Eiker Historielag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»)
 
(12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
Hvert år arrangerer Eiker Historielag møter, seminar, foredrag, utflukter og liknende. År om annet utgis tidsskriftet [[Eikerminne]], med artikler om Eikers nære og fjerne fortid. Siden 2004 har det kommet et nytt hefte hvert år. I samarbeid med [[Øvre Eiker kommune]], [[Nedre Eiker kommune]] og [[Sparebanken Øst]] sto historielaget bak utgivelsen av et trebindsverk om ''[[Eikers historie (1994)|Eikers historie]]'' i [[1994]]. Laget var også representert i bokkomitéen ved utgivelsen av «Øvre Eikers historie» (Jon Skeie, 2015/2016) og har dessuten stått bak bøkene «Eiker i krig» (Odd Myklebust, 2004) og «Fossesholm og herregårdstiden» (Einar Sørensen, 2021),
Hvert år arrangerer Eiker Historielag møter, seminar, foredrag, utflukter og liknende. År om annet utgis tidsskriftet [[Eikerminne]], med artikler om Eikers nære og fjerne fortid. Siden 2004 har det kommet et nytt hefte hvert år. I samarbeid med [[Øvre Eiker kommune]], [[Nedre Eiker kommune]] og [[Sparebanken Øst]] sto historielaget bak utgivelsen av et trebindsverk om ''[[Eikers historie (1994)|Eikers historie]]'' i [[1994]]. Laget var også representert i bokkomitéen ved utgivelsen av «Øvre Eikers historie» (Jon Skeie, 2015/2016) og har dessuten stått bak bøkene «Eiker i krig» (Odd Myklebust, 2004) og «Fossesholm og herregårdstiden» (Einar Sørensen, 2021),


Studiesirkelen [[Gotisk gruppe, Eiker|Gotisk gruppe]] er tilknyttet historielaget og har i flere år arbeidet med å skrive av kirkebøker og andre gamle dokumenter med [[Gotisk skrift|gotisk håndskrift]]. Eiker Historielag har siden [[1973]] vært eier av herregården [[Fossesholm Herregård|Fossesholm]].
Studiesirkelen [[Gotisk gruppe, Eiker|Gotisk gruppe]] er tilknyttet historielaget og har siden 1980-tallet arbeidet med å skrive av kirkebøker og andre gamle dokumenter med [[Gotisk skrift|gotisk håndskrift]]. Eiker Historielag har siden [[1973]] vært eier av herregården [[Fossesholm Herregård|Fossesholm]].


I årene 2000-2002 gjennomførte Historielaget [[Registreringsprosjektet (Eiker Historielag)|«Registreringsprosjekt»]], som resulterte i opprettelsen av [[Eiker Arkiv]] i 2003. Laget har siden støttet arkivet økonomisk og bidratt med frivillig arbeid.
I årene 2000-2002 gjennomførte Historielaget [[Registreringsprosjektet (Eiker Historielag)|«Registreringsprosjektet»]], som resulterte i opprettelsen av [[Eiker Arkiv]] i 2003. Laget har siden støttet arkivet økonomisk og bidratt med frivillig arbeid.
 
I 2013 ble [[Barnas Historielag]] etablert som ei undergruppe som arbeider for å spre kunnskap om lokalhistorie og kulturarv blant barn og unge.
<br>
<br>
<br>
<br>
Linje 21: Linje 23:
Historielagets årbok fikk tittelen «[[Eikerminne]]», og de to første utgavene kom i 1940 og 1950. I tillegg til lokalhistoriske artikler, inneholdt de [[folketellingen 1801]] for [[Eiker prestegjeld]]. Salget gikk imidlertid dårlig, og først i 1957 greide laget å finansiere en tredje utgave, der folketellingen ble fullført.
Historielagets årbok fikk tittelen «[[Eikerminne]]», og de to første utgavene kom i 1940 og 1950. I tillegg til lokalhistoriske artikler, inneholdt de [[folketellingen 1801]] for [[Eiker prestegjeld]]. Salget gikk imidlertid dårlig, og først i 1957 greide laget å finansiere en tredje utgave, der folketellingen ble fullført.


