Stortingsgata

Stortingsgata sett vestover. På høyre side Stortinget. Den hvite bygningen på venstre siden er den opprinnelige nr. 2 fra 1874, arkitekt Paul Dues bolig, som ble revet omkr. 1991.

Foto: Ukjent

Stortingsgata 18 (bak) og porten til Klingenberg-området før Christiania Tivoli ble etablert.

Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum (1863-1877).

Stortingsgata sett fra Abelhaugen.

Foto: Jac Brun (1957).

Stortingsgata i Oslo sentrum går fra Wessels plass til krysset Henrik Ibsens gate / Ruseløkkveien. Den ble opparbeida i 1843, og het fra 1852 til 1864 Drammensveien. I 1864 fikk den så navn etter Stortingsbygningen. Navnet Drammensveien ble allikevel brukt en tid etter dette, slik at vi i folketellinga 1865 finner adresser i Stortingsgata oppgitt som Drammensveien.

Det opprinnelige gateløpet gikk bare fram til Universitetsgata, med bro over Bisletbekken. I 1865 ble gata så videreført til Drammensveien, dagens Henrik Ibsens gate. Gata går langs Eidsvolls plass og Studenterlunden, parallelt med Karl Johans gate. Det ligger bare én bygning på nordsida av gata, Nationaltheatret. Det hadde tidligere adresse Stortingsgata 15, men har nå adresse Johanne Dybwads plass 1. Stortingsgata har lange tradisjoner som fornøyelses- og forretningsgate.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
2	1991	Narvesengården	Tidl. gård oppført 1874, ark. Paul Due. Var privatbolig for arkitekten, og ble etter påbygging hovedkontor for Narvesen Kioskkompani. Revet, nybygg oppført for Narvesen 1991. Fasade i Røykengranitt.
4	1899	Forretningsgård	Oppført for maskingrossist C.S. Christensen, ark. Kristen Rivertz. Kalt Serpentingården fordi steinsorten serpentin er brukt i den nyromanske fasaden. Dagbladets redaksjonslokaler 1902–1912. Fra 1904 sports- og børsemakerbutikken Ludvig Torgersen & Co. Kinolokalet Kosmorama etablert av Halfdan Nobel Roede i 1911. Flere restauranter har hatt lokaler her, Culmbacher Hof, Wessels kro og nå Peppes Pizza. Tidligere bygning på tomta oppført 1862 for fotograf Carl Christian Wischmann, revet omkr. 1898.
6	2004	Forretningsgård	Eldre bygning oppført ca. 1855, adresse Drammensveien 6. Tegna av arkitekt Johan Fredrich Lühr, oppført av murmester Johansen i senklassisistisk stil. Apoteket Nordstjernen, etablert av Hans H. Hvoslef som tok over bygningen i 1867. I 1877 bygde han på, og i 1895 fikk han oppført nabobygningen mot Prestegata og slo sammen de to til én eiendom. Oslo Trygdekasse hadde kontorer her 1912–1937, først som Kristiania Kredssygekasse. Restaurant Rennebarth i 2. etasje i en årrekke. Sheteligs bokhandel lenge i første etasje. Revet, nybygg 2004 for Fokus Bank, ark. Kristin Jarmund.
8	1989	Bygård/hotell	Oppr. Marsalienborg på Grünings løkke, revet 1868. I nybygg fra 1890 Gravesens kafé i første etasje, Hotel Boulevard i resten. Senere Hotel Norge og Restaurant Cecil. Bygningen ble ofte kalt Cecilgården eller Cecilhjørnet etter denne. Om- og påbygd 1921 for Klaveness' bank. Musikklubben Hit Cavern i 1965, stengt samme år pga. gateslagsmål utafor. Totalskadd av brann 1986, nybygg 1989.
10	1961	Forretningsgård	I tidl. bygning National kino, senere Boulevardteatret, «Bulla» 1915–1940. Nybygg 1961, ark. Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik. Restauranten og senere utestedet Baronen & Baronessen fra 1973 til 2001, stengt etter at politiet dokumenterte en rekke kriminelle forhold knytta til stedet.
