Eidsvolls plass: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Galleri) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I [[1889]] tok [[Oslo kommune]] over ansvaret for plassen. Noe senere fikk [[Arnstein Arneberg]] i oppgave å lage en ny plan, og i 1956 ble denne gjennomført med midler fra Spigerverket. Dagens speilbasseng, som på vinteren brukes som skøytebane, inngikk i Arnebergs plan. | I [[1889]] tok [[Oslo kommune]] over ansvaret for plassen. Noe senere fikk [[Arnstein Arneberg]] i oppgave å lage en ny plan, og i 1956 ble denne gjennomført med midler fra Spigerverket. Dagens speilbasseng, som på vinteren brukes som skøytebane, inngikk i Arnebergs plan. | ||
I østenden står en statue av [[Henrik Wergeland]], laget av [[Brynjulf Bergslien]]. Den ble avduket [[17. mai]] [[1881]] av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Andre statuer er ''Leksende barn'' av [[Arne Durban]] og ''Hjortegruppe'' av [[Arne N. Vigeland]], begge reist i [[1958]]. | I østenden står en statue av [[Henrik Wergeland]], laget av [[Brynjulf Bergslien]]. Den ble avduket [[17. mai]] [[1881]] av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Andre statuer er ''Leksende barn'' av [[Arne Durban]] og ''Hjortegruppe'' av [[Arne N. Vigeland]], begge reist i [[1958]], samt Kjell Grette Christensens statue av [[Carl Joachim Hambro]] (1995). | ||
Da det ble laget gjennomgående tunnel for [[jernbane]] og [[T-banen]] i [[1970-åra]] ble store deler av plassen gravet opp. Da den ble satt i stand igjen ble bassenget utvidet med rundt en fjerdedel, og trerekka mot Karl Johans gate ble fornya. | Da det ble laget gjennomgående tunnel for [[jernbane]] og [[T-banen]] i [[1970-åra]] ble store deler av plassen gravet opp. Da den ble satt i stand igjen ble bassenget utvidet med rundt en fjerdedel, og trerekka mot Karl Johans gate ble fornya. | ||
Sideversjonen fra 27. okt. 2012 kl. 15:34
Eidsvolls plass er en plass mellom Karl Johans gate og Stortingsgata i Oslo. Plassen, særlig den vestlige delen av den, er for mange best kjent som Spikersuppa, et navn som kom etter at Christiania Spigerverk i 1956 bekostet en opprustning. Eidsvolls plass deles i to av Rosenkrantz' gate.
Området tilhørte opprinnelig Grünings løkke. Denne eiendommen ble ved opparbeidelsen av Stortingsgata delt i to, og den nordlige delen som nå utgjør plassen ble solgt til huseierne på nordsida av Karl Johans gate. De ønsket ikke gjenboere, og ville derfor anlegge en park. Eiendommen ble kjent som Huseiertomten. I 1858 ble den overført til Staten under forutsetning av at den ikke skulle bebygges. Det nåværende navnet kom i 1864 i forbindelse med at Stortingsbygningen ble oppført ved østenden av plassen.
I 1889 tok Oslo kommune over ansvaret for plassen. Noe senere fikk Arnstein Arneberg i oppgave å lage en ny plan, og i 1956 ble denne gjennomført med midler fra Spigerverket. Dagens speilbasseng, som på vinteren brukes som skøytebane, inngikk i Arnebergs plan.
I østenden står en statue av Henrik Wergeland, laget av Brynjulf Bergslien. Den ble avduket 17. mai 1881 av Bjørnstjerne Bjørnson. Andre statuer er Leksende barn av Arne Durban og Hjortegruppe av Arne N. Vigeland, begge reist i 1958, samt Kjell Grette Christensens statue av Carl Joachim Hambro (1995).
Da det ble laget gjennomgående tunnel for jernbane og T-banen i 1970-åra ble store deler av plassen gravet opp. Da den ble satt i stand igjen ble bassenget utvidet med rundt en fjerdedel, og trerekka mot Karl Johans gate ble fornya.
Mange forbinder bare den delen av parken som ligger øst for Rosenkrantz' gate, opp mot Løvebakken og Stortingsbygningen, med navnet Eidsvolls plass. På grunn av plasseringen foran nasjonalsamlingen er det ofte demonstrasjoner på denne plassen. Det er også mange demonstrasjoner som har sitt utgangspunkt ved Wergelandsstatuen i Spikersuppa.
Galleri
Brynjulf Bergsliens statue av Henrik Wergeland på Eidsvolls plass, avduket av Bjørnstjerne Bjørnson 17. mai 1881.Foto: Stig Rune Pedersen
Spikersuppa kunstisbane.Foto: Stig Rune Pedersen
Statue av Carl Joachim Hambro ved Eidsvolls plass, avduket 1995.Foto: Stig Rune Pedersen
