Skribenter
18 139
redigeringer
(→Kjelder og litteratur: NRK fylkesleks) |
|||
(30 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Eirik Olson Bruhjell]]''' (fødd 2. desember 1853 i [[ | <onlyinclude>{{thumb høyre|Eirik Bruhjell.jpg|Eirik Bruhjell}} | ||
'''[[Eirik Olson Bruhjell]]''' (fødd 2. desember 1853 i [[Balestrand]], død 12. september 1941 i [[Fjære]]) var prest, målmann og ein av dei fyrste bondestudentane i [[Sogn]]. </onlyinclude> | |||
==Oppvekst og utdanning== | ==Oppvekst og utdanning== | ||
<onlyinclude>Bruhjell kom frå husmannsplassen [[Bruhjellshagen]] under garden [[Bruhjell (Balestrand)|Bruhjell]] i Balestrand i [[Sogn og Fjordane]]. Foreldra var husmann og bygningsarbeidar Ola Hermundson Langeteig (1804-1873) og Sigrid Antonusdotter Dale (1804-1895). Eirik var den yngste av fem born, og to av syskena utvandra til Amerika. | |||
Deretter arbeidde han nokre år som lærar, i 1872 på [[Stord]], i 1873 i [[Brekke]] i Sogn og frå hausten 1873 til våren 1875 i [[Lindås]]. | Etter å ha gått allmugeskulen i Balestrand vart Eirik i 13-årsalderen teken inn i prestegarden til sokneprest [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]]. Der var han tenestegut og fekk privatundervisning av prestedottera Elisa til 15-årsalderen. Frå august 1870 til desember 1871 gjekk han [[Balestrand lærerskole]] som H.U. Sverdrup hadde skipa nokre år før.</onlyinclude> | ||
Deretter arbeidde han nokre år som lærar, i 1872 på [[Stord]], i 1873 i [[Brekke kommune|Brekke]] i Sogn og frå hausten 1873 til våren 1875 i [[Lindås kommune|Lindås]]. | |||
Han tok examen artium i 1877 etter å ha gått på privatskulen til teologen [[Erik Olsen (1816-1881)|Erik Olsen]] i [[Kvinnherad]]. Her gjekk han i lag med seinare kjende nynorskbrukande teologar som bondestudentane [[Bernt Støylen]] og [[Anders Hovden]]. Mange av elevane, m.a. Bruhjell, skal ha vorte rivne med av den pietistiske vekkingsbølgja som gjekk over Hardanger på denne tida. | Han tok examen artium i 1877 etter å ha gått på privatskulen til teologen [[Erik Olsen (1816-1881)|Erik Olsen]] i [[Kvinnherad]]. Her gjekk han i lag med seinare kjende nynorskbrukande teologar som bondestudentane [[Bernt Støylen]] og [[Anders Hovden]]. Mange av elevane, m.a. Bruhjell, skal ha vorte rivne med av den pietistiske vekkingsbølgja som gjekk over Hardanger på denne tida. | ||
Den 16. desember 1881 tok han teologisk embetseksamen, og etter praktikum var han frå nyttår 1882 vikarierande styrar av amtsskulen i [[Ås]]. | Den 16. desember 1881 tok han teologisk embetseksamen, og etter praktikum var han frå nyttår 1882 vikarierande styrar av amtsskulen i [[Ås kommune|Ås]]. | ||
==Sogndal folkehøgskule og målsaka== | ==Sogndal folkehøgskule og målsaka== | ||
Den 1. april 1882 vart så 29-åringen Bruhjell lærar ved [[Sogndal folkehøgskule]] under styraren [[Henrik Mohn Dahl]]. Her vart han til sommaren 1885. I Sogndal kom Bruhjell inn i det aktive målmiljøet ved skulen, og der er innsatsen for målreisinga i desse åra han seinare er mest kjend for. | Den 1. april 1882 vart så 29-åringen Bruhjell lærar ved [[Sogndal folkehøgskule]] under styraren [[Henrik Mohn Dahl]]. Her vart han til sommaren 1885. I Sogndal kom Bruhjell inn i det aktive målmiljøet ved skulen, og der er innsatsen for målreisinga i desse åra han seinare er mest kjend for. | ||
Sommaren 1884 var Bruhjell ein av initiativtakarane til ein resolusjon som vart vedteken på eit amtslærarmøte i [[Vadheim]] i september. [[ | Sommaren 1884 var Bruhjell truleg ein av initiativtakarane til ein resolusjon som vart vedteken på eit amtslærarmøte i [[Vadheim]] i september. [[Vadheimresolusjonen]] vart mønster for eit femtitals resolusjonar frå møte landet over som kravde auka rom for landsmålet i skule og offentleg styre. Denne kampanjen resulterte i det såkalla [[jamstellingsvedtaket]] i mai 1885 der landsmålet vart offisielt språk på line med det rådande dansk-norske bokspråket. | ||
Hausten 1884 søkte den leiande nynorskorganisasjonen [[Det norske Samlaget]] om eit stipend på 3000 kr slik at Bruhjell kunne reise omkring og informere om målsaka. Sverdrup-regjeringa og kyrkjestatsråd [[Elias Blix]] innstilte på å løyve 2500 kr til tiltaket, men stortingsfleirtalet sa nei våren 1885 etter ein lengre diskusjon. Saka var ei av fleire målsaker i Stortinget på same tida som jamstillingsvedtaket. | Hausten 1884 søkte den leiande nynorskorganisasjonen [[Det norske Samlaget]] om eit stipend på 3000 kr slik at Bruhjell kunne reise omkring og informere om målsaka. Sverdrup-regjeringa og kyrkjestatsråd [[Elias Blix]] innstilte på å løyve 2500 kr til tiltaket, men stortingsfleirtalet sa nei våren 1885 etter ein lengre diskusjon. Saka var ei av fleire målsaker i Stortinget på same tida som jamstillingsvedtaket. | ||
Linje 27: | Linje 29: | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Familien til presten H.U. Sverdrup hadde teke seg av Bruhjell i oppveksten og hjelpt han fram, og Bruhjell gifte seg med Sverdrups dotter Karoline Metella (1857-1922). Dei gifte seg i Balestrand 27. august 1889, ei veke etter at han hadde fått kapellaniet i Kinn. Bruhjell vart dermed svoger med den mektige Moderate Venstre-politikaren [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]], som i 1871 hadde skipa Sogndal folkehøgskule. | Familien til presten [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|H.U. Sverdrup]] hadde teke seg av Bruhjell i oppveksten og hjelpt han fram, og Bruhjell gifte seg med Sverdrups dotter Karoline Metella (1857-1922). Dei gifte seg i Balestrand 27. august 1889, ei veke etter at han hadde fått kapellaniet i Kinn. Bruhjell vart dermed svoger med den mektige Moderate Venstre-politikaren [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]], som i 1871 hadde skipa Sogndal folkehøgskule. | ||
