Edvard Grimstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bibliografistart)
(Litt tillegg)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ihle skole 1920.jpg|Ihle skole i Vestre Toten rundt 1920, lærar Edvard Grimstad bak til venstre. Nest fremst til høgre sit truleg Anne Grimstad med dottera deira på fanget.|Ukjent}}'''[[Edvard Grimstad]]''' (fødd 1886 i [[Skjåk]], død 1955) var lærar, folkeminnesamlar og bibliotekinspektør i Oppland fylke. Han var særleg engasjert i kulturhistoria i [[Gudbrandsdalen]]. Grimstad vaks opp på garden [[Grimstad (Skjåk)|øvre Grimstad]] i Skjåk, som son av Peder og Anne Grimstad. Han gjekk ut frå [[Elverum lærerskole]] i 1907 og tok et gymnastikkurs i Oslo i 1911. Han tok òg eit teiknekurs på Hamar i 1916 og eit lærarkurs på [[Mysen]] i 1919, medan han i 1922 drog på stipendferd til Sverige og Danmark.
{{thumb høyre|Ihle skole 1920.jpg|Ihle skole i Vestre Toten rundt 1920, lærar Edvard Grimstad bak til venstre. Nest fremst til høgre sit truleg Anne Grimstad med dottera deira på fanget.|Ukjent}}'''[[Edvard Grimstad]]''' (fødd 30. mai 1886 i [[Skjåk]], død 11. september 1955) var lærar, folkeminnesamlar og bibliotekinspektør i Oppland fylke. Han var særleg engasjert i kulturhistoria i [[Gudbrandsdalen]]. Grimstad vaks opp på garden [[Grimstad (Skjåk)|øvre Grimstad]] i Skjåk, som son av Peder og Anne Grimstad. Han gjekk ut frå [[Elverum lærerskole]] i 1907 og tok et gymnastikkurs i Oslo i 1911. Han tok òg eit teiknekurs på Hamar i 1916 og eit lærarkurs på [[Mysen]] i 1919, medan han i 1922 drog på stipendferd til Sverige og Danmark.


Grimstad byrja som lærar ved framhaldsskulen i Lesja (1907-08) og var deretter tilsett ved skular i [[Alvdal]] (1908-10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). I perioden 1918-22 var han lærar ved [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] og arbeidde seinare i Lillehammer-skulen. I 1935 vart han tilsett som bibliotekinspektør i Oppland.
Grimstad byrja som lærar ved framhaldsskulen i Lesja (1907-08) og var deretter tilsett ved skular i [[Alvdal]] (1908-10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). I perioden 1918-22 var han lærar ved [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] og arbeidde seinare i Lillehammer-skulen. I 1935 vart han tilsett som bibliotekinspektør i Oppland.


Edvard Grimstad samla folkeminne i [[Gudbrandsdalen]] for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 vart han den fyrste redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]] og var dessutan styreformann i [[Gudbrandsdalen Boklag]].
Edvard Grimstad samla folkeminne i [[Gudbrandsdalen]] for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 vart han den fyrste redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]] og var det til og med 1936. Han gav ut fire band med folkeminne frå Gudbrandsdalen i ein skriftserie frå [[Norsk folkeminnelag]].
 
Grimstad var sterkt engasjert i målsaka, mellom anna som formann i [[Dølaringen]] (frå 1929) og aktiv i [[Mesna mållag]].
 
Edvard Grimstad bygde opp turiststaden [[Sota sæter]] i Skjåk, ei verksemd som seinare sonen [[Torbjørn Grimstad]] overtok.  


Han gifte seg i Skjåk 27. desember 1910 med ''Anne Grimstad''. Dei fekk fire søner og ei dotter.
Han gifte seg i Skjåk 27. desember 1910 med ''Anne Grimstad''. Dei fekk fire søner og ei dotter.


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
*'' Etter gamalt. Folkeminne frå Gudbrandsdalen I-IV''. Utg. som skrifter frå [[Norsk folkeminnelag]] nr. 58 (1945), 62 (1948), 71 (1953) og 83 (posthumt 1959).
*[http://www.heidal-historielag.org/kompani12.html «'Mytteriet' på Jørstadmoen», artikkel i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1936'']


*[http://www.heidal-historielag.org/kompani12.html «'Mytteriet' på Jørstadmoen», artikkel i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1936'']


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Linje 16: Linje 21:
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036437003895 Folketellinga 1910 for Fåberg]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036437003895 Folketellinga 1910 for Fåberg]
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 524.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 524.
*[[Ola Martinus Høgåsen|Høgåsen, Martinus]]: «Minneord om Edvard Grimstad», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1955''.


{{DEFAULTSORT:GRIMSTAD, EDVARD}}
{{DEFAULTSORT:GRIMSTAD, EDVARD}}

Sideversjonen fra 29. mai 2012 kl. 06:52

Ihle skole i Vestre Toten rundt 1920, lærar Edvard Grimstad bak til venstre. Nest fremst til høgre sit truleg Anne Grimstad med dottera deira på fanget.
Foto: Ukjent

Edvard Grimstad (fødd 30. mai 1886 i Skjåk, død 11. september 1955) var lærar, folkeminnesamlar og bibliotekinspektør i Oppland fylke. Han var særleg engasjert i kulturhistoria i Gudbrandsdalen. Grimstad vaks opp på garden øvre Grimstad i Skjåk, som son av Peder og Anne Grimstad. Han gjekk ut frå Elverum lærerskole i 1907 og tok et gymnastikkurs i Oslo i 1911. Han tok òg eit teiknekurs på Hamar i 1916 og eit lærarkurs på Mysen i 1919, medan han i 1922 drog på stipendferd til Sverige og Danmark.

Grimstad byrja som lærar ved framhaldsskulen i Lesja (1907-08) og var deretter tilsett ved skular i Alvdal (1908-10), Fåberg (Nordre Ål skole, 1910-11), Skjåk (1911-14) og Stange (1914-17). I perioden 1918-22 var han lærar ved Ihle skole i Vestre Toten og arbeidde seinare i Lillehammer-skulen. I 1935 vart han tilsett som bibliotekinspektør i Oppland.

Edvard Grimstad samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 vart han den fyrste redaktøren av Årbok for Gudbrandsdalen og var det til og med 1936. Han gav ut fire band med folkeminne frå Gudbrandsdalen i ein skriftserie frå Norsk folkeminnelag.

Grimstad var sterkt engasjert i målsaka, mellom anna som formann i Dølaringen (frå 1929) og aktiv i Mesna mållag.

Edvard Grimstad bygde opp turiststaden Sota sæter i Skjåk, ei verksemd som seinare sonen Torbjørn Grimstad overtok.

Han gifte seg i Skjåk 27. desember 1910 med Anne Grimstad. Dei fekk fire søner og ei dotter.

Bibliografi


Kjelder og litteratur