hage fra Drammensveien og til dagens Thomas Heftyes gate, ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. I 1889 solgte Heftyes enke huset til hoffjegermester Thomas Fearnley. Den britiske ambassaden overtok i 1906 og bruker det som ambassadørbolig.
80	1910	Villa	Oppført for grosserer Peter Arnoldus Petersen, ark. Hans Backer Fürst. Siden 1932 den franske ambassadørbolig.
80B	1921	Portnerboliger	To portnerboliger med pyramidetak, tilknytta 80D.
80D	1918	Villa	Oppført for skipsreder Rudolf Olsen, ark. Ole Sverre. Nå brasiliansk ambassadørbolig.
81	før 1850	Oppr. løkkeeiendom	Tidligere adresse til Tostrups løkke, se nr 89.
82	1930	Villa	Oppført i nybarokk stil for J.B. Bakke, ark. E. Gleditsch. Nå Venezuelas ambassade og ambassadørbolig. Her lå tidl. Madam Juells løkke.
82B	1928	Leiegård	Oppført i funksjonalisme, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas
82C	1899	Villa	Oppført for grosserer Preuthen, ark. Henrik Nissen. Israels ambassade fram til 2000.
82D	1928	Leiegård	Oppført i funksjonalisme, ark. Eindride Slaatto og Reidar Sveaas
83	1891	Villa	Trevilla i sveitserstil oppført for tømmermester Bernt Hansen, ark. Kristen Rivertz. Ombygd til kontorer 1956.
84	1992	Bygård	Oppført for Skarpsno eldreboliger, ark. Selvaagbygg.
87	1893	Villa	Oppført for grosserer A. Semb, ark. Bernhard Steckmest. Nå egyptisk ambassadørbolig.
88B	1900–1902	Bygård	Oppført for bryggerieier Hugo Wetlesen, ark. Herman Backer. Hjørnetårn mot Frognerkilen. Tilbygg for fabrikkeier Conrad Langaard 1908, garasje 1919; begge tegna av Backer. Nytt tilbygg for Langaard i 1924, ved Arnstein Arneberg. I 1961 ombygd til kontorer. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram».
88C	1901	Villa	Oppført for vingrosserer Alfred Larsen, ark. Herman Major Backer. Ombygd til kontorer 1951, senere Sør-Afrikas ambassade. Fordi 88B var eid av en bryggerieier og 88C av en vingrosserer gikk de under tilnavnet «øl og dram».
88E	1926	Villa	Nyklassisistisk villa oppført for grosserer Fritjof Larsen, ark. Lars Backer og Ole Øvergaard. Sundts premie 1926. Nå Irans ambassade.
89	1912	Villa	Oppført for fabrikkeier Knut K. Heje, ark. Ole Sverre. Sundts premie samme år. Siden 1954 Portugals ambassade og ambassadørresidens. Her lå opprinnelig våningshuset til Tostrups løkke.
89B		Bygård
90A	1917	Villa	Oppført for direktør H. Isachsen jr., ark. Hans Backer Fürst. Nå Egypts ambassade.
93	1937	Leiegårder	Tidl. løkka Frihedslyst. Leiegårder oppført 1937, ark. A. Vejre.
95	1919	Villaleiegård	Hjørnegård mot C.A. Pihls gate i to fulle etasjer, samt et høyt valmet mansardtak, , oppført i nordisk nybarokk, ark. Hans Backer Fürst.
96G	1918–1919	Villa	Oppført for direktør Amundsen, ark. C.H. Magnus. Ombygd til kirke og kontorer for Jesu Kristi Kirke av de Siste Dagers Hellige (Mormonkirken). Fra 1993 kontorer for Sponsorservice. Totaltrenovert og ombygd til leiligheter 2006–2007.
97	1923	Næringsbygg	Oppført som hotell, ark. Morten Wagle. Fra 1978 Bilbransjens Hus.
97B	1927	Bygård	Ark. R. Johnsen.
98		Bygård
99	1875/1903	Villa	Oppført for grosserer Louis Samson, ombygd for forlagsdirektør William Nygaard 1903 v/ ark. Halfdan Berle. Endringer 1910, ark. Henrik Bull. Fra 1941 til 1945 Germanische Leitstelle in Norwegen. Representasjonsvilla for Aschehoug & Co.. Spisesal dekorert av Eilif Petersen.
102B	1896	Bygård	Ark. Kristen Rivertz.
102C	1878	Bygård	Ark. Johan Fredrich Lühr
102E	1994	Park	Parken Frøyas Have.
102H	1899	Villa	Ark. I.O. Hjorth, tegnet som egen bolig. Riksantikvar Harry Fett bodde her fra 1927 til 1938. Renovert og ombygget til kontorer i 1992 for rederiet Bergesen d.y.. I dag Saudi-Arabias ambassade.