Eirik og Karoline fekk borna: | Eirik og Karoline fekk borna: | ||
*Olaf Bruhjell ( | *Olaf Bruhjell (1890-1980) | ||
*Gunhild Bruhjell (f. 1891) | *Gunhild Bruhjell (f. 1891) | ||
*Sigrid Bruhjell (1893-1893) | *Sigrid Bruhjell (1893-1893) | ||
*Sigrid Karoline | *Sigrid Karoline Bruhjell (f. 1894) | ||
*Harald | *Harald Ulrik Bruhjell (1897-1917) | ||
*Alv Bruhjell ( | *Alv Bruhjell (1901-1924) | ||
{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}} | |||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
*Dåp: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8378&idx_id=8378&uid=ny&idx_side=-31 Sogn og Fjordane fylke, Balestrand, Ministerialbok nr. A 2 (1844-1866), Fødde og døypte 1854, side 26.] | *Dåp: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8378&idx_id=8378&uid=ny&idx_side=-31 Sogn og Fjordane fylke, Balestrand, Ministerialbok nr. A 2 (1844-1866), Fødde og døypte 1854, side 26.] | ||
* | *{{folketelling|pf01038254000148|Erik Olssen|1865|Balestrand prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01037487002092|E O Bruhjell|1900|Stod herred}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01036877000130|E. O. Bruhjell|1910|Stod herred}}. | ||
*Lampe, Johan Fredrik. (1896). ''Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger.'' (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer, s. 153. ([http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=618&storleik digital utgåve, Digitalarkivet]) | *Lampe, Johan Fredrik. (1896). ''Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger.'' (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer, s. 153. ([http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=618&storleik digital utgåve, Digitalarkivet]) | ||
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=teolog4&sideid=308 Gunnar Johannessen Stendal: Norske teologer] (Digitalarkivet) | *[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=teolog4&sideid=308 Gunnar Johannessen Stendal: Norske teologer] (Digitalarkivet) | ||
*Lavik, Johannes. (1919). ''Andreas Lavik. En biografisk skisse.'' Bergen: Lunde, s. 26. | *Lavik, Johannes. (1919). ''Andreas Lavik. En biografisk skisse.'' Bergen: Lunde, s. 26. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008040700048#31|nn}}. | ||
*Finne-Grønn, S. H. (1923). ''Slegten Sverdrup. Kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter.'' Christiania, s. 91-92. | *Finne-Grønn, S. H. (1923). ''Slegten Sverdrup. Kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter.'' Christiania, s. 91-92. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011092108061#95|nn}}. | ||
*Aure, Anton. (1924). ''Prestar som talar nynorsk. Stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja.'' Risør: Erik Gunleikson, s. 59-60. | *Aure, Anton. (1924). ''Prestar som talar nynorsk. Stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja.'' Risør: Erik Gunleikson, s. 59-60. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012072708126#67|nn}}. | ||
*Lothe, Anders A. (1950). ''Målreisingssoga i Sogn og Fjordane.'' Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 524-525 ( | *Lothe, Anders A. (1950). ''Målreisingssoga i Sogn og Fjordane.'' Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 524-525 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011050405016#525|nn}}. | ||
*Haugland, Kjell. (1985). ''Striden om skulespråket. Frå 1860-åra til 1902.'' Oslo: Samlaget, s. 106-108. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008060204054#107|nn}}. | |||
*Laberg, Jon, og Olav Hoprekstad. (1985). ''Balestrand. Ættesoge. Tjugum sokn til ca. 1900, Fjærland sokn til ca. 1900, Kvamsøy sokn til 1985.'' (Bd. 1). Balestrand: Balestrand kommune, s. 25-27. | |||
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Eirik_Olson_Bruhjell Omtale i NRK Sogn og Fjordane, Fylkesleksikon] | *[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Eirik_Olson_Bruhjell Omtale i NRK Sogn og Fjordane, Fylkesleksikon] | ||
*[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=24&id=628 Omtale i Allkunne] (av Per Halse) | *[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=24&id=628 Omtale i Allkunne] (av Per Halse) | ||
[[Kategori:Prester | ==Eksterne lenker== | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori: | * {{hbr1-1|pf01036877000130|E. O. Bruhjell}}. | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori: | {{DEFAULTSORT:Bruhjell, Eirik}} | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Sogndal kommune]] | |||
[[Kategori:Balestrand]] | |||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | |||
[[Kategori:For (Steinkjer)]] | |||
[[Kategori:Grimstad kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1853]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1941]] | |||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | |||
{{F2}} | |||
{{nn}} |