Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Opprettet) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
På dette tidspunktet var det stiftet mange nye skytterlag. Etter hvert som unionsstriden tilspisset seg, fikk nemlig skyttersaken stadig større oppslutning. Opprinnelig hadde skytterlagene rundt om i landet vært tilsluttet "[[Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug]]", som hadde en konservativ og unionstro ledelse. Fra og med høsten [[1881]] brøt imidlertid stadig flere lag ut og dannet "[[Folkebevæpningssamlag]]", som engasjerte seg sterkt på Venstres side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig. | På dette tidspunktet var det stiftet mange nye skytterlag. Etter hvert som unionsstriden tilspisset seg, fikk nemlig skyttersaken stadig større oppslutning. Opprinnelig hadde skytterlagene rundt om i landet vært tilsluttet "[[Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug]]", som hadde en konservativ og unionstro ledelse. Fra og med høsten [[1881]] brøt imidlertid stadig flere lag ut og dannet "[[Folkebevæpningssamlag]]", som engasjerte seg sterkt på Venstres side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig. | ||
I Buskerud var det Eker skytterlag som gikk i spissen for denne utviklingen. På en ekstraordinær generalforsamling i november 1881 ble det enstemmig vedtatt å invitere de andre skytterlagene i distriktet til å være med og danne "[[Buskerud Amts Folkebevæpningssamlag]]". Det skjedde i januar 1882, og den første formannen ble lensmannen i [[Haug|Haug lensmannsdistrikt]], [[Hans Andreas Andersen]]. En annen av drivkreftene bak Folkebevæpningen i Buskerud var underoffiser og gårdbruker [[Ole Nilsen Fossum]], som seinere ble ordfører på [[Øvre Eiker]] og dessuten stortingsmann. | I Buskerud var det Eker skytterlag som gikk i spissen for denne utviklingen. På en ekstraordinær generalforsamling i november 1881 ble det enstemmig vedtatt å invitere de andre skytterlagene i distriktet til å være med og danne "[[Buskerud Amts Folkebevæpningssamlag]]". Det skjedde i januar 1882, og den første formannen ble lensmannen i [[Haug|Haug lensmannsdistrikt]], [[Hans Andreas Andersen]]. En annen av drivkreftene bak Folkebevæpningen i Buskerud var underoffiser og gårdbruker [[Ole Nilsen Fossum]], som seinere ble ordfører på [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]] og dessuten stortingsmann. | ||
I [[1884]] arrangerte denne Folkebevæpningen et folkemøte i Hokksund med temaet "Skyttersak og politikk", der alle skyttere ble oppfordret alle skyttere til å gripe til riflen for å forsvare friheten, fedrelandet og folkesuvereniteten. Heldigvis ble unionsstriden løst gjennom politikk og diplomati, og det ble ikke nødvendig for medlemmene av Eker Skytterlag å "gripe til riflen" mot svensker og unionstilhengere. I [[1893]] gikk Folkebevæpningen og Centralforeningen sammen og stiftet "[[Det frivillige norske skyttervesen]]". | I [[1884]] arrangerte denne Folkebevæpningen et folkemøte i Hokksund med temaet "Skyttersak og politikk", der alle skyttere ble oppfordret alle skyttere til å gripe til riflen for å forsvare friheten, fedrelandet og folkesuvereniteten. Heldigvis ble unionsstriden løst gjennom politikk og diplomati, og det ble ikke nødvendig for medlemmene av Eker Skytterlag å "gripe til riflen" mot svensker og unionstilhengere. I [[1893]] gikk Folkebevæpningen og Centralforeningen sammen og stiftet "[[Det frivillige norske skyttervesen]]". | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Øvre Eiker]] | [[Kategori:Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Skytterlag]] | [[Kategori:Skytterlag]] | ||
[[Kategori:Lag og foreninger]] | [[Kategori:Lag og foreninger]] | ||