Bygdebok for Eiker var også en sak som ble diskutert mye de første årene, og både kommunene og næringslivet ble kontaktet og bedt om økonomiske bidrag. Kommunene oppnevnte en bygdeboknemnd, og på årsmøtet i 1954 holdt [[Peder Berge]] foredrag om «Hvordan en bygdebok ble til». Det ble gjort noe for å samle inn kildemateriale, men ut over dette lyktes det ikke å komme i gang med dette bygdebokarbeidet.
Bygdebok for Eiker var også en sak som ble diskutert mye de første årene, og både kommunene og næringslivet ble kontaktet og bedt om økonomiske bidrag. Kommunene oppnevnte en bygdeboknemnd, og på årsmøtet i 1954 holdt [[Peder Berge (1888-1963)|Peder Berge]] foredrag om «Hvordan en bygdebok ble til». Det ble gjort noe for å samle inn kildemateriale, men ut over dette lyktes det ikke å komme i gang med dette bygdebokarbeidet.


Det første medlemsmøtet ble holdt på [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Banken]] 10. oktober 1948, og der holdt sogneprest Asbjørn Bakken fra [[Siljan]] foredrag om «norsk kultur i Norge». Av andre møter og foredrag de første årene, kan nevnes årsmøtet i 1949, der bygdehistorikeren [[Lars Reinton]] var foredragsholder. Året etter fortalte sogneprest [[Peder Berge]] om «Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene», mens [[Johan Elster]] snakket om «Eikerslekter» på årsmøtet i 1951. I 1952 var «Bygdehistoriens betydning for rikshistorien» emne for skolebestyrer [[Aslak Torjussen]]s foredrag.  
Det første medlemsmøtet ble holdt på [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Banken]] 10. oktober 1948, og der holdt sogneprest Asbjørn Bakken fra [[Siljan]] foredrag om «norsk kultur i Norge». Av andre møter og foredrag de første årene, kan nevnes årsmøtet i 1949, der bygdehistorikeren [[Lars Reinton]] var foredragsholder. Året etter fortalte sogneprest [[Peder Berge (1888-1963)|Peder Berge]] om «Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene», mens [[Johan Fredrik Elster (1888-1962)|Johan Elster]] snakket om «Eikerslekter» på årsmøtet i 1951. I 1952 var «Bygdehistoriens betydning for rikshistorien» emne for skolebestyrer [[Aslak Torjussen]]s foredrag.  


Laget engasjerte seg i opprettelsen av en sti langs [[Fiskumelva]], slik at det ble mulig å komme ned til [[Fiskum gamle kirke]] uten å gå gjennom tunet på [[Fiskum (Øvre Eiker, 154/1)|Prestegården]]. Den ble brukt 10.juli 1949, da Historielaget arrangerte sitt første stevne, med rundt 300 deltakere, ved [[Fiskum gamle kirke]]. Olav Kolstad holdt foredrag om kirken. Om kvelden var det musikkandakt i nye [[Fiskum kirke]] ved [[Olaf Wilhelm Haaje|sogneprest Haaje]], med [[Vestfossen Hornkorkester]], sanger [[Bjarne Stenshorne]] og organist [[Ragnar Holmen]].
Laget engasjerte seg i opprettelsen av en sti langs [[Fiskumelva]], slik at det ble mulig å komme ned til [[Fiskum gamle kirke]] uten å gå gjennom tunet på [[Fiskum (Øvre Eiker, 154/1)|Prestegården]]. Den ble brukt 10.juli 1949, da Historielaget arrangerte sitt første stevne, med rundt 300 deltakere, ved [[Fiskum gamle kirke]]. Olav Kolstad holdt foredrag om kirken. Om kvelden var det musikkandakt i nye [[Fiskum kirke]] ved [[Olaf Wilhelm Haaje|sogneprest Haaje]], med [[Vestfossen Hornkorkester]], sanger [[Bjarne Stenshorne]] og organist [[Ragnar Holmen]].


