Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
→Det første husdyrholdet (4000 f.Kr.): referanse
(→Jegersteinalder (6000 f.Kr.): referanse) |
(→Det første husdyrholdet (4000 f.Kr.): referanse) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles [[svedjebruk]]. | Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles [[svedjebruk]]. | ||
Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. | Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. Det varme klimaet gjorde at husdyrene, som var mye mindre og mer hardføre enn dagens husdyr, kunne beite utendørs året rundt. | ||
At åkerbruket hadde begrenset betydning i denne perioden, understrekes av det ser ut til å nærmest ha forsvunnet igjen omkring 3000 f.Kr. Perioden fra 4000 til 2800 f.Kr. ble dermed en slags overgangsfase mellom jegersteinalder og bondesteinalder.<ref>Dette avsnittet er basert på [[Øystein Kock Johansen|Johansen, Øystein Kock]]: [[Kulturlandskapets opprinnelse]] i [[Fra fangstmann til viking. Eikers historie, bind 1]] s.98-164 Utg.[[1994]] | |||
</ref> | |||
===Teorien om den store innsjøen=== | ===Teorien om den store innsjøen=== | ||