Eirik Olson Bruhjell: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(sett inn dårleg bilete)
 
(28 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Eirik Bruhjell.jpg|Eirik Bruhjell|thumb]]
<onlyinclude>{{thumb høyre|Eirik Bruhjell.jpg|Eirik Bruhjell}}
'''[[Eirik Olson Bruhjell]]''' (fødd 2. desember 1853 i [[Balestrand]], død 12. september 1941 i [[Fjære]]) var prest, målmann og ein av dei fyrste bondestudentane i [[Sogn]]. </onlyinclude>


'''[[Eirik Olson Bruhjell]]''' (fødd 2. desember 1853 i [[Forside:Balestrand kommune|Balestrand]], død 12. september 1941 i [[Fjære]]) var prest, målmann og ein av dei fyrste bondestudentane i Sogn.
==Oppvekst og utdanning==


==Oppvekst og utdanning==
<onlyinclude>Bruhjell kom frå husmannsplassen [[Bruhjellshagen]] under garden [[Bruhjell (Balestrand)|Bruhjell]] i Balestrand i [[Sogn og Fjordane]]. Foreldra var husmann og bygningsarbeidar Ola Hermundson Langeteig (1804-1873) og Sigrid Antonusdotter Dale (1804-1895). Eirik var den yngste av fem born, og to av syskena utvandra til Amerika.
Bruhjell kom frå husmannsplassen [[Bruhjellshagen]] under garden [[Bruhjell]] i [[Balestrand]] i [[Sogn og Fjordane]]. Foreldra var husmann og bygningsarbeidar Ola Hermundson Langeteig (1804-1873) og Sigrid Antonusdotter Dale (1804-1895). Eirik var den yngste av fem born, og to av syskena utvandra til Amerika.


Etter å ha gått allmugeskulen i Balestrand vart Eirik i 13-årsalderen teken inn i prestegarden til sokneprest [[Harald Ulrik Sverdrup]]. Der var han tenestegut og fekk privatundervisning av prestedottera Elisa til 15-årsalderen. Frå august 1870 til desember 1871 gjekk han [[Balestrand lærarskule]] som H.U. Sverdrup hadde skipa nokre år før.  
Etter å ha gått allmugeskulen i Balestrand vart Eirik i 13-årsalderen teken inn i prestegarden til sokneprest [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]]. Der var han tenestegut og fekk privatundervisning av prestedottera Elisa til 15-årsalderen. Frå august 1870 til desember 1871 gjekk han [[Balestrand lærerskole]] som H.U. Sverdrup hadde skipa nokre år før.</onlyinclude>


Deretter arbeidde han nokre år som lærar, i 1872 på [[Stord]], i 1873 i [[Brekke]] i Sogn og frå hausten 1873 til våren 1875 i [[Lindås]].  
Deretter arbeidde han nokre år som lærar, i 1872 på [[Stord]], i 1873 i [[Brekke kommune|Brekke]] i Sogn og frå hausten 1873 til våren 1875 i [[Lindås kommune|Lindås]].  


Han tok examen artium i 1877 etter å ha gått på privatskulen til teologen [[Erik Olsen (1816-1881)|Erik Olsen]] i [[Kvinnherad]]. Her gjekk han i lag med seinare kjende nynorskbrukande teologar som bondestudentane [[Bernt Støylen]] og [[Anders Hovden]]. Mange av elevane, m.a. Bruhjell, skal ha vorte rivne med av den pietistiske vekkingsbølgja som gjekk over Hardanger på denne tida.
Han tok examen artium i 1877 etter å ha gått på privatskulen til teologen [[Erik Olsen (1816-1881)|Erik Olsen]] i [[Kvinnherad]]. Her gjekk han i lag med seinare kjende nynorskbrukande teologar som bondestudentane [[Bernt Støylen]] og [[Anders Hovden]]. Mange av elevane, m.a. Bruhjell, skal ha vorte rivne med av den pietistiske vekkingsbølgja som gjekk over Hardanger på denne tida.


Den 16. desember 1881 tok han teologisk embetseksamen, og etter praktikum var han frå nyttår 1882 vikarierande styrar av amtsskulen i [[Ås]].
Den 16. desember 1881 tok han teologisk embetseksamen, og etter praktikum var han frå nyttår 1882 vikarierande styrar av amtsskulen i [[Ås kommune|Ås]].