12	1934	Skovsgaarden	I tidl. bygning Oslos første kinolokale, Kinematograf-Teatret, åpna 1904. Nybygg 1934, ark. Arnstein Arneberg og Arvid Sundby. Under okkupasjonen Frontkjemperkontoret. Navn etter eieren.
14	1897	Hollændergården	Tidl. bygning oppført 1863 for fotograf Claus Peter Knudsen. Landskapsmaleri i bakgården oppført som bakgrunn for portrettbilder. Nybygg 1897 for advokatene Kjær og Rolf, ark. Christian Reuter, assistert av Ludwig Zapffe. Fra rundt første verdenskrig drev Ludvig Nikolay Leth (1865-1928) sin overrettssakførerforretning på denne adressen. Tidl. kinoen Bio-Rama. Siden 1926 konfeksjonsfirmaet Ferner Jacobsen. Navnet Hollændergården ant. etter nederlandsk konsul som eide bygningen og hadde kontor der.
16	1918	Filmteaterbygningen	Tidl. Restaurant Cordial, stor uteservering i hagen om sommeren. Cordial kino, el. Cordial Kinematograftheater fra 1907 i en trebygning, oppført for formålet. Nybygg 1917–1918 for Opera Comique, ark. Henry Fearnley Coll og den danske arkitekt Hack Kampmann. Fra 1921 operette- og revyscenen Casino Teater til 1928, deretter Casino kino fram til 1941 da det ble ominnredet til Deutsches Theater. 1945–1985 Det Norske Teatret, 1985–2006 Filmteatret, fra 2006 Christiania Teater, konkurs 2014. Idag hotell og konferansesenteret Hotel Christiania Teater. Bygningen fredet av Riksantikvaren i 2015.
18	1932	Forretningsbygg	Fra 1992 adresse Roald Amundsens gate 6. Oppført for Christiani og Nilsen, ark. Magnus Poulsson. Tidligere bygning fra 1860-tallet, ark. Johan Fredrich Lühr.
20	1935	Høyres Hus	Tidligere portbygningen til Christiania Tivoli. Bak, på 20b, restauranten Røde Mølle og Tivoli Theater, Chat Noir holdt til der 1912 til 1919 og 1927 til 1937. Nybygg oppført 1935, ark. Magnus Poulsson. Høyres kontorer. Under okkupasjonen rekvirert, brukt som Hirdens Hus. Før krigen Restaurant Ritz. Fra 1946 Restaurant Frascati.
22	1935	Forretningsgård	Under andre verdenskrig var det kontorer for Reichskommissariat og «Der höhere Kommandeur der KGF (Kriegsgefangene) in Norwegen» («Haupt Wehrmachtpropaganda-Beauftragter (Ost»).
24	1901	Theatercaféen	Oppført som del av Hotel Continental, ark. Ivar Cock. Theatercaféen og Restaurant Eik, tidl. Annen Etage.
26	1932	Hotel Continental	Adr. 24-26, Theaterkaféen inngår i hotellkomplekset. I tidl. bygning Brødrene Hals pianofortefabrikk og konsertlokale, blå plakett om dette og om grunnleggelsen av Kringkastingsselskapet (nå NRK) i 1925. Chat Noir holdt til her 1919 til 1927. Revet 1930/1931, nybygg for hotellet året etter, ark. Ole Øvergård.
28	1934	Odd Fellow-bygningen	Tidl. bygning revet 8. mars 1899. Bygningen huset M. Ottesen café & restaurant, tomta deretter kalt Bestefarstomten med ulik bruk. Dagens Funkisbygg oppført for Odd Fellow Ordenen, ark. Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Sundts premie 1934. Saga kino mot Olav Vs gate. Tidl. Scala revyteater 1934-1937 og kino 1935-1971.
30	1935/1936	Torstedgården	Bygget for bilrekvisitaimportøren Birger Torsted, ark. Leif Torp og Niels Torp. Islands ambassade.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Krogstad, Morten (red.): Kristiania i sentrum. Utg. Fortidsminneforeningen. Oslo. 1996.
• Faktaark fra Kartverket finnes.