Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
m (fjerner overflødige kat.) |
(føyde til kona og et barn til, pirk) |
||
(47 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Einar Sem-Jacobsen.jpg|Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912}} | <onlyinclude>{{thumb|Einar Sem-Jacobsen.jpg|Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912|[[Akershusmuseet]]}} | ||
'''[[Einar Sem-Jacobsen]]''' | '''[[Einar Sem-Jacobsen]]''' (født [[3. august]] [[1878]] i [[Kristiania]], død i Paris [[15. oktober]] [[1936]]) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. </onlyinclude> | ||
Sem | Han vokste opp i Kristiania som sønn av oberstløytnant og krigskommissær [[Helge Sem Jacobsen (1851–1938)]] og [[Jensine Gondelle Fadum (1851–1891)]]. Han var gift med Elisabeth Marie (f. Mohn 1883). Paret hadde barna Erling og [[Carl Wilhelm Sem-Jacobsen]] (1912–1991), som ble lege. | ||
<onlyinclude>Sem-Jacobsen tok [[examen artium]] i 1896, [[Krigsskolen]] i 1899 og [[Den militære høyskole]] i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913. | |||
Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet [[Norsk Luftseiladsforening]] i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major. </onlyinclude> | I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i [[Ingeniørvåpenet]], og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta [[Hærens flyvevesen]], og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for [[Kjeller flyfabrikk|Hærens Flyvemaskinfabrik]] som han var med og grunnla på [[Kjeller flyplass|Kjeller]] i 1914. | ||
Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet [[Norsk Luftseiladsforening]] i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major.</onlyinclude> | |||
Ved Hærens Flyvemaskinfabrikk var han direktør til 1922 da han ble frabeordret stillingen ved kongelig resolusjon. I 1926 tilkjente et enstemmig storting Sem-Jacobsen en erstatning på 25 000 kr som økonomisk tap ved at han uberettiget ble frabeordret som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik. | Ved Hærens Flyvemaskinfabrikk var han direktør til 1922 da han ble frabeordret stillingen ved kongelig resolusjon. I 1926 tilkjente et enstemmig storting Sem-Jacobsen en erstatning på 25 000 kr som økonomisk tap ved at han uberettiget ble frabeordret som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik. | ||
Linje 13: | Linje 15: | ||
Han var medlem av Skedsmo herredsstyre 1925–28, av Gummirådet 1915–19, formann i Ingeniøroffiserenes Forening 1929–1931. For Det norske Veritas 1930–36 var han teknisk konsulent. I tillegg var han medlem av flere internasjonale flytekniske komiteer fra 1911 til sin død. | Han var medlem av Skedsmo herredsstyre 1925–28, av Gummirådet 1915–19, formann i Ingeniøroffiserenes Forening 1929–1931. For Det norske Veritas 1930–36 var han teknisk konsulent. I tillegg var han medlem av flere internasjonale flytekniske komiteer fra 1911 til sin død. | ||
{{thumb|Roald Amundsen.jpg|Oppe i flyet ser vi kaptein Sem Jacobsen. Roald Amundsen er mannen som bøyer seg mot bensinkanna.}} | |||
{{thumb| | |||
==Roald Amundsens instruktør== | ==Roald Amundsens instruktør== | ||
Sem-Jacobsen var polarforsker [[Roald Amundsen]]s instruktør. Amundsen tok sine første flytimer på Kjeller og Gardermoen, og 11. juni 1914 avla han prøven til internasjonalt flysertifikat. Dette var det første private flysertifikatet som ble utstedt i Norge. Dagen etter fikk Amundsen telegram fra Kong Haakon | Sem-Jacobsen var polarforsker [[Roald Amundsen]]s instruktør.- Amundsen tok sine første flytimer på Kjeller og Gardermoen, og 11. juni 1914 avla han prøven til internasjonalt flysertifikat. Dette var det første private flysertifikatet som ble utstedt i Norge. Dagen etter fikk Amundsen telegram fra Kong Haakon VII: «Vi gratulerer med lykken som alltid fulgte Dem også i går. Haakon R». Se egen artikkel: [[Roald_Amundsen_tok_flysertifikat_nr._1_i_Norge_–_på_Kjeller|Roald Amundsen tok flysertifikat nr. 1 i Norge – på Kjeller]]. | ||
==Ballongføreren== | ==Ballongføreren== | ||