103A-B		Bygård
103C	1917	Villa	Oppført for direktør Wiborg, ark. Borthen & Brantzeg. Nå Belgias ambassade.
103D	1917	Villa	Ark. Borthen & Brantzeg
104A–B	1891	Villa	Oppført for teatermaler Jens Wang, om- og påbygd 1899 etter Wangs tegninger. Senere ombygd til kontorer. PLO delegasjon i Norge hadde en tid kontorer her. Skadd av brann i 2006.
104C–D	1929	Villa	Arkitekt Ragnvald Tønsager.
104H–J	1929	Bolighus	Tomannsbolig, arkitekt Ragnvald Tønsager.
104K–L	1929	Bolighus	Tomannsbolig, arkitekt Ragnvald Tønsager.
105	1917	Villa	Oppført for grosserer Chr. Strøm. Ark. E.W. Glosimodt. Nybarokk. Under andre verdenskrig kontorer for Regiment Nordland, Den Norske Legion, Germanske SS Norge og SS Storm Oslo. Senere Jugoslavias ambassade, så Serbias ambassade, nå Bosnia-Hercegovinas ambassade.
106	1895/1925	Villa	Tidl. løkka Frognerhaug. Villa oppført 1895 v/ ark. H.M. Backer. Ombygging 1925 v/ Arnstein Arneberg. Kontorer for rederiet Bergesen d.y. en periode, så hovedkontor for BW Gas. Bergesen-familien kjøpte tilbake huset 2009. Tre trær på eiendommen ble freda i 1956.
107			Tidligere villaen Heia.
108B	1967	Bygård	Ark. Fr. Lykke-Enger og Knut Enger.
110	1932	Rekkehus	Ark. Nicolai Beer.
110B	1932	Villa	Ark. Nicolai Beer.
110C	1932	Villa	Ark. Nicolai Beer.
110D	1932	Villa	Ark. Nicolai Beer.
110E	1932	Villa	Ark. Nicolai Beer.
110F	1932	Villa	Ark. Nicolai Beer.
110G	1932	Villa	Ark. Nicolai Beer.
110H	1932	Villa	Ark. Nicolai Beer.
110J	1932	Villa	Ark. Nicolai Beer.
110M		Villa
111B		Villa	Tidl. løkka Fredriksberg. 1973-90 DDRs ambassade i Norge, nå tysk-norsk handelskammer.
112	omkr. 1932	Bygård	Funkisgård, ark. Nicolai Beer.
112B	1918	Villa	Klosterborg, oppført for skipsreder N. C. Evensen, senere selskapslokale.
113	1935	Boligblokk	Ark. Ernst Torp & Leif Torp.
115	1935	Boligblokk	Treetasjes funkisblokk, ark. Ernst Torp & Leif Torp. Tore Gjelsvik i Hjemmefrontens ledelse ble offer for et bakhold i B-oppgangen 22. januar 1945, og slapp såvidt unna med livet i behold.
116B	1936	Leiegård	Leiegård i funksjonalisme med 40 leiligheter. Tildelt Sundts premie. Ark. Ragnar Nilsen.
116C	1936	Boligblokk	Ark. Ragnar Nilsen.
117	1941	Bygård	Treetasjes leiegård, ark. Ernst Torp & Leif Torp. En av leilighetene i andre etasje var dekkleilighet for sentralledelsen i Milorg under andre verdenskrig. Tor Stenersen og Martin Olsen ble offer for et bakhold her 11. desember 1943. Olsen kom seg unna, mens Stenersen ble såra og senere drept under fluktforsøk.
118	1921	Transformatorstasjon	Skøyen transformatorstasjon, ark. Thorvald Astrup
118(B)	tidlig 1800-tall	Løkkebygning	Schæfferstuen.
119	1941	Boligblokk	Ark. Ernst Torp & Leif Torp.
123	2000	Kontorbygg	Oppført for Gustav Thrane Steen, ark. Kritt Arkitekter.
126			Den palestinske delegasjonen i Oslo har tilhold her.
126B			Guatemalas ambassade.
128	1918	Vaktstue	Vaktstue tilhørende Thunes mekaniske Værksted.
130	1902 / 1918	Fabrikk	Flere fabrikkbygninger tilhørende Thunes mekaniske Værksted. Ominnreda til kontorer, butikker og andre næringslokaler.
131	1929		Ridehuset, ark. Eindride Slaatto. Nedlagt 2003, gjenåpna på Bygdøy kongsgård i 2002 og siden nedlagt igjen. Revet i april 2011.
