Dronninghavn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dronninghavn løkke oppsto i 1833 da den store IngstadløkkenBygdøy ved Kristiania ble delt i to ved auksjon i 1833. Christian Busch kjøpte den nordligste delen og kalte sin del Dronninghavn. Han solgte sin del til kammerherre Carl S. Lous. Han skilte senere ut områdene ved Langviksbukten, som fikk navnet Fagerheim og Fredriksborg. En smal fjellstripe ble overført fra Dronninghavn til Bygdøy hovedgård i 1848.

Lous solgte løkken videre til bakermester F. C. Lund i 1851 for 9400 speciedaler. Han solgte en del av løkken til generalkonsul Benjamin Wegner i 1855 for 13 000 speciedaler. Enkefru Wegner solgte sin del videre til bankadministrator Johan P. Olsen for 12 000 speciedaler. I matrikkelen av 1869 står det derfor to eiere av Dronninghavn.

I 1860- og -70 årene ble nye store eiendommer skilt ut, som Grande, Rütli, Graahbakken, Odden og Ro. Eiendommene Furubakken og Graahbakken oppsto ved kjøp av tomter fra både Dronninghavn og Christiansro. men etter mange bud gikk den for 750 speciedaler til Peder Graff.

Norsk Folkemuseum ble stiftet i 1894 og hadde de første årene lokale inne i Kristiania. Direktør Hans Aall henvendte seg derfor til bankadministrator Johan Peter Olsen og fikk i 1898 kjøpt 50 mål av hans eiendom Dronninghavn. Det var viktig for Aall at tomten lå inntil Kong Oscar IIs Samlinger, slik at denne i framtiden kunne slås sammen med Folkemuseet. Året etter ble de fem gamle bygningene som hadde vært lagret forskjellige steder, oppført på museet. Arealet var snauhugget, men i 1900 plantet Aall 2000 trær. Museet endret karakter, det ble en forlengelse av folkeparken. Senere kjøpte Folkemuseet enda 15 mål av Dronninghavn og tennisbanene på 13 mål.

Få år etter unionsoppløsningen i 1905 ble Kong Oscar IIs Samlinger slått sammen med Folkemuseet.

Kilde

  • Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.