==Sogndal folkehøgskule og målsaka==
==Sogndal folkehøgskule og målsaka==
Den 1. april 1882 vart så 29-åringen Bruhjell lærar ved [[Sogndal folkehøgskule]] under styraren [[Henrik Mohn Dahl]]. Her vart han til sommaren 1885. I Sogndal kom Bruhjell inn i det aktive målmiljøet ved skulen, og der er innsatsen for målreisinga i desse åra han seinare er mest kjend for.
Den 1. april 1882 vart så 29-åringen Bruhjell lærar ved [[Sogndal folkehøgskule]] under styraren [[Henrik Mohn Dahl]]. Her vart han til sommaren 1885. I Sogndal kom Bruhjell inn i det aktive målmiljøet ved skulen, og der er innsatsen for målreisinga i desse åra han seinare er mest kjend for.


Sommaren 1884 var Bruhjell ein av initiativtakarane til ein resolusjon som vart vedteken på eit amtslærarmøte i [[Vadheim]] i september. [[Vadheimsresolusjonen]] vart mønster for eit femtitals resolusjonar frå møte landet over som kravde auka rom for landsmålet i skule og offentleg styre. Denne kampanjen resulterte i det såkalla [[jamstellingsvedtaket]] i mai 1885 der landsmålet vart offisielt språk på line med det rådande dansk-norske bokspråket.
Sommaren 1884 var Bruhjell truleg ein av initiativtakarane til ein resolusjon som vart vedteken på eit amtslærarmøte i [[Vadheim]] i september. [[Vadheimresolusjonen]] vart mønster for eit femtitals resolusjonar frå møte landet over som kravde auka rom for landsmålet i skule og offentleg styre. Denne kampanjen resulterte i det såkalla [[jamstellingsvedtaket]] i mai 1885 der landsmålet vart offisielt språk på line med det rådande dansk-norske bokspråket.


Hausten 1884 søkte den leiande nynorskorganisasjonen [[Det norske Samlaget]] om eit stipend på 3000 kr slik at Bruhjell kunne reise omkring og informere om målsaka. Sverdrup-regjeringa og kyrkjestatsråd [[Elias Blix]] innstilte på å løyve 2500 kr til tiltaket, men stortingsfleirtalet sa nei våren 1885 etter ein lengre diskusjon. Saka var ei av fleire målsaker i Stortinget på same tida som jamstillingsvedtaket.
Hausten 1884 søkte den leiande nynorskorganisasjonen [[Det norske Samlaget]] om eit stipend på 3000 kr slik at Bruhjell kunne reise omkring og informere om målsaka. Sverdrup-regjeringa og kyrkjestatsråd [[Elias Blix]] innstilte på å løyve 2500 kr til tiltaket, men stortingsfleirtalet sa nei våren 1885 etter ein lengre diskusjon. Saka var ei av fleire målsaker i Stortinget på same tida som jamstillingsvedtaket.
Linje 29: Linje 29:


==Familie==
==Familie==
Familien til presten H.U. Sverdrup hadde teke seg av Bruhjell i oppveksten og hjelpt han fram, og Bruhjell gifte seg med Sverdrups dotter Karoline Metella (1857-1922). Dei gifte seg i Balestrand 27. august 1889, ei veke etter at han hadde fått kapellaniet i Kinn. Bruhjell vart dermed svoger med den mektige Moderate Venstre-politikaren [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]], som i 1871 hadde skipa Sogndal folkehøgskule.
Familien til presten [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|H.U. Sverdrup]] hadde teke seg av Bruhjell i oppveksten og hjelpt han fram, og Bruhjell gifte seg med Sverdrups dotter Karoline Metella (1857-1922). Dei gifte seg i Balestrand 27. august 1889, ei veke etter at han hadde fått kapellaniet i Kinn. Bruhjell vart dermed svoger med den mektige Moderate Venstre-politikaren [[Jakob Liv Rosted Sverdrup]], som i 1871 hadde skipa Sogndal folkehøgskule.


Eirik og Karoline fekk borna:
Eirik og Karoline fekk borna:
*Olaf Bruhjell (f. 1890)
*Olaf Bruhjell (1890-1980)
*Gunhild Bruhjell (f. 1891)
*Gunhild Bruhjell (f. 1891)
*Sigrid Bruhjell (1893-1893)
*Sigrid Bruhjell (1893-1893)
*Sigrid Karoline Bruhjel (f. 1894)
*Sigrid Karoline Bruhjell (f. 1894)
*Harald Bruhjel (f. 1897)
*Harald Ulrik Bruhjell (1897-1917)
*Alv Bruhjell (f. 1901)
*Alv Bruhjell (1901-1924)
 
