Eker Skytterlag
.jpg)
Eker Skytterlag er et skytterlag på Øvre Eiker. Det ble stiftet i 1859, og initiativtakerne var børsemaker Hans Larsen fra Drammen og den unge innvandreren Otto Arnemann. Han var født i 1836 i Altona i Holstein, like ved Hamburg, men etablerte seg som ung mann som trelasthandler i Drammensdistriktet og ble eier av gården Hoensbruket, også kalt Mellom-Hoen, med sagbruk. Han er også kjent for å ha startet Drammens første dampsag, i 1860. For øvrig var medlemmene lokale gårdbrukere og håndverkere. Blant de første medlemmene nevnes Hans Paulsen Ullern, Paul Paulsen Ullern, Tore Sem, G. Reiff, Erik Sjursen Kolbrek, Fr. Falch, Christian Ihlen, Hans Ihlen, Laurits Berg, Hans Braathen, Petter Braathen og Severin Braathen.
De første årene
Skytterlaget kunne bygge videre på gamle tradisjoner, i og med at Det Egerske Kompani hadde fast ekserserplass på Lerbergmoen. Dette ble skytterlagets første øvelsesplass, der det ble satt opp en bane på 100 alen (cirka 63 meter). Blinken var malt på enenkel trelem.
Laget var mye på flyttefot de første årene. Skytterhuset, som først ble satt opp på Lerbergmoen, var bygd opp av løse lemmer og ble flyttet med, først til Ullern, så til Langerud, videre til Hobbelstad, til Sem og tilbake til Hobbelstad igjen.
Banen på Skytterhaugen
Under en fest, det skal ha vært omkring 1870, ble skytterne så høyrøstet at de forstyrret nattesøvnen til eieren av Søndre Hobbelstad, som ba dem om å forsvinne straks. De gikk da over til nabogården (historien sier ikke noe om at de hadde med seg geværene) og fikk tillatelse til å flytte skytterhuset til hans eiendom. Huset ble så flyttet i løpet av natten og bygd opp igjen på Oseberg, i åsen like nord for Hobbelstadgårdene. Dette ble Skytterlagets tilholdssted i mange år, og stedet ble også kjent under navnet Skytterhaugen.
I 1878 bygde foreningen et bedre og mer permanent hus på Skytterhaugen. Det ble ansatt fast banesjef, "Nils Snekker" (Nils Olsen Strygen) fra Hokksund, og fra 1886 fikk han assistanse av tre underanvisere. På begynnelsen av 1900-tallet kom det skiveanvisere som erstatning for de gamle blinkene, som var malt på trelemmer. Mellom 1904 og 1909 kom det også telefonforbindelse mellom skytterhuset og anviserne. Foreningen hadde nå en rekke baner med ulike hold - 200, 400, 600 og 800 meter.
Skytterlaget og unionsstriden
Eker var det første skytterlaget som ble stiftet i Buskerud. Det skal ha vært 14 medlemmer ved starten, men på slutten av 1870-tallet skal medlemstallet ha vært oppe i over 100.
På dette tidspunktet var det stiftet mange nye skytterlag. Etter hvert som unionsstriden tilspisset seg, fikk nemlig skyttersaken stadig større oppslutning. Opprinnelig hadde skytterlagene rundt om i landet vært tilsluttet "Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug", som hadde en konservativ og unionstro ledelse. Fra og med høsten 1881 brøt imidlertid stadig flere lag ut og dannet "Folkebevæpningssamlag", som engasjerte seg sterkt på Venstres side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.
I Buskerud var det Eker skytterlag som gikk i spissen for denne utviklingen. På en ekstraordinær generalforsamling i november 1881 ble det enstemmig vedtatt å invitere de andre skytterlagene i distriktet til å være med og danne "Buskerud Amts Folkebevæpningssamlag". Det skjedde i januar 1882, og den første formannen ble lensmannen i Haug lensmannsdistrikt, Hans Andreas Andersen. En annen av drivkreftene bak Folkebevæpningen i Buskerud var underoffiser og gårdbruker Ole Nilsen Fossum, som seinere ble ordfører på Øvre Eiker og dessuten stortingsmann.
I 1884 arrangerte denne Folkebevæpningen et folkemøte i Hokksund med temaet "Skyttersak og politikk", der alle skyttere ble oppfordret til å gripe til riflen for å forsvare friheten, fedrelandet og folkesuvereniteten. Heldigvis ble unionsstriden løst gjennom politikk og diplomati, og det ble ikke nødvendig for medlemmene av Eker Skytterlag å "gripe til riflen" mot svensker og unionstilhengere. I 1893 gikk Folkebevæpningen og Centralforeningen sammen og stiftet "Det frivillige norske skyttervesen".
Mellomkrigstida
Etter at virksomheten nærmest lå nede på grunn av ammunisjonsmangel under 1.verdenskrig, var det igjen stor aktivitet i mellomkrigstida. Laget arrangerte to premieskytinger årlig, samt flere store stevner, blant annet i forbindelse med jubileumsstevnene i 1929, 1934 og 1939. Det var planer om å bygge nytt skytterhus, men byggeplanene ble stanset ved utbruddet av 2.verdenskrig.