I august 1952 arrangerte Historielaget et vellyket stevne på [[Korshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]]. Sogneprest [[Olaf Wilhelm Haaje|sogneprest Haaje]] kåserte om gårdens historie, og bygdas store sønn, dikteren [[Herman Wildenvey]], leste egn dikt.   
I august 1952 arrangerte Historielaget et vellykket stevne på [[Korshorgen (Nedre Eiker)|Korshorgen]]. Sogneprest [[Olaf Wilhelm Haaje|sogneprest Haaje]] kåserte om gårdens historie, og bygdas store sønn, dikteren [[Herman Wildenvey]], leste egn dikt.   


Et enda større stevne ble arrangert ved [[Fiskum gamle kirke]] [[6. september]] [[1953]], da det ble gjenskapt et bryllup fra år 1800- Det var opptog i kostymer, med spillemenn, prest og brudepar i hest og vogn. Rudnt 1500 mennesker var til stede på dette "Bondebryllupet i Fiskum", ble fotografert og filmet. Filmen ble vist på forsamlingslokalet [[Karlsvang (Fiskum)|Karlsvang]], der Eiker Historielag arrangerte «fest for Fiskums innbyggere» i januar 1955. Seinere ble den også vist offentlig i [[Vestfossen]] og [[Hokksund]].
Et enda større stevne ble arrangert ved [[Fiskum gamle kirke]] [[6. september]] [[1953]], da det ble gjenskapt et bryllup fra år 1800- Det var opptog i kostymer, med spillemenn, prest og brudepar i hest og vogn. Rudnt 1500 mennesker var til stede på dette «[[Bondebryllupet i Fiskum]]», ble fotografert og filmet. Filmen ble vist på forsamlingslokalet [[Karlsvang (Fiskum)|Karlsvang]], der Eiker Historielag arrangerte «fest for Fiskums innbyggere» i januar 1955. Seinere ble den også vist offentlig i [[Vestfossen]] og [[Hokksund]].


For øvrig var det først og fremst årsmøtene som samlet medlemmene om historiske foredrag. I 1953 var direktøren ved [[Drammens Museum]], [[Henning Alsvik]] på besøk og snakket om «Gammel kunstindustri på 1700-tallet». [[Herman Wildenvey]] var på årsmøtet i 1955 og snakket om «Eiker og slottet på Sem», i tillegg til at han leste egne dikt. I 1956 var det [[Roar Tank]] som snakket om «Høyesterettsassessor» [[Peter Collett]] på Buskerud gård", mens Leo Jensen kåserte om [[Kongsberg sølvverk]]. De første årene var lokalene til [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Ekers sparebank]] i [[Hokksund]] fast møtested, men i 1957 ble årsmøtet holdt i [[Storstua på Fossesholm|«Riddersalen»]] på [[Fossesholm Herregård]]. Her var det [[Hans Jensen]] fra [[Drammen]] som kåserte om «Industrien i [[Drammensvassdraget]]». Samme år arrangerte også Historielaget fest sammen med [[Vestfossen Kristelige Ungdomsforening]] på [[Sanitethuset (Vestfossen)|Sanitetshuset]] i [[Vestfossen]], med musikalsk underholdning og visning av [[Norefjellfilmen]]. Markeringen av Historielagets 10-årsjubileum i 1958 var imidlertid i [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Ekers sparebank]]. Her var [[Asbjørn Bakken]] gjest og holdt «et umåtelig interessant foredrag om oldtidsfunn i Vestfold».
For øvrig var det først og fremst årsmøtene som samlet medlemmene om historiske foredrag. I 1953 var direktøren ved [[Drammens Museum]], [[Henning Alsvik]] på besøk og snakket om «Gammel kunstindustri på 1700-tallet». [[Herman Wildenvey]] var på årsmøtet i 1955 og snakket om «Eiker og slottet på Sem», i tillegg til at han leste egne dikt. I 1956 var det [[Roar Tank]] som snakket om «Høyesterettsassessor» [[Peter Collett (1766–1836)|Peter Collett]] på Buskerud gård", mens Leo Jensen kåserte om [[Kongsberg sølvverk]]. De første årene var lokalene til [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Ekers sparebank]] i [[Hokksund]] fast møtested, men i 1957 ble årsmøtet holdt i [[Storstua på Fossesholm|«Riddersalen»]] på [[Fossesholm Herregård]]. Her var det [[Hans Jensen (1881–1963)|Hans Jensen]] fra [[Drammen]] som kåserte om «Industrien i [[Drammensvassdraget]]». Samme år arrangerte også Historielaget fest sammen med [[Vestfossen Kristelige Ungdomsforening]] på [[Sanitethuset (Vestfossen)|Sanitetshuset]] i [[Vestfossen]], med musikalsk underholdning og visning av [[Norefjellfilmen]]. Markeringen av Historielagets 10-årsjubileum i 1958 var imidlertid i [[Bankplassen (Øvre Eiker, 77/160)|Ekers sparebank]]. Her var [[Asbjørn Bakken]] gjest og holdt «et umåtelig interessant foredrag om oldtidsfunn i Vestfold».


