Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Bygdebok for Eiker var også en sak som ble diskutert mye de første årene, og både kommunene og næringslivet ble kontaktet og bedt om økonomiske bidrag. Kommunene oppnevnte en bygdeboknemnd, og på årsmøtet i 1954 holdt [[Peder Berge (1888-1963)|Peder Berge]] foredrag om «Hvordan en bygdebok ble til». Det ble gjort noe for å samle inn kildemateriale, men ut over dette lyktes det ikke å komme i gang med dette bygdebokarbeidet. | Bygdebok for Eiker var også en sak som ble diskutert mye de første årene, og både kommunene og næringslivet ble kontaktet og bedt om økonomiske bidrag. Kommunene oppnevnte en bygdeboknemnd, og på årsmøtet i 1954 holdt [[Peder Berge (1888-1963)|Peder Berge]] foredrag om «Hvordan en bygdebok ble til». Det ble gjort noe for å samle inn kildemateriale, men ut over dette lyktes det ikke å komme i gang med dette bygdebokarbeidet. | ||
Det første medlemsmøtet ble holdt på [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Banken]] 10. oktober 1948, og der holdt sogneprest Asbjørn Bakken fra [[Siljan]] foredrag om «norsk kultur i Norge». Av andre møter og foredrag de første årene, kan nevnes årsmøtet i 1949, der bygdehistorikeren [[Lars Reinton]] var foredragsholder. Året etter fortalte sogneprest [[Peder Berge (1888-1963)|Peder Berge]] om «Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene», mens [[Johan Elster]] snakket om «Eikerslekter» på årsmøtet i 1951. I 1952 var «Bygdehistoriens betydning for rikshistorien» emne for skolebestyrer [[Aslak Torjussen]]s foredrag. | Det første medlemsmøtet ble holdt på [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Banken]] 10. oktober 1948, og der holdt sogneprest Asbjørn Bakken fra [[Siljan]] foredrag om «norsk kultur i Norge». Av andre møter og foredrag de første årene, kan nevnes årsmøtet i 1949, der bygdehistorikeren [[Lars Reinton]] var foredragsholder. Året etter fortalte sogneprest [[Peder Berge (1888-1963)|Peder Berge]] om «Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene», mens [[Johan Fredrik Elster (1888-1962)|Johan Elster]] snakket om «Eikerslekter» på årsmøtet i 1951. I 1952 var «Bygdehistoriens betydning for rikshistorien» emne for skolebestyrer [[Aslak Torjussen]]s foredrag. | ||
Laget engasjerte seg i opprettelsen av en sti langs [[Fiskumelva]], slik at det ble mulig å komme ned til [[Fiskum gamle kirke]] uten å gå gjennom tunet på [[Fiskum (Øvre Eiker, 154/1)|Prestegården]]. Den ble brukt 10.juli 1949, da Historielaget arrangerte sitt første stevne, med rundt 300 deltakere, ved [[Fiskum gamle kirke]]. Olav Kolstad holdt foredrag om kirken. Om kvelden var det musikkandakt i nye [[Fiskum kirke]] ved [[Olaf Wilhelm Haaje|sogneprest Haaje]], med [[Vestfossen Hornkorkester]], sanger [[Bjarne Stenshorne]] og organist [[Ragnar Holmen]]. | Laget engasjerte seg i opprettelsen av en sti langs [[Fiskumelva]], slik at det ble mulig å komme ned til [[Fiskum gamle kirke]] uten å gå gjennom tunet på [[Fiskum (Øvre Eiker, 154/1)|Prestegården]]. Den ble brukt 10.juli 1949, da Historielaget arrangerte sitt første stevne, med rundt 300 deltakere, ved [[Fiskum gamle kirke]]. Olav Kolstad holdt foredrag om kirken. Om kvelden var det musikkandakt i nye [[Fiskum kirke]] ved [[Olaf Wilhelm Haaje|sogneprest Haaje]], med [[Vestfossen Hornkorkester]], sanger [[Bjarne Stenshorne]] og organist [[Ragnar Holmen]]. | ||