{{thumb|Luftfoto av Lillestrøm og Kjeller 1910.jpg|Luftfoto over Lillestrøm og Kjeller- | {{thumb|Luftfoto av Lillestrøm og Kjeller 1910.jpg|Luftfoto over Lillestrøm og Kjeller-området. Fotografiet er tatt fra luftballongen «Norge» i ca 1100 meters høyde 10. mars 1910|[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
Etter at Sem-Jacobsen hadde fått sitt første møte med luftfart i festningsartilleriets kaptiv-ballong på Oscarsborg i 1908, tok han i 1909 initiativet til dannelsen av Norsk Luftseiladsforening. Like etter kjøpte foreningen gassballongen | Etter at Sem-Jacobsen hadde fått sitt første møte med luftfart i festningsartilleriets kaptiv-ballong på Oscarsborg i 1908, tok han i 1909 initiativet til dannelsen av Norsk Luftseiladsforening. Like etter kjøpte foreningen gassballongen «Norge», og Sem-Jacobsen tok internasjonalt ballongførersertifikat i 1910 som en av de to første i landet. Den andre var kaptein Olaf Siversen. Ballongen brukte de til den første luftfotografering og til meteorologiske observasjoner av atmosfæren. I 1910 tok de flere bilder av Lillestrøm og Kjeller-området. | ||
Da Norsk Luftseiladsforening kjøpte friballongen | Da Norsk Luftseiladsforening kjøpte friballongen «Norge» i januar 1910, ble Einar Sem-Jacobsen og Olaf Sivertsen valgt til å være førere sammen med Fransesco Alexandro Cetti (egentlig Frantz Forsberg) som lærer og teknisk konsulent. Den første offisielle ballongoppstigningen foregikk fra Kontraskjæret i Kristiania 20. februar med den tyske professoren Erdmann som fører og med Sivertsen og Sem-Jacobsen som elever. Ferden endte i et bjørkekratt i Nordmarka. Siden foretok de flere vellykkede ballongferder. | ||
==Flyuker i Berlin== | ==Flyuker i Berlin == | ||
Sem-Jacobsen deltok på den første tyske flyuka i Berlin i 1908. Da fikk han blant annet anledning til å være passasjer hos verdens flypioner Orville Wright. Han deltok på de tyske flyukene i de etterfølgende årene, i 1909 særlig for å studere styrbare luftskip. For å lære mer om flyvning og for å møte mennesker med flyerfaring fra andre land deltok Sem-Jacobsen på møter om flyvning flere steder i Europa. | Sem-Jacobsen deltok på den første tyske flyuka i Berlin i 1908. Da fikk han blant annet anledning til å være passasjer hos verdens flypioner Orville Wright. Han deltok på de tyske flyukene i de etterfølgende årene, i 1909 særlig for å studere styrbare luftskip. For å lære mer om flyvning og for å møte mennesker med flyerfaring fra andre land deltok Sem-Jacobsen på møter om flyvning flere steder i Europa. | ||
==Innsamling til norsk flyflåte== | ==Innsamling til norsk flyflåte== | ||
{{thumb|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915}} | {{thumb|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915|[[Akershusmuseet]]}} | ||
Norsk Luftseiladsforening, senere [[Norsk Aero Klubb]], satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km. Fire offiserer skulle utdannes til flygere, og blant de fire var Sem-Jacobsen. 21. juli 1912 tok han som første nordmann internasjonalt flysertifikat. | Norsk Luftseiladsforening, senere [[Norsk Aero Klubb]], satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km. Fire offiserer skulle utdannes til flygere, og blant de fire var Sem-Jacobsen. 21. juli 1912 tok han som første nordmann internasjonalt flysertifikat. | ||
1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly. De neste tre ukene ble flyet brukt til rekognosering under militærmanøvrer i Hedmark, før Sem-Jacobsen fløy det til Kjeller flyplass. Han satte da nye skandinaviske rekorder ved å fly i 1400 meters høyde og avlegge en distanse 170 kilometer. | 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly. De neste tre ukene ble flyet brukt til rekognosering under militærmanøvrer i Hedmark, før Sem-Jacobsen fløy det til Kjeller flyplass. Han satte da nye skandinaviske rekorder ved å fly i 1400 meters høyde og avlegge en distanse 170 kilometer. 25. september 1912 satte han en ny skandinavisk rekord både i flytid og flystrekning. Han fløy strekningen på 200 km mellom Heradsbygd (sør for Elverum) og Lillestrøm på 2,5 timer. | ||
Etter at Sem-Jacobsen hadde tatt det norske militære flysertifikatet, var han selvskreven som sjef for den tekniske avdeling da Hærens Flyvevæsen ble opprettet i 1913. | Etter at Sem-Jacobsen hadde tatt det norske militære flysertifikatet, var han selvskreven som sjef for den tekniske avdeling da Hærens Flyvevæsen ble opprettet i 1913. | ||
