Ebba Haslund: Forskjell mellom sideversjoner

Faren var amerikansk statsborger, og hadde begynt sin karriere der som laksefabrikant i Alaska, mens mora var svensk. Det ble mye flytting i de første årene, og skolegangen ble tatt hånd om etter beste evne. I 1935 avla hun [[examen artium]], og deretter fulgte studier i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I 1941 tok hun magistergraden i litteratur ved [[Universitetet i Oslo]]. Avhandlingene omhandla Rainer Maria Rikles prosaverk ''Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge''.

Hennes forfatterdebut kom med novellesamlinga ''Også vi'' i 1945. Den hadde tema fra [[andre verdenskrig|krigen]]. I 1946 kom hennes første roman, ''Siste halvår'' og i 1948 kom den frittstående fortsettelsen ''Det hendte ingenting''. Sistnevnte roman ble knapt nevnt i pressen, med unntak av en anmelder som mente den handla om perversiteter fordi den skildra noe som kunne tolkes som en lesbisk drøm lenge før slikt var ansett som akseptabelt. Da boka kom ut på nytt i slutten av 1970-åra fikk den en helt annen mottakelse; etter at kvinnekampen hadde kommet lenger var det også lettere å nå fram med teksten. I ettertid har ''Det hendte ingenting'' blitt regna som et av hennes viktigste verker. Den er den eneste av henne bøker som er oversatt til engelsk. Gjennombruddet kom med ''Middag hos Molla'' i 1951, og hennes plass blant norske forfattere ble bekrefta gjennoom ''Krise'' fra 1954. Kritikerne mente at ''Krise'' var en ekteskapsfortelling om en kvinnes martyrium og at den hadde en lykkelig slutt. I Haslunds forord til nyutgivelsen i 1982 fortalte hun at dette forbausa henne, ettersom den såvisst ikke har noen lykkelig slutt, og hvis det er noe martyrium i boka må det være ektemannens. I hennes senere bøker er budskapet gjerne tydeligere. Etter femti år som forfatter kom hennes siste kom, ''I mangel av sverd'', i 1995. Den omhandler en ung manns krigsopplevelser, og kom som et svar på den ensidige heroiseringa av de som deltok i motstandskampen.

<gallery widths=250 heights=250>