Eker len: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Eker len]]''' ble opprettet av [[Margrete I|dronning Margrete]], som den [[6. mars]] [[1388]] ga adelsmannen [[Bengt Nikolasson]] en forlening som besto av [[Eiker]], [[Modum]] og [[Tverrdalene]] samt [[skipstollen]] og [[kongskjøpet]] ved [[Kobbervik]]. Lenet ble gitt som pant for gjeld som kronen hadde til Bengt, og han fikk rett til alle kronens inntekter i området, både den årvisse [[leidangsskatt|leidangsskatten]] og [[bot|bøter]] som [[tegngjeld]] og [[fredkjøp]]. Den eneste innskrenkningen i lensherrens rettigheter, var at han ikke kunne dømme i [[ubotamål]].  

 

Den tredje og siste lensinnehaveren som nevnes i denne perioden er [[Gaute Toraldesson Kane]], som i [[1446]] og [[1448]] nevnes som «[[sysselmann]]» på Eiker. Det er uklart om han hadde noen slektsmessig tilknytning til Bengt og Torgaut. Muligens har han hatt omtrent samme funksjon som forgjengerne, men dette er usikkert. Det er også uklart om Gaute hadde det samme embetsområdet, eller om det bare omfattet selve Eiker.   

Etter [[1448]] kjenner en ikke flere som er omtalt som lensherre eller sysselmann på Eiker, men først fra [[1525]] vet en med sikkerhet at Eiker var underlagt [[Akershus len|Akershus slottslen]].

I [[1603]] ble Eker på nytt opprettet som eget len av kong [[Christian IV]]. Bakgrunnen for dette var driften av det [[Egerske bergverk]] og anleggelsen av [[smeltehytte]] i [[Vestfossen]] i [[1602]]. Oppsynsmannen ved dette bergverket, [[Lorens von Hadelen]], ble utnevnt til lensherre, og [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] ble igjen lensherreresidens, etter at den i mer enn 60 år hadde vært i privat eie.

Også etterfølgeren Klaus von Ahnen|Claus von Ahnen hadde ansvar for bergverksdriften i distriktet, og de to neste lensherrene, [[Hartvig Huitfeldt]] og [[Ove Gedde]], spilte en viktig rolle i oppbyggingen av [[Kongsberg sølvverk]]. De var også lensherrer i Nummedal og Sandsvær, og funksjonene som lensherre ble kombinert med sentrale funksjoner i forhold til sølvverket. Samtidig hadde de ansvar for driften av [[Semssagene]] ved Vestfossen og for organisering av fløtingen i [[Drammensvassdraget]], og de drev trelasthandel i stort omfang.

Etter Ove Geddes tid var Eker len ikke i særlig grad knyttet til bergverksdriften. Derimot var lensherrene på 1640-tallet fortsatt sterkt knyttet til trelastnæringen, spesielt brødrene [[Niels Lange]] og [[Hans Lange]], som begge var eiere av [[Fossesholm-godset]].

Hannibal Sehesteds korte tid som lensherre, fra 1648 til 1652, ble en periode med store omveltninger på Eiker. Sehested, som samtidig var stattholder og lensherre i Akerhus, gjorde [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] til sentrum i en privat godssamling som omfattet de fleste av gårdene på Eiker. Ved hans fall i 1652 tilfalt dette godset kronen.

Ved den nye administrative inndelingen av Norge etter innføringen av [[eneveldet]] i [[1660]], der [[amt]] erstattet [[len]], ble Eiker innlemmet i den nyopprettede [[Buskerud amt]].

| [[Gaute Toraldesson Kane]]

| [[Hartvig Huitfeldt]]

| [[Ove Gedde]]

| [[Niels Lange]]

| [[Willum Mechlenburg]]

* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), sidene 87 og 108-115

 

 

[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]