Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
kategorisert, retter et par lenker
Finn Holden (samtale | bidrag) (Ny side: '''Dronninghavn''' løkke oppsto i 1833 da den store Ingstadløkken på Bygdøy ble delt i to ved auksjon i 1833. Christian Busch kjøpte den nordligste delen og kalte sin d...) |
(kategorisert, retter et par lenker) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Dronninghavn''' løkke oppsto i 1833 da den store [[Ingstadløkken]] på [[Bygdøy]] ble delt i to ved auksjon i 1833. | '''[[Dronninghavn]]''' løkke oppsto i 1833 da den store [[Ingstadløkken]] på [[Bygdøy]] ved [[Kristiania]] ble delt i to ved auksjon i 1833. [[Christian Busch]] kjøpte den nordligste delen og kalte sin del Dronninghavn. Han solgte sin del til kammerherre [[Carl S. Lous]]. Han skilte senere ut områdene ved [[Langviksbukten]], som fikk navnet Fagerheim og [[Fredriksborg (Oslo)|Fredriksborg]]. | ||
En smal fjellstripe ble overført fra Dronninghavn til [[Bygdøy hovedgård]] i 1848. | En smal fjellstripe ble overført fra Dronninghavn til [[Bygdøy hovedgård]] i 1848. | ||
Lous solgte løkken videre til bakermester [[F. C. Lund]] i 1851 for 9400 speciedaler. Han solgte en del av løkken til generalkonsul [[Benjamin Wegner]] i 1855 for 13 000 speciedaler. Enkefru Wegner solgte sin del videre til bankadministrator [[Johan P. Olsen]] for 12 000 speciedaler. I [[matrikkelen av 1869]] står det derfor to eiere av Dronninghavn. | Lous solgte løkken videre til bakermester [[F. C. Lund]] i 1851 for 9400 speciedaler. Han solgte en del av løkken til generalkonsul [[Benjamin Wegner]] i 1855 for 13 000 [[speciedaler]]. Enkefru Wegner solgte sin del videre til bankadministrator [[Johan P. Olsen]] for 12 000 speciedaler. I [[matrikkelen av 1869]] står det derfor to eiere av Dronninghavn. | ||
I 1860- og -70 årene ble nye store eiendommer skilt ut, som [[Grande]], [[Rütli]], [[Graahbakken]], | I 1860- og -70 årene ble nye store eiendommer skilt ut, som [[Villa Grande|Grande]], [[Rütli]], [[Graahbakken]], Odden og Ro. Eiendommene Furubakken og Graahbakken oppsto ved kjøp av tomter fra både Dronninghavn og [[Christiansro]]. men etter mange bud gikk den for 750 speciedaler til [[Peder Graff]]. | ||
[[Norsk Folkemuseum]] ble stiftet i 1894 og hadde de første årene lokale inne i [[Kristiania]]. Direktør [[Hans Aall]] henvendte seg derfor til bankadministrator Johan Peter Olsen og fikk i 1898 kjøpt 50 mål av hans eiendom Dronninghavn. Det var viktig for Aall at tomten lå inntil [[Kong Oscar IIs Samlinger]], slik at denne i framtiden kunne slås sammen med Folkemuseet. Året etter ble de fem gamle bygningene som hadde vært lagret forskjellige steder, oppført på museet. Arealet var snauhugget, men i 1900 plantet Aall 2000 trær. Museet endret karakter, det ble en forlengelse av folkeparken. Senere kjøpte Folkemuseet enda 15 mål av Dronninghavn og tennisbanene på 13 mål. | |||
Få år etter [[unionsoppløsningen]] i [[1905]] ble Kong Oscar IIs Samlinger slått sammen med Folkemuseet. | |||
==Kilde== | |||
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy, Oslo 2016. | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | |||
[[Kategori:Bygdøy]] | |||
[[Kategori:Byløkker]] | |||
{{bm}} | |||