Under krigen lå aktiviteten helt nede, da det var generelt forbud mot å inneha våpen. Etter krigen ble det gjennomført en omfattende istandsetting av sskytterbanen, og byggeplanene tatt fram igjen. Det nye klubbhuset sto ferdig i 1947, på samme sted som det gamle.
Etterkrigstida
Perioden 1959-1970
På landsskytterstevnet 1959 vant Bjørn Kirsch, Eker, felthurtigskytingen i juniorklassen med 10,2 sek. Arrangør av landsskytterstevnet dette året var Fiskum Skytterlag og Kongsberg Skytterlag. Rolf Kirsch, Eker, er den yngste deltager som noen gang har representert Numedal på 6-kanten og han skjøt meget godt og Nationens Landsskyting arrangeres for første gang.
I 1962 ble lagets terrengskyting ble arrangert på Ullern gård. På samlagets vinterstevne overrasket Eker stort, vant skiskytingen og fikk napp i en flott vandrepokal. Laget var representert ved Asbjørn Holte, Bjarne Henriksen og Hans K. Sønju. I feltskytingen vant også Eker vandrepokalen. Rolf Kirsch ble nr. 2 individuelt. Eker – Fiskum konkurransen arrangeres for 32 gang.
I 1968 arrangerer Eker Skytterlag skiskyting på Burud.
I 1969 ble Ståle Hansen, Eker, yngre junior, norgesmester i skifeltskyting og nr. 3 i norgesmesterskapet for skiskyting. Han blir også samlangsmester i skiskyting. På skytterhaugen ligger 200 meters holdet nede og har ikke vært brukt de siste 3 år. Terrengskytingen ble arrangert hos Ole Næss på Burud.
Perioden 1971-1980
I 1973 kom Erik Smedsrud, Eker, med i kongelaget på landsskytterstevnet og Olav Kruke får lagets fortjenestemedalje.
I 1974 arrangeres det jubileumsstevne i anledning av at laget er 115 år. God omtale i avisene etterpå.
I 1978 arrangeres landsskytterstevnet i Trondheim og en av våre deltagere døper plassen for Juger-plassen. Laget tegner 5 andeler i Varlo Grendehus, får rett til 1 person i representantskapet og rett til å leie.
I 1980 arrangeres Eker – Fiskum konkurransen for 50 gang, begge lag har nå 25 seirer hver. Fest etterpå. Den 21. august 1980 får laget tillatelse til skytebane på Myhre-Spiten.
Perioden 1981-1990
I 1884 blir Erik Smedsrud, Eker, samlagsmester for 4. gang på bane. Det er siste året skiskytterne sortere under Det Frivillige Skyttervesen. Det ble startet eget skiskytterforbund tilsluttet Norges Idrettsforbund.
Den 31. august 1986 er en gledens dag. Denne dato tas den nye banen i Myhre-Spiten i bruk. Klubbmesterskapet ble arrangert denne dagen.
I 1987 skjøt Erik Smedsrud, Eker, 30 treff på felten under landsskytterstevnet i Steinkjær.
I 1988 går standplassen ned for telling på grunn av tung snø.
Den 18. august 1990 var det offisiel baneåpning på Myhre-Spiten. Fyldig referat i styreprotokollen og lokalavisene DT&BB og Fremtiden.
Perioden 1991-1997
I 1991 velges Espen Bekkevold til formann. Han blir lagets formann sammenhengende helt til 2008.
I 1992 arrangeres det åpent stevne igjen, forrige gang var 1983.
Den 13. august 1993 fylte Olav Kruke 90 år. Dette ble markert under dugleiksmerkeskytingen den 10. august. Olav Kruke utnevnes til æresmedlem. Gustav Bråthen foreslår at den gamle fanen henges opp på rådhuset.
Olav Kruke dør den 19. oktober 1994, 91 år gammel og minnes med 1 minutts stillhet på årsmøtet. Han er den som har betydd mest for laget i nyere tid og antageligvis også siden stiftelsen.
Ekstraordinært årsmøte den 6. juni 1995. Det gjøres vedtak om å kjøpe 1 elektronisk skive og Søndre Modum Skytterlag skal kjøpe 2 stk.
Viken I bane arrangeres på Eker Skytterlags bane den 6. til 8. juni 1997. Arrangører er Eker Skytterlag og Søndre Modum Skytterlag. Ola Tore Dokken skyter 349 poeng. Det er tangering av norgesrekorden og ny rekord i samlags-, landsdels- og landsskytterstevne sammenheng. En nier ble det, første skuddet stående i grunnlaget.
Flyttingen til Myrespiten
Banen på Skytterhaugen var i bruk fram til 1980-tallet. Det var mest for jegerskyting på 100 meter. Laget hadde i en periode ikke 300 meter og leide da bane på Fiskum i noen år, før det nye anlegget ved Myrespiten sto ferdig. Der har Eker Skytterlag egen bane, men deler skytterhuset med Buskeruds Jæger & Fiskerforening.
Kilder:
- Berglia, Knut: Eker Skytterlag 1859-1959
- Muntlige opplysninger fra Narve Klægstad