{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}}


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*Dåp: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8378&idx_id=8378&uid=ny&idx_side=-31 Sogn og Fjordane fylke, Balestrand, Ministerialbok nr. A 2 (1844-1866), Fødde og døypte 1854, side 26.]
*Dåp: [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8378&idx_id=8378&uid=ny&idx_side=-31 Sogn og Fjordane fylke, Balestrand, Ministerialbok nr. A 2 (1844-1866), Fødde og døypte 1854, side 26.]
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f61418&gardpostnr=18&personpostnr=110&merk=110#ovre Folketeljinga 1865 for Balestrand] (Digitalarkivet)
*{{folketelling|pf01038254000148|Erik Olssen|1865|Balestrand prestegjeld}}.
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f01734&gardpostnr=390&personpostnr=2092&merk=2092#ovre Folketeljinga 1900 for Stod] (Digitalarkivet)
*{{folketelling|pf01037487002092|E O Bruhjell|1900|Stod herred}}.
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036877000130 Folketeljinga 1910 for Stod]
*{{folketelling|pf01036877000130|E. O. Bruhjell|1910|Stod herred}}.
*Lampe, Johan Fredrik. (1896). ''Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger.'' (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer, s. 153. ([http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=618&storleik digital utgåve, Digitalarkivet])  
*Lampe, Johan Fredrik. (1896). ''Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen. Biografiske efterretninger.'' (Bd. 2). Kristiania: Cammermeyer, s. 153. ([http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=lampe&sideid=618&storleik digital utgåve, Digitalarkivet])  
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=teolog4&sideid=308 Gunnar Johannessen Stendal: Norske teologer] (Digitalarkivet)
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=teolog4&sideid=308 Gunnar Johannessen Stendal: Norske teologer] (Digitalarkivet)
*Lavik, Johannes. (1919). ''Andreas Lavik. En biografisk skisse.'' Bergen: Lunde, s. 26. ([http://www.nb.no/nbsok/nb/23126d677c36a13a74e3d5f422572d91?index=15#31 Digital utgåve, NBdigital])
*Lavik, Johannes. (1919). ''Andreas Lavik. En biografisk skisse.'' Bergen: Lunde, s. 26. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008040700048#31|nn}}.
*Finne-Grønn, S. H. (1923). ''Slegten Sverdrup. Kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter.'' Christiania, s. 91-92. ([http://www.nb.no/nbsok/nb/75b4ea84390797e2502f3f0b3b280516?index=7#95 Digital utgåve, NBdigital])
*Finne-Grønn, S. H. (1923). ''Slegten Sverdrup. Kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter.'' Christiania, s. 91-92. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011092108061#95|nn}}.
*Aure, Anton. (1924). ''Prestar som talar nynorsk. Stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja.'' Risør: Erik Gunleikson, s. 59-60. ([http://www.nb.no/nbsok/nb/3c5aedce168ecb6fbf8ec8d75576ad13?index=6#67 Digital utgåve, NBdigital])
*Aure, Anton. (1924). ''Prestar som talar nynorsk. Stutte livssogor med ei innleiding um norsk maal i kyrkja.'' Risør: Erik Gunleikson, s. 59-60. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012072708126#67|nn}}.
*Lothe, Anders A. (1950). ''Målreisingssoga i Sogn og Fjordane.'' Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 524-525 ([http://www.nb.no/nbsok/nb/d3c398419f380a360a90abd3aa5f28d1?index=5#525 Digital utgåve, NBdigital])
*Lothe, Anders A. (1950). ''Målreisingssoga i Sogn og Fjordane.'' Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 524-525 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011050405016#525|nn}}.
*Haugland, Kjell. (1985). ''Striden om skulespråket. Frå 1860-åra til 1902.'' Oslo: Samlaget, s. 106-108. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008060204054#107|nn}}.
*Laberg, Jon, og Olav Hoprekstad. (1985). ''Balestrand. Ættesoge. Tjugum sokn til ca. 1900, Fjærland sokn til ca. 1900, Kvamsøy sokn til 1985.'' (Bd. 1). Balestrand: Balestrand kommune, s. 25-27.
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Eirik_Olson_Bruhjell Omtale i NRK Sogn og Fjordane, Fylkesleksikon]
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Eirik_Olson_Bruhjell Omtale i NRK Sogn og Fjordane, Fylkesleksikon]
*[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=24&id=628 Omtale i Allkunne] (av Per Halse)
*[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=24&id=628 Omtale i Allkunne] (av Per Halse)
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036877000130|E. O. Bruhjell}}.


{{DEFAULTSORT:Bruhjell, Eirik}}
{{DEFAULTSORT:Bruhjell, Eirik}}


[[Kategori:Prester i Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prester i Aust-Agder]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester i Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Sogndal kommune]]
[[Kategori:Prester i Troms]]
[[Kategori:Balestrand]]
[[Kategori:Personer fra Balestrand kommune]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]
[[Kategori:For (Steinkjer)]]
[[Kategori:Personer fra Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1853]]
[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
{{F2}}
{{nn}}
Skribenter
18 139

redigeringer

Navigasjonsmeny