På så å si alle møter var det kulturelle innslag. Blant dem som ofte bidro, kan nevnes [[Herman Wildenvey]], som ved flere anledninger bidro med kåseri og diktlesning, sant Ole Foss på fiolin og sangerne [[Bjarne Stenshorne]], [[Ragnar Raanaas]] og [[Thorbjørn Lindhjem]]. [[Ragnar Holmen]] og hans kone, [[Else Holmen]], var fast akkompagnatører.  
På så å si alle møter var det kulturelle innslag. Blant dem som ofte bidro, kan nevnes [[Herman Wildenvey]], som ved flere anledninger bidro med kåseri og diktlesning, sant Ole Foss på fiolin og sangerne [[Bjarne Stenshorne]], [[Ragnar Raanaas]] og [[Thorbjørn Lindhjem]]. [[Ragnar Holmen]] og hans kone, [[Else Holmen]], var fast akkompagnatører.  
Linje 40: Linje 42:
Ledere i Eiker Historielag:
Ledere i Eiker Historielag:
*1948-1951: [[Ragnar Holmen]]
*1948-1951: [[Ragnar Holmen]]
*1951-1954: [[Olav Granbakken]]
*1951-1954: [[Olav Granbakken (1897-1961)|Olav Granbakken]]
*1954-1961: [[Martinius Hamarstrøm]]
*1954-1961: [[Martinius Hamarstrøm]]
*1961-1985: [[Ragnar Holmen]]
*1961-1985: [[Ragnar Holmen]]
Linje 49: Linje 51:
*2001-2013: [[Trond Bollerud]]
*2001-2013: [[Trond Bollerud]]
*2013-2018: [[Unn Sissel Ek]]
*2013-2018: [[Unn Sissel Ek]]
*2018-    : [[Stein Andersen]]
*2018-    : [[Stein Andersen (1946-)|Stein Andersen]]
<br>
<br>
<br>
<br>


==Æresmedldemmer==
==Æresmedlemmer==
*[[Ragnar Holmen]]: Historielagets første leder. Styremedlem styret 1948-1951 og 1954-1985, til sammen 32 år - derav 26 år som formann.
*[[Ragnar Holmen]]: Historielagets første leder. Styremedlem styret 1948-1951 og 1954-1985, til sammen 32 år - derav 26 år som formann.
*[[Helga Werp Gevelt]]: Styremedlem og sekretær 1961-1974. Redaktør for [[Eikerminne]] 1978 og 1982.
*[[Helga Werp Gevelt]]: Styremedlem og sekretær 1961-1974. Redaktør for [[Eikerminne]] 1978 og 1982.
Linje 73: Linje 75:


[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Foreninger]]
 
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]