Ebba Haslund

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ebba Haslund som student.
Foto: Svein Abraham Sturlason (1930-åra).
Ebba Haslund og mora Ebba Margareta Gillblad.
Foto: Ukjent (1921).

Ebba Margareta Haslund (født 12. august 1917 i Seattle, død 10. juli 2009 i Oslo) var forfatter, kritiker og kvinnesakskvinne. Hun var aktiv i flere forfatterorganisasjoner, og er kjent for sine mange radiokåserier og foredrag.

Slekt og familie

Hun var datter av disponent Frantz Philip Haslund (1883–1974) og Ebba Margareta Gillblad (1890–1957).

I 1940 ble hun gift med direktør Sverre Fjeld Halvorsen (1910–2005), som var sønn av disponent Sverre Fjeld Halvorsen og Ragnhild Marie Martinsen.

Liv og virke

Faren var amerikansk statsborger, og hadde begynt sin karriere der som laksefabrikant i Alaska, mens mora var svensk. Det ble mye flytting i de første årene, og skolegangen ble tatt hånd om etter beste evne. I 1935 avla hun examen artium, og deretter fulgte studier i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I 1941 tok hun magistergraden i litteratur ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen omhandla Rainer Maria Rilkes prosaverk Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge.

Hennes forfatterdebut kom med novellesamlinga Også vi i 1945. Den hadde tema fra krigen. I 1946 kom hennes første roman, Siste halvår og i 1948 kom den frittstående fortsettelsen Det hendte ingenting. Sistnevnte roman ble knapt nevnt i pressen, med unntak av en anmelder som mente den handla om perversiteter fordi den skildra noe som kunne tolkes som en lesbisk drøm lenge før slikt var ansett som akseptabelt. Da boka kom ut på nytt i slutten av 1970-åra fikk den en helt annen mottakelse; etter at kvinnekampen hadde kommet lenger var det også lettere å nå fram med teksten. I ettertid har Det hendte ingenting blitt regna som et av hennes viktigste verker. Den er den eneste av henne bøker som er oversatt til engelsk. Gjennombruddet kom med Middag hos Molla i 1951, og hennes plass blant norske forfattere ble bekrefta gjennoom Krise fra 1954. Kritikerne mente at Krise var en ekteskapsfortelling om en kvinnes martyrium og at den hadde en lykkelig slutt. I Haslunds forord til nyutgivelsen i 1982 fortalte hun at dette forbausa henne, ettersom den såvisst ikke har noen lykkelig slutt, og hvis det er noe martyrium i boka må det være ektemannens. I hennes senere bøker er budskapet gjerne tydeligere. Etter femti år som forfatter kom hennes siste bok, I mangel av sverd, i 1995. Den omhandler en ung manns krigsopplevelser, og kom som et svar på den ensidige heroiseringa av de som deltok i motstandskampen.

Hun skrev også en rekke bøker for barn og unge, essaysamlinger og tre erindringsbøker. Som dramatiker debuterte hun med hørespillet Himmelsk dilemma i 1952, og det kom senere flere hørespill for både barn og voksne. I 1956 vant stykket Kjære Nils prisen for beste hørespill for barn. Hun var også mottatt Bokhandlerprisen for Det trange hjerte (1965) og Riksmålsprisen for Syndebukkens krets (1968).

Som litteraturkritiker var hun blant annet tilknytta Aftenposten fra 1970 til 1990. Hun var medlem i Forfatterforeningen av 1952, Norske Dramatikeres Forbund og Norsk P.E.N.. Fra 1965 til 1970 var hun leder i Ungdomslitteraturens forfatterlag, og fra 1971 til 1975 i Den norske Forfatterforening. Hennes lederverv i sistnevnte forening kom i en tid med store konlikter, der særlig medlemmer tilknytta SUF (m-l), senere AKP (m-l) ville bruke foreningen for å nå sine politiske mål. I perioden 1961–1965 satt Ebba Haslund som vararepresentant for HøyreStortinget. Politisk bevega hun seg etter hvert mot venstresida. I august 1945 var hun en klar tilhenger av atomvåpen; senere ble hun atomvåpenmotstander. Under striden i Forfatterforeninga sto hun sammen med den radikale fløyen i kampen for å bedre forfatternes kår, men samtidig kjempa hun mot en politisering av foreninga. Hun ble æresmedlem da hun gikk av som leder i 1975. I 1995 ble hun også æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.

Galleri

Litteratur og kilder