==Konstruktøren== | ==Konstruktøren== | ||
Da Hærens Flyvemaskinfabrikk ble etablert på Kjeller våren 1916, ble Sem-Jacobsen fabrikkens første direktør og sjef for | Da Hærens Flyvemaskinfabrikk ble etablert på Kjeller våren 1916, ble Sem-Jacobsen fabrikkens første direktør og sjef for [[Hærens flyveskole|Hærens Flyver- og observatørskole]]. Før den tid lå fabrikken en kort tid på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i Kristiania. I hans tid ble det bygd omkring 90 fly på Sagene og Kjeller, de fleste på lisens fra andre land. | ||
Han konstruerte flere flytyper, bl.a. treningsflyet Kaje. Ved flyfabrikken på Kjeller ble det fra 1921 til 1926 produsert 19 fly av typen FF 9 Kaje. Et Kaje-fly er utstilt ved [[Norsk Luftfartsmuseum]] i Bodø. Han oppfant og konstruerte i 1915 de første ski til bruk på fly, og han foretok selv den første flyturen med skiunderstell. | Han konstruerte flere flytyper, bl.a. treningsflyet Kaje. Ved flyfabrikken på Kjeller ble det fra 1921 til 1926 produsert 19 fly av typen FF 9 Kaje. Et Kaje-fly er utstilt ved [[Norsk Luftfartsmuseum]] i Bodø. Han oppfant og konstruerte i 1915 de første ski til bruk på fly, og han foretok selv den første flyturen med skiunderstell. | ||
Da Amundsen planla polferden i 1911, drev Sem-Jacobsen eksperimenter med drageflyging. Amundsen skulle benytte en såkalt | Da Amundsen planla polferden i 1911, drev Sem-Jacobsen eksperimenter med drageflyging. Amundsen skulle benytte en såkalt «mannløftende drage» for å få opp utkikken noen hundre meter til vers for å registrere farbare ruter, råker og andre hindringer i isødet. Siden Amundsen dro til Sørpolen, ble ikke disse benyttet. | ||
==Turbulente år== | ==Turbulente år== | ||
{{thumb|Flyskole og flyfabrikk Kjeller.jpg|Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939}}Fra 1916 ble Sem-Jacobsen kritisert for sin ledelse. | {{thumb|Flyskole og flyfabrikk Kjeller.jpg|Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939|[[Jens Carl Bryde]]/[[Akershusmuseet]]}}Fra 1916 ble Sem-Jacobsen kritisert for sin ledelse. [[Hærens flyveskole]] ble skilt ut og fikk egen sjef, og han kom i konflikt med sjefen for Hærens Flyvåpen, oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) om innkjøp av fly fra utlandet. Grüner som hadde bakgrunn som feltartillerist og dermed lite kjennskap til fly, ble utnevnt som sjef for Hærens Flyvevesen i 1917. Det utviklet seg en faglig konflikt mellom artilleristen Grüner og Sem-Jacobsen som hadde operativ og teknisk flykompetanse. Dessuten kolliderte Sem-Jacobsens ukuelige optimisme stadig med oberstens realitetssans. Til tross for Grüners iherdige arbeid med å skaffe økte ressurser til flyvesenet, at han selv tok flysertifikat og satte seg grundig inn i faget, ble ikke forholdet mellom dem bedre. | ||
Etter at norske fly ble utkonkurrert av svenske ved et flystevne i Kristiania 1921, ble det åpen strid mellom dem, en strid som Sem-Jacobsen tapte. I 1922 ble han frabeordret stillingen som direktør for flyfabrikken og tilbakeført til Ingeniørvåpenet. Grüner ble i 1924 forfremmet til general. Sem-Jacobsen kjempet for oppreisning. Forsvarsdepartementet innrømmet i 1924 at kritikken gjaldt forhold han ikke hadde vært herre over, og i 1926 bevilget Stortinget | Etter at norske fly ble utkonkurrert av svenske ved et flystevne i Kristiania 1921, ble det åpen strid mellom dem, en strid som Sem-Jacobsen tapte. I 1922 ble han frabeordret stillingen som direktør for flyfabrikken og tilbakeført til Ingeniørvåpenet. Grüner ble i 1924 forfremmet til general. Sem-Jacobsen kjempet for oppreisning. Forsvarsdepartementet innrømmet i 1924 at kritikken gjaldt forhold han ikke hadde vært herre over, og i 1926 bevilget Stortinget Sem-Jacobsen 25000 kroner i oppreisning for avsettelse fra flyvåpenet. | ||
==Bilsakkyndig fra 1922== | == Bilsakkyndig fra 1922== | ||
