Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
m (→Handelspatrisiat, husmenn og strandsittere (1720-1800): ny overskrift) |
|||
Linje 102: | Linje 102: | ||
I 1741 etablerte [[Det Nordske Compagnie]] en mangfoldig industrivirksomhet på [[Nøstetangen]] ved [[Haug (Øvre Eiker|Haug prestegård]], deriblant Norges aller første glassverk. [[Nøstetangen glassverk]] samlet etter hvert dyktige glassblåsere og gravører fra flere europeiske land og produserte både bruksgjenstander og luksusglass på høyt internasjonalt nivå. | I 1741 etablerte [[Det Nordske Compagnie]] en mangfoldig industrivirksomhet på [[Nøstetangen]] ved [[Haug (Øvre Eiker|Haug prestegård]], deriblant Norges aller første glassverk. [[Nøstetangen glassverk]] samlet etter hvert dyktige glassblåsere og gravører fra flere europeiske land og produserte både bruksgjenstander og luksusglass på høyt internasjonalt nivå. | ||
I Krokstadelva ble [[Krogstad spigerfabrik]] etablert, og i nabovassdraget [[Borgebekken]] var Norges første gryn-og siktemølle blitt anlagt i 1737, sammen med oljemølle og såpekokeri. | I Krokstadelva ble [[Krogstad spigerfabrik]] etablert, og i nabovassdraget [[Borgebekken]] var Norges første gryn-og siktemølle blitt anlagt i 1737 på [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof]], sammen med oljemølle og såpekokeri. | ||
Samtidig blomstret trelasthandelen, og kvantumsbestemmelsene ble etter hvert omgått ved at sagbrukseierne kunne betale staten for å få utvidet kvantumet. Dermed kunne en øke produksjonen betraktelig ved å ta i bruk såkalte «silkesager» med flere blad. I 1795 ble kvantumsrestriksjonene opphevet, men sagbruksprivilegiene besto i den forstand at det fortsatt bare var de priviligerte sagene som kunne skjære for eksport. | Samtidig blomstret trelasthandelen, og kvantumsbestemmelsene ble etter hvert omgått ved at sagbrukseierne kunne betale staten for å få utvidet kvantumet. Dermed kunne en øke produksjonen betraktelig ved å ta i bruk såkalte «silkesager» med flere blad. I 1795 ble kvantumsrestriksjonene opphevet, men sagbruksprivilegiene besto i den forstand at det fortsatt bare var de priviligerte sagene som kunne skjære for eksport. |