134	2006	Kontorbygg	Oppført for Høegh Eiendom, ark. Tore Witzøe.
144-146	1993	Næringsbygg	Skøyen Telehus, ark. Eivind Eriksen. Hafslund Energi har hovedkontor i nr. 144.
145	1995	Kontorbygg	Skøyen Atrium, oppført for Møller Investor. Ark. Lund og Slaatto Arkitekter.
147	1999	Kontorbygg	Oppført for Møller-gruppen i forlengelse av nr. 145. Tidligere på eiendommen Tennishallen, ark. Lars Backer, som ble oppført 1929 og revet 1999.
149	1990	Kontorbygg	Hovedkontor for Esso, ark. Arniforum v/ Arnstein W. Friling.
154	1962	Utstillings- og serveringslokaler	Tidligere Norges Varemesse. Revet 2002, i dag boliger og næringsbygg med annen adresse.
155	1813	Løkkebygning	Sofienlund, utskilt fra Skøyen hovedgård i 1813, våningshuset oppført samme år.
164	1842	Løkkebygning	Sølyst, utskilt fra Øvre Bestum. Villa i sveitserstil oppført i 1842, revet i 1957 for omlegging av veien.
157	1917 / 1983	Stasjon	Skøyen stasjon, ark.: Georg Andreas Bull.
175	1987	Kontorbygg	ÅLC-gården, oppført for Åke Larson Construction. Ark. Niels Torp A/S.
200	1960-åra	Næringbygg	Her lå opprinnelig Kristiania Mørtelverk fra 1898 og fram til 1980-åra, nå H.C. Thauglands Trælastforretning, avd. Vækerø i verkets tidligere hovedbygning.
210	1935	Båthus	Oslo Kajakklubbs lokaler. Ark. Sigmund Brænne.
211-213	1995	Kontorbygg	Modernistisk kontorbygg. Ark. Arkitektene Lysaker Mølle v/ Geir Odd Målsnes og Arne Nyhus. Tidligere lå båtbyggeriene Maritim her.
217	1970-åra	Gatekjøkken	Texburger, et av gatekjøkkenene med høyest omsetning i Norge.
225	1892	Politistasjon	Vækerø politistasjon. Lafta tømmerbygning oppført 1890-1892 etter tegninger av arkitekt Nils Knudsen Bay. Politistasjonen hadde også brannvaktfunksjon fram til 1931. Lagt ned i 1963.
227-229	1780–1800	Arbeiderboliger	Vækerøstuene, de tre arbeiderboligene Skriveren, Firkanten og Tverrleiken. Opprinnelig var det fire stuer, nygget for arbeidere som drev med tømmerkjøring og utskiping av trelast fra Vækerø. Senere verksted for brukskunstnere. Blå plakett.
230			Løvenskiold-Vækerø.
250			Vækerø. Gravrøys fra jernalderen på eiendommen.
256	1700-tallet / 1880	Gårdsbygninger	Den tidl. stallen til Vækerø, idag barnebage.
258	1880	Hovedbygning	Hovedbygningen på Vækerø, ark. Heinrich Ernst Schirmer.
260		Kontorbygg	Hovedkontor for Norsk Hydro, ark. Eliassen & Lambert-Nilssen Arkitekter.
264	1985/1987	Kontorbygg	Administrasjonsbygg for Statoil, var opprinnelig kontorer for Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet. To gravrøyser fra jernalderen på eiendommen.
268-278	1951-53	Terrasseblokker	Terrasseblokker i funksjonalistisk stil, bygget i Ytong/Siporex, opprinnelig med takterrasse som senere er innbygget. Terrasseblokkene er en av Norges første, og er omtalt i Bonytt 1952^[1]. Boligutstilling v Foreningen Brukskunst 1953^[2]. Frantzebråtveien 1-11 inngår i bygningene. Ark. Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik, utdannet ved Bauhaus Dessau i dagens Sachsen-Anhalt og i Berlin
280	1890/1930	Skole	Tidligere husmannplassen, senere eiendommen Frantzebråten, nå Sollerudstranda skole. Ark. Harald Olsen.
288	1991	Kontorbygg	Oppført for Gjensidige forsikring, ark. Petter Bogen Arkitektkontor. Stor bygning som har vært svært omstridt på grunn av plassering og omfang. Tidligere lå villa Ladehaugen her, oppført 1919 for dir. A. Petersson ved Lysaker Chemiske Fabrik, ark. Arnstein Arneberg. Villaen revet 1989, og knausen den sto på sprengt vekk.
290	1871	Hovedbygning	Hovedbygningen på Sollerud, oppført etter tegninger av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer. Også andre gårdsbygninger på eiendommen. Nå Sollerudstranda skole.