Da Sem-Jacobsen ble beordret fra sin stilling i 1922, ble han bilsakkyndig på Romerike. Han nedla et betydelig arbeid for å legge til rette for den voksende biltrafikken og etablere en bilsakkyndigordning i Norge. Han studerte buss- og rutebiltrafikken i Paris, London og Roma med stipend fra | Da Sem-Jacobsen ble beordret fra sin stilling i 1922, ble han bilsakkyndig på Romerike. Han nedla et betydelig arbeid for å legge til rette for den voksende biltrafikken og etablere en bilsakkyndigordning i Norge. Han studerte buss- og rutebiltrafikken i Paris, London og Roma med stipend fra Vegdirektoratet. For å underbygge sine forslag til framtidige løsninger av kollektivtrafikken utførte han detaljerte statistikk- og analysearbeid, og mange av forslagene til kjøretøykontroller og kollektivtrafikk ble satt ut i livet. | ||
Han ble oppnevnt som bilsakkyndig av Arbeidsdepartementet og sjef for de bilsakkyndige i Aker og Follo. | Han ble oppnevnt som bilsakkyndig av Arbeidsdepartementet og sjef for de bilsakkyndige i Aker og Follo. | ||
Linje 65: | Linje 65: | ||
==Einar Sem-Jacobsens privatarkiv== | ==Einar Sem-Jacobsens privatarkiv== | ||
Sem-Jacobsens privatarkiv som er relatert til luftfart, er deponert ved NTNU i Trondheim, og kopi finnes ved [[Norsk Luftfartsmuseum]] i Bodø | Sem-Jacobsens privatarkiv som er relatert til luftfart, er deponert ved NTNU i Trondheim, og kopi finnes ved [[Norsk Luftfartsmuseum]] i Bodø. | ||
{{thumb|Einar Sem-Jacobsen gravminne.jpg|Einar Sem-Jacobsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
==Byste avduket i 1962== | ==Byste avduket i 1962 == | ||
Utenfor [[Forsvarets Logistikkorganisasjon/Luft]] på Kjeller ble det på 50-årsdagen for norsk luftfart i 1962 avduket en byste av Einar Sem-Jacobsen. Den ble etter å ha stått noen år utenfor [[Luftforsvarets overkommando]] i Oslo plassert i befalsmessa på Kjeller. Bysten er laget av professor Per Palle Storm. | Utenfor [[Forsvarets Logistikkorganisasjon/Luft]] på Kjeller ble det på 50-årsdagen for norsk luftfart i 1962 avduket en byste av Einar Sem-Jacobsen. Den ble etter å ha stått noen år utenfor [[Luftforsvarets overkommando]] i Oslo plassert i befalsmessa på Kjeller. Bysten er laget av professor [[Per Palle Storm]]. | ||
{{thumb høyre|Faksimile annonse Flydagen Kjeller 3. juni 2012.jpg|Faksimile, annonse fra Forsvaret for ''Flydagen'' 3. juni 2012 på Kjeller, med bilde og omtale av Einar Sem-Jacobsen.|}} | |||
==Ekstern lenke== | ==Ekstern lenke== | ||
* [http://www.luftfart.museum.no/100/txt/txt_sem.htm Til veirs? – en artikkel om Sem-Jacobsen] | *[http://www.luftfart.museum.no/100/txt/txt_sem.htm Til veirs? – en artikkel om Sem-Jacobsen] | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Einar_Sem-Jacobsen/utdypning Einar Sem-Jacobsen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
*{{hbr1-1|pf01036392045384|Einar Sem-Jacobsen}}. | |||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | |||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.'' | |||
*Kinne, Knut: ''Kjeller flyplass 100 år 1912-2012. Album 1: perioden 1910-1918.'' Utgitt av Kjeller flyhistoriske forening. Kjeller 2011. | |||
*''Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. 1912-2002.'' Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 2003. | *''Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. 1912-2002.'' Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 2003. | ||
*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987.'' Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. | *''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987.'' Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}. | ||
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid.'' Lillestrøm 1952. 16 s. Ill. | *Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid.'' Lillestrøm 1952. 16 s. Ill. | ||
*Meyer, Frank: ''Hærens og Marinens Flyvåpen 1912–1945''. Oslo 1972. | *Meyer, Frank: ''Hærens og Marinens Flyvåpen 1912–1945''. Oslo 1972. | ||
{{Kjellerhistorien}} | |||
[[Kategori: | |||
{{DEFAULTSORT:Sem-Jacobsen, Einar}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Flygere]] | [[Kategori:Flygere]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kjeller flyplass]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1878]] | [[Kategori:Fødsler i 1878]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1936]] | [[Kategori:Dødsfall i 1936]] | ||
{{F2}} | {{bm}}{{F2}} |
redigeringer