Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr., geografi
Ingen redigeringsforklaring |
(korr., geografi) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|679 Dronningparken. Oslo - no-nb digifoto 20151106 00126 bldsa PK07839.jpg|Fra Dronningparken.|[[Sigurd Gran|Sigurd Grans forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg|Fra | {{thumb|58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg|Fra Dronningparken.|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|353 Slottet, Dronningparken - no-nb digifoto 20151028 00241 bldsa PK10662.jpg|Fra Dronningparken, med Slottet i bakgrunnen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1918–1923}} | {{thumb|353 Slottet, Dronningparken - no-nb digifoto 20151028 00241 bldsa PK10662.jpg|Fra Dronningparken, med Slottet i bakgrunnen.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1918–1923}} | ||
'''[[Dronningparken]]''' har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt | '''[[Dronningparken]]''' i [[Oslo]] har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd [[Christian Henrik Støedt]]. | ||
== Sommerro == | |||
{{utdypende artikkel|Sommerro (Dronningparken)}} | |||
Støedt utviklet området til byløkka [[Sommerro (Dronningparken)|Sommerro]] med en rokokkohage med sirlige og symmetriske bed, omrammet av frukttrær, prydrabatter og nyttehage. For øvrige hadde løkka åker, eng og flere dammer. Løkka ble i 1778 overtatt av [[Bernt Anker]], som beholdt rokokkohagen, men utviklet området rundt til en mer naturliknende park, med trær og frukthage. Han sto også bak lindealléen som munner ut i [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Henrik Ibsens gate]]. | |||
[[Henrik Ibsen]] bodde like over gaten | == Del av Slottsparken == | ||
{{utdypende artikkel|Slottsparken}} | |||
Planleggingen av byggingen av [[Det kongelige slott|et kongelig slott]] startet i 1823, og staten kjøpte inn de [[Byløkker i Oslo|byløkkene]] som lå på Bellevuehøyden. I [[1841]] ble [[Sommerro (Dronningparken)|Sommerro]] kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 [[spesidaler]] og slottsgartner [[Martin Mortensen]] innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen, og utgjør den sørvestre delen av Slottsparken. | |||
== Bygninger == | |||
{{thumb|Sommerro løkke i Slottsparken ca 1875 OB.F03061g.jpg|Løkkebygningene på Sommerro da hovedbygningen ble brukt som bolig for slottsgartneren.|Ukjent/[[Oslo Museum]]|ca. 1875}} | |||
Løkkas hovedbygning ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren. | |||
Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i [[sveitserstil]] ble oppført. | |||
I 1848 ble Stallbygningen oppført, med høy etasje med fasader i pusset tegl. Bygningen ble i 1911 utvidet med tofløyet bygning i to etasjer mot Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate) og [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]], arkitekt for ombyggingen var slottsforvalter [[Hjalmar Welhaven]]. Under [[Andre verdenskrig|krigen]] tok [[Hirden]]s etterretningsstab lokalene i bruk. I 2017 åpnet dronningen et galleri i stallbygningen kalt Dronning Sonja KunstStall. | |||
Under krigen ble det også bygget fire tilfluktsrom ved [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] og daværende [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammensveien]]. | |||
== Skulpturer == | |||
{{thumb|Dronning Maud statue Oslo.jpg|Statue av dronning [[Maud av Norge|Maud]] ved inngangen, avduket i 1959.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2006}} | |||
Etter kongeskiftet i 1991 ble skulpturen «Rådyret», utført i bronse av [[Arne N. Vigeland]] i 1953, flyttet fra [[Bygdøy kongsgård]] til Dronningparken og er den minste skulpturen i Slottsparken. Den står til vanlig på øya i dammen i Dronningparken. | |||
Ved inngangen til parken fra øst, nedenfor [[Slottsplassen]] står en statue av dronning [[Maud av Norge|Maud]], utført av Ada Madsen, og avduket av kong [[Olav V]] i [[1959]]. | |||
== Biologisk mangfold == | |||
Parken har endret seg gjennom årene, men har beholdt de opprinnelige hovedtrekkene. Trenden nå er å gjenskape Dronningparken som et særlig frodig og blomsterrikt område, og å øke det biologiske mangfoldet i parken. I dette artbeidet benyttes også gamle fotografier av parken. | |||
== Privat park == | |||
Dronningparken ble anlagt for å være kongefamiliens private park, noe den fortsatt er. Parken er derfor inngjerdet med et smijernsgjerde. Imidlertid fikk [[Henrik Ibsen]], som bodde like over gaten i [[Arbins gate 1]] fra 1895 og fram til sin død i 1906, nøkkel til Dronningparken av kong [[Oscar II]] så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Dronningparken er normalt åpnet for publikum på dagtid i perioden 18. mai